Det finnes ikke én kurve som viser «kriminaliteten i Norge». Tyverier kan falle samtidig som vold øker. Flere anmeldelser kan bety at flere lovbrudd skjer, at flere blir anmeldt – eller begge deler.
Ser vi over mer enn 20 år, er likevel ett trekk tydelig: Politiet registrerer færre lovbrudd per innbygger enn tidlig på 2000-tallet. Men nedgangen har stoppet, og siden pandemiårene har tallet igjen steget. Samtidig har sammensetningen av kriminaliteten endret seg betydelig.
Kort forklart
Den store langsiktige endringen er at tyverier har blitt langt sjeldnere. Det trekker den samlede registrerte kriminaliteten kraftig ned. Samtidig har vold økt fra de lave nivåene på deler av 2010-tallet, ungdomskriminaliteten har steget fra bunnpunktet rundt 2015, og seksuallovbrudd har fått langt større plass i rettssystemet. kilde 1 kilde 3 kilde 5 kilde 8
Ingen av disse kurvene er en fulltelling av hvor mange lovbrudd som faktisk begås.
Vis tallene
| År | Alle lovbrudd |
|---|---|
| 2003 | 92,4 |
| 2004 | 89 |
| 2005 | 85,6 |
| 2006 | 86,3 |
| 2007 | 85,1 |
| 2008 | 81,5 |
| 2009 | 82,8 |
| 2010 | 81,1 |
| 2011 | 77,2 |
| 2012 | 79 |
| 2013 | 76,9 |
| 2014 | 72,8 |
| 2015 | 68 |
| 2016 | 64,5 |
| 2017 | 60,6 |
| 2018 | 60 |
| 2019 | 58,2 |
| 2020 | 56 |
| 2021 | 51,7 |
| 2022 | 56,1 |
| 2023 | 59,8 |
| 2024 | 61,5 |
| 2025 | 62,3 |
Kilde: SSB · tabell 08484
Anmeldte lovbrudd er ikke en fulltelling av faktisk kriminalitet. Ny straffelov i 2015 påvirker særlig underkategoriene; her vises alle lovbrudd samlet.
Tyveriet forandret kriminalitetsbildet
I 2025 registrerte politiet og påtalemyndigheten rundt 348 500 anmeldte lovbrudd. Det tilsvarte 62,3 per 1 000 innbyggere. Nivået har økt siden pandemiåret 2021, men er fortsatt klart lavere enn tidlig på 2000-tallet. kilde 1
Den viktigste forklaringen ligger i tyveriene.
Tidlig på 2000-tallet utgjorde tyverier en svært stor del av all registrert kriminalitet. Siden falt blant annet bilrelaterte tyverier og tyverier fra bolig kraftig. SSB viser at antallet personofre for anmeldte tyverier falt markant fra 2004 og framover. Offerundersøkelsene viser den samme hovedretningen. kilde 2
Tyveriene har økt igjen etter pandemien, men de dominerer ikke kriminalitetsstatistikken slik de gjorde tidligere. I 2025 utgjorde eiendomstyverier omtrent en tredel av alle anmeldte lovbrudd. kilde 1
Samtidig har bedrageri fått større betydning. I 2025 ble det anmeldt 31 692 bedragerier, 7,5 prosent flere enn året før. Her viser statistikken også hvor vanskelig det er å skille kriminalitetsutvikling fra registreringsutvikling: Fra slutten av august 2025 kunne bedrageri anmeldes digitalt, og Politidirektoratet sier at løsningen bidro sterkt til økningen i anmeldelser. kilde 8
Eiendomstyverier
Vis tallene
| År | Eiendomstyverier |
|---|---|
| 2003 | 41,8 |
| 2004 | 39,6 |
| 2005 | 36,5 |
| 2006 | 34,9 |
| 2007 | 33,3 |
| 2008 | 32 |
| 2009 | 33,5 |
| 2010 | 31,3 |
| 2011 | 30,3 |
| 2012 | 31,3 |
| 2013 | 29,1 |
| 2014 | 26 |
| 2015 | 22,4 |
| 2016 | 20,2 |
| 2017 | 18 |
| 2018 | 17,5 |
| 2019 | 17,8 |
| 2020 | 16,2 |
| 2021 | 14,7 |
| 2022 | 18,4 |
| 2023 | 20,3 |
| 2024 | 21,1 |
| 2025 | 20,8 |
Bedragerier
Vis tallene
| År | Bedragerier |
|---|---|
| 2003 | 19 972 |
| 2004 | 12 254 |
| 2005 | 12 838 |
| 2006 | 14 389 |
| 2007 | 13 527 |
| 2008 | 13 464 |
| 2009 | 16 529 |
| 2010 | 14 063 |
| 2011 | 13 234 |
| 2012 | 14 219 |
| 2013 | 14 498 |
| 2014 | 14 265 |
| 2015 | 17 522 |
| 2016 | 21 361 |
| 2017 | 19 875 |
| 2018 | 22 532 |
| 2019 | 21 032 |
| 2020 | 18 998 |
| 2021 | 18 928 |
| 2022 | 23 048 |
| 2023 | 25 986 |
| 2024 | 29 484 |
| 2025 | 31 692 |
Kilde: SSB · tabell 08484 · SSB · registreringsendringer
Fra slutten av august 2025 kunne privatpersoner anmelde bedrageri digitalt. Det påvirker sluttpunktet. SSB har omklassifisert eldre lovbrudd; ny straffelov i 2015 påvirker sammenlignbarheten.
