Metode

Valg av artikler til etterprøving

I dag velger vi artikler til etterprøving ut fra egen interesse. Utvalget er derfor ikke representativt for mediedekningen som helhet. På sikt ønsker vi en åpen utvelgelsesprosess, gjerne drevet av leserfellesskapet, der leserne kan være med på å foreslå og prioritere artikler.

Vi publiserer alle etterprøvinger, uavhengig av resultatet. Om gjennomgangen støtter, nyanserer eller avdekker feil i artikkelen, avgjør ikke om den blir publisert. En åpen utvelgelsesprosess vil også gjøre det lettere å følge hvilke artikler som er valgt, frem til den ferdige etterprøvingen, og dermed kontrollere at vi følger dette prinsippet.

Utvalg og avgrensning i den valgte artikkelen

Vi tar utgangspunkt i konkrete påstander som kan kontrolleres mot dokumentasjon. Opplysninger som bærer artikkelens hovedbudskap prioriteres, sammen med formuleringer og utelatelser som kan ha vesentlig betydning for leserens forståelse. Meninger og verdivalg skilles fra faktapåstander; faktagrunnlaget for et standpunkt kan undersøkes selv om standpunktet i seg selv ikke kan avgjøres som riktig eller feil.

Innledningen skal forklare hva gjennomgangen omfatter og hvilke avgrensninger som er gjort. At et punkt ikke omtales, betyr ikke at det er kontrollert eller godkjent.

Fra påstand til vurdering

Først gjengis påstanden med nødvendig sammenheng og tydelig angivelse av hvem som står bak den. Vi skiller mellom det redaksjonen slår fast, det en intervjuet part hevder og det artikkelen presenterer som usikkert.

Deretter undersøkes hva kildene faktisk gir grunnlag for. Tall kontrolleres mot blant annet tidsperiode, enhet, sammenligningsgrunnlag og hvilken helhet de er en andel av. Regler og vedtak leses med definisjoner, virkeområde og unntak. Når flere forklaringer er mulige, skal vurderingen ta høyde for det.

Vi vurderer også om ordlyden er mer sikker eller generell enn dokumentasjonen tillater. Manglende kontekst tas opp når den kan endre forståelsen av en opplysning eller et sentralt premiss. At en artikkel kunne inneholdt flere detaljer, er ikke alene grunnlag for kritikk.

Fra talerstolen

I Fra talerstolen undersøker vi utvalgte faktapåstander og premisser i taler. Kildeboksen viser talerens rolle, anledning og om gjennomgangen bygger på manuskript, fremføring eller begge. Et publisert manuskript bekrefter ikke alene hva som ble sagt. Oversatte sitater merkes.

Vi skiller faktapåstander og årsaksforklaringer fra prognoser, verdivalg, mål og løfter. Faktiske premisser kan etterprøves, mens politiske standpunkter og fremtidige løfter ikke får en sannhetskarakter. Vi forklarer relevante forskjeller mellom forslag, vedtak, iverksetting og resultater, og tar hensyn til talens anledning og avgrensning når vi vurderer utelatelser.

Det er ingen fast sammenligning med norske forhold. Konkret omtale av Norge og Norden fra utenlandske talere undersøkes når den har betydning for forståelsen, og det samme gjelder presis, vesentlig omtale av Europa.

Kildegrunnlag og usikkerhet

Vi foretrekker primærkilder som originaldokumenter, statistikk, forskning og vedtak. Også disse vurderes ut fra metode, aktualitet og avsenderens interesser. En parts egen redegjørelse dokumenterer hva parten opplyser, men bekrefter ikke automatisk alle forholdene den beskriver.

Vi ser etter dokumentasjon som både støtter og utfordrer påstanden. Motstridende kilder må vurderes ut fra hva de undersøker og hvor godt de underbygger opplysningene. Når grunnlaget er utilstrekkelig, skal det fremgå hva som mangler. At vi ikke finner belegg, er ikke i seg selv bevis for at en opplysning er feil.

Kildelenker plasseres nær opplysningene de støtter og går direkte til originalkilden. Kildelisten gir opplysninger om utgiver, dato og hva kilden dokumenterer. Egne beregninger og slutninger merkes tydelig, og vesentlige forbehold følger vurderingen.

Vurderingene

• Godt dokumentert: Opplysningen støttes av relevante, tilgjengelige kilder.
• Trenger kontekst: Opplysningen kan være riktig, men vesentlig sammenheng mangler.
• Manglende vesentlig kontekst: Artikkelen utelater dokumenterbare opplysninger som er direkte relevante for et sentralt premiss, en sammenligning eller en konklusjon, og som med rimelighet ville kunne endre leserens forståelse vesentlig.
• Misvisende: Ordlyden eller fremstillingen gir et inntrykk som ikke støttes godt av dokumentasjonen.
• Ikke dokumentert: Vi finner ikke tilstrekkelig støtte for opplysningen i tilgjengelige kilder.
• Faktafeil: Opplysningen motsies klart av pålitelig dokumentasjon.
• Uavklart: Dokumentasjonen gir ikke grunnlag for en sikker konklusjon.

Merkelappene vurderer innholdet, ikke journalistens hensikt.

Når vesentlig kontekst mangler

Vi kontrollerer hele originalartikkelen før vi omtaler noe som utelatt. Vurderingen skal vise hva som mangler med kildegrunnlag, hvilket premiss, hvilken sammenligning eller konklusjon det berører, og hvordan opplysningen ville endre forståelsen vesentlig. Vi tar hensyn til artikkelens sjanger og avgrensning, undersøker forhold som taler mot innvendingen og oppgir nødvendige forbehold.

Ved vurdering av originalpubliseringen må opplysningene ha vært tilgjengelige på publiseringstidspunktet. Senere opplysninger kan gi oppdatert bakgrunn, men er ikke grunnlag for å fastslå en opprinnelig utelatelse. Flere detaljer, et alternativt perspektiv eller en interessant sammenligning er ikke alene tilstrekkelig. Hvis utelatelsen eller betydningen ikke kan dokumenteres, bruker vi ikke kategorien som et fastslått funn.

«Trenger kontekst» vurderer en konkret fremsatt opplysning. «Manglende vesentlig kontekst» vurderer en utelatelse som påvirker et sentralt premiss, en sammenligning eller en konklusjon. Samme forhold vurderes ikke dobbelt. Utelatelsen betyr ikke i seg selv at artikkelen er misvisende, og sier ikke noe om journalistens hensikt.

Slike blokker merkes «Kontekstvurdering» og har en egen kantmarkering. Tittelen beskriver temaet for den manglende konteksten, og det korte svaret forklarer betydningen for forståelsen. Utdypingen forankrer vurderingen i et sitat eller en tydelig merket parafrase fra originalartikkelen; vi tilskriver ikke artikkelen en påstand den ikