Nordmenn sier at de har høy tillit til nyhetsmediene. Det er interessant, men det besvarer ikke spørsmålet om hvor pålitelige mediene faktisk er.
En tillitsmåling undersøker først og fremst hva publikum mener. Den måler ikke hvor ofte journalistikken inneholder feil, om viktige opplysninger blir utelatt eller om dekningen systematisk heller i én retning.
Skal vi undersøke om man kan stole på norske medier, må vi derfor først bestemme hva det er vi forventer at mediene skal være til å stole på.
Kort forklart
Norge har høy medietillit i internasjonal sammenheng. I Reuters Institutes måling for 2026 svarer 53 prosent at de mener man kan stole på de fleste nyheter mesteparten av tiden. Kilde 1
Men dette er et mål på publikums tillit, ikke en test av journalistikkens faktiske pålitelighet. Skal det siste undersøkes, må egenskaper som faktanøyaktighet, utvalg, kontekst og skjevhet vurderes mer direkte.
To høye tall som måler forskjellige ting
Reuters Institutes Digital News Report 2026 måler generell tillit til nyheter gjennom utsagnet «I think you can trust most news most of the time». I Norge er 53 prosent enige. Gjennomsnittet på tvers av de 48 markedene i undersøkelsen er 37 prosent. Kilde 1 Kilde 2
Medietilsynet kommer til et høyere norsk tall. I en undersøkelse gjennomført av Kantar Media høsten 2025 svarte 67 prosent at de hadde ganske eller svært høy tillit på spørsmålet «Alt i alt, hvor høy tillit har du til norske nyhetsmedier?». 11 prosent oppga lav tillit. Undersøkelsen hadde 1 117 respondenter. Kilde 3
- Reuters Institute · 2026«Stoler på de fleste nyheter mesteparten av tiden»Eget spørsmål og egne svaralternativer
- 53 %
- Medietilsynet / Kantar · 2025«Ganske eller svært høy tillit til norske nyhetsmedier»Eget spørsmål og egne svaralternativer
- 67 %
Tallene er ikke konkurrerende. Spørsmålene er forskjellige, svaralternativene er forskjellige, og undersøkelsene er gjennomført etter forskjellige opplegg.
Det illustrerer samtidig noe mer grunnleggende: «medietillit» er ikke en størrelse som kan leses av direkte på samme måte som arbeidsledighet eller temperatur.
Tillit er en vurdering, ikke en kvalitetstest
Reuters Institute er tydelig på denne begrensningen. Tillitstallene er aggregater av respondentenes personlige vurderinger, ikke en objektiv bedømmelse av hvor pålitelige de underliggende mediene er. Kilde 1
Skillet er enkelt, men viktig.
En person kan ha høy tillit til en nyhetskilde som ofte tar feil. En annen kan ha lav tillit til en kilde som stort sett gjengir fakta korrekt. En meningsmåling kan måle begge reaksjonene, men kan ikke alene avgjøre hvem som har best grunnlag for vurderingen.
Det betyr ikke at medietillit er uviktig. Tillit sier noe om forholdet mellom publikum og journalistikken. Men den kan ikke brukes som dokumentasjon på at journalistikken er god – eller dårlig.
Hva mener vi når vi sier at vi stoler på mediene?
Problemet blir enda tydeligere når forskere lar folk selv forklare hva de legger i ordet.
En norsk studie analyserte rundt 1 500 skriftlige svar på et åpent spørsmål om tillit til nyhetsmedier. Forskerne grupperte svarene i fire temaer: sannferdighet, grundighet og profesjonalitet, bias, og uavhengighet og objektivitet. Forskerne understreker at dette er deres kategorisering av svarene, ikke fire ferdige objektive mål på mediekvalitet. Kilde 4
Dermed kan to personer svare forskjellig på et spørsmål om «tillit» selv om de vurderer forskjellige egenskaper ved journalistikken.
Forskningen har forsøkt å dele det brede tillitsspørsmålet opp i mer konkrete dimensjoner. Den norske studien av publikums egne beskrivelser fant fire hovedtemaer: sannferdighet, grundighet og profesjonalitet, bias, og uavhengighet og objektivitet. Kilde 4 En annen etablert modell tar utgangspunkt i at journalistikk nødvendigvis innebærer utvalg. Den skiller mellom tillit til: Modellen innebærer at et medium kan vurderes forskjellig langs disse dimensjonene. Høy faktanøyaktighet betyr for eksempel ikke automatisk at utvalget av saker eller fakta er representativt. Kilde 5 Det er dette skillet resten av denne serien bygger på: «tillit» behandles ikke som én samlet karakter, men som flere egenskaper som så langt som mulig må undersøkes hver for seg.
Bakgrunn
Hva kan «stole på mediene» bety?
«Norske medier» er heller ikke én kilde
Også hvem vi spør om, har betydning.
I Medietilsynets måling fra 2025 oppga 77 prosent ganske eller svært høy tillit til NRK. For Aftenposten og lokal- og regionaviser var tallet 63 prosent, TV 2 58 prosent, VG 46 prosent og Dagbladet 24 prosent. Kilde 3
Disse tallene dokumenterer ikke at NRK er mer korrekt enn Dagbladet. De viser at publikums vurderinger varierer betydelig mellom medier.
Forskningsgjennomganger av medietillit peker på det samme måleproblemet: Resultatet avhenger blant annet av om man spør om nyhetsmediene generelt, bestemte mediehus eller mer konkrete sider ved journalistikken. Kilde 5
I tillegg rommer ett mediehus mange forskjellige produkter. En kort nyhetsmelding, en kommentar, en gravejournalistisk sak og en direktesendt nyhetssending produseres på ulike måter og har forskjellige formål. En samlet vurdering av «norske medier» vil nødvendigvis skjule slike forskjeller.
Det er dette som må undersøkes
Vi kan dermed slå fast noe om publikums forhold til journalistikken: Nordmenn har høy tillit til nyheter sammenlignet med mange andre land.
Det vi ennå ikke har slått fast, er om tilliten er fortjent.
Det krever andre undersøkelser enn meningsmålinger. Vi må blant annet se på hvor ofte journalistikken inneholder faktiske feil, hvordan tall og forskning gjengis, om utvalg og manglende kontekst kan gi systematisk skjeve inntrykk, og om bestemte politiske eller andre perspektiver får uforholdsmessig gjennomslag.
Og det er det Bastant har tenkt til å gjøre.