Vold gikk ned – og så opp igjen
For vold er utviklingen mindre entydig.
Offerundersøkelsene er nyttige fordi de også fanger opp hendelser som aldri blir anmeldt. I 2023 oppga 5,4 prosent av befolkningen over 16 år at de hadde vært utsatt for vold eller trusler det siste året. Det var høyere enn i perioden 2012–2018, da utsattheten var historisk lav. kilde 3
Men nivået i 2023 var omtrent på linje med flere av undersøkelsene fra 1987 til 2007. Den lengre tidsserien gir derfor et annet bilde enn en sammenligning bare med 2010-tallet: Vold og trusler har økt fra bunnårene, men 2023 skiller seg ikke tydelig ut som et historisk toppnivå. kilde 3
Anmeldelsesstatistikken viser samtidig flere registrerte voldsofre de siste årene. De to målene trenger ikke bevege seg helt likt, fordi bare en del av volden befolkningen rapporterer i spørreundersøkelser, kommer til politiets kjennskap. kilde 1 kilde 2
Drap gir et mål på den aller mest alvorlige volden og har mindre mørketall enn de fleste andre kriminalitetstyper. Kripos' lange serie viser store svingninger fra år til år, men ingen tilsvarende langsiktig kraftig vekst. I 2025 ble 19 personer drept, det laveste antallet i Kripos' oversikt tilbake til 1990. kilde 4
Vis tallene
| År | Tyveri eller skadeverk | Vold eller trussel om vold |
|---|---|---|
| 1983 | – | 3,8 |
| 1987 | – | 5,2 |
| 1991 | 13,6 | 5,1 |
| 1995 | – | 5,4 |
| 1997 | 12,9 | 5,5 |
| 2001 | 10 | 5 |
| 2004 | 11,8 | 5,1 |
| 2007 | 10,1 | 5,5 |
| 2012 | 8 | 4,3 |
| 2015 | 7 | 3,5 |
| 2018 | 5 | 4,7 |
| 2023 | 5,5 | 5,4 |
Kilde: SSB · tabell 04621
Punktene viser observerte verdier; linjene mellom dem er kun visuell hjelp. År uten tall for tyveri/skadeverk er utelatt fra den serien. Utvalgsundersøkelse med statistisk usikkerhet; små forskjeller må tolkes forsiktig.
Seksuallovbrudd skiller seg ut
Seksuallovbrudd har fått langt større plass i straffesakssystemet enn tidligere.
SSB viser at det tidlig på 2020-tallet ble anmeldt mer enn dobbelt så mange seksuallovbrudd som på begynnelsen av 2000-tallet, og at mye av veksten kom etter 2014. Økningen finnes ikke bare i anmeldelser, men også i flere andre deler av straffesakskjeden. kilde 5
Det betyr likevel ikke at anmeldelseskurven kan leses som en direkte kurve over hvor mange seksuelle overgrep som begås. Ny straffelov og ny klassifisering fra 2015 påvirker tidsseriene. Digitale overgrep har fått større plass, og enkelte store saker kan inneholde svært mange lovbrudd og fornærmede. Også endret tilbøyelighet til å fortelle om og anmelde overgrep kan påvirke tallene. kilde 5 kilde 9
NKVTS' nasjonale omfangsundersøkelse viser samtidig at seksuelle overgrep er langt vanligere enn det som kommer fram av politiets registre. Undersøkelsen bygger på egenrapporterte erfaringer og måler i stor grad utsatthet over livsløpet. Den kan derfor belyse mørketall, men kan ikke sammenlignes direkte med antallet anmeldelser i ett bestemt år. kilde 6
Ungdomskriminaliteten avhenger av startåret
Utviklingen blant barn og unge er et godt eksempel på hvor mye valg av tidsperiode betyr.
Politiets serie for mistenkte eller siktede under 18 år, målt per 1 000 innbyggere i alderen 10–17 år, viser først en langvarig og betydelig nedgang fra slutten av 2000-tallet til et bunnpunkt rundt 2015. Deretter steg den registrerte ungdomskriminaliteten igjen og nådde en topp i 2023. kilde 8
Politidirektoratet beskriver derfor utviklingen på to måter samtidig: Oppgangen fra 2015 til 2023 var kraftig, men nivået i 2023 var fortsatt lavere enn på slutten av 2000-tallet. kilde 8
I 2025 ble det anmeldt 20 900 forhold der en mistenkt eller siktet var under 18 år. Det var 3,5 prosent færre enn året før. Sammensetningen har samtidig endret seg: Vinningslovbrudd utgjør en mindre andel enn i 2008, mens voldslovbrudd utgjør en større andel. Politiet opplyser at det i 2025 også var flere voldsanmeldelser mot barn under 18 år enn i 2008, hovedsakelig kroppskrenkelser og trusler. kilde 7 kilde 8
Vis tallene (omtrentlige)
| År | Anmeldte forhold |
|---|---|
| 2008 | 52 |
| 2009 | 48 |
| 2010 | 41 |
| 2011 | 35 |
| 2012 | 34 |
| 2013 | 30 |
| 2014 | 28 |
| 2015 | 26 |
| 2016 | 28 |
| 2017 | 33 |
| 2018 | 33 |
| 2019 | 35 |
| 2020 | 33 |
| 2021 | 32 |
| 2022 | 34 |
| 2023 | 43 |
| 2024 | 41 |
| 2025 | 39 |
Kilde: Politiet og Riksadvokaten · figur 5.5.2, side 64
Omtrentlige verdier avlest fra den publiserte grafen og avrundet til hele forhold per 1 000. Dette er ikke originaltabelldata. Ett forhold knytter en mistenkt/siktet til en sak; samme person og samme sak kan telle flere ganger. Befolkningen 10–17 år brukes som nevner også for forhold med barn under 10 år.
Bakgrunn
Anmeldelser viser lovbrudd som kommer til politiets og påtalemyndighetens kjennskap. Tallene påvirkes derfor både av kriminaliteten som skjer, om den blir oppdaget, om noen anmelder den, politiets kontrollvirksomhet og hvordan forhold registreres. kilde 2 kilde 9 Offerundersøkelser spør et utvalg mennesker om hva de selv har opplevd. Dermed fanger de opp mye som aldri anmeldes. Til gjengjeld dekker de bare bestemte lovbrudd og befolkningsgrupper, og resultatene påvirkes av blant annet spørsmålene som stilles og hva deltakerne husker. kilde 3 Straffereaksjoner og dommer måler et senere ledd. Det kan gå lang tid fra et lovbrudd anmeldes til saken eventuelt ender med en reaksjon, og enhetene som telles er forskjellige i de ulike statistikkene. SSB advarer derfor mot å sammenligne dem direkte som om de målte den samme gruppen lovbrudd i samme år. kilde 9 De ulike kildene fungerer best sammen: Når flere uavhengige mål viser samme utvikling, blir bildet sikrere. Når de spriker, må forskjellen forklares.
Bakgrunn
Hva måler kriminalitetsstatistikken?
Da den nye straffeloven trådte i kraft 1. oktober 2015, ble også klassifiseringen av lovbrudd endret. SSB opplyser uttrykkelig at dette skaper tidsbrudd i deler av kriminalstatistikken. Det er derfor ikke alle underkategorier som kan sammenlignes direkte på tvers av 2015. kilde 9 Teknologi kan også flytte tallene. Da bedragerier kunne anmeldes digitalt fra slutten av august 2025, ble nesten åtte av ti bedragerianmeldelser i perioden september–desember levert via politiet.no. Politidirektoratet skriver at løsningen bidro sterkt til økningen i registrerte bedragerier det året. kilde 8 Slike endringer betyr ikke at statistikken er ubrukelig. De betyr at en stigende eller fallende kurve først må tolkes i lys av hva som faktisk telles, og om måten det telles på har endret seg.
Bakgrunn
Når statistikken endrer seg uten at kriminaliteten nødvendigvis gjør det
Det lange bildet er dermed ikke at norsk kriminalitet beveger seg samlet opp eller ned. Tyverier har falt kraftig og endret hele kriminalitetsbildet. Vold har økt fra et lavt nivå, ungdomskriminaliteten har snudd opp etter en lang nedgang, og seksuallovbrudd har fått langt større plass i rettssystemet.
Hvor mye kriminalitet Norge har, avhenger derfor ikke bare av hvilket år vi ser på. Det avhenger også av hvilken kriminalitet vi teller – og hvordan vi måler den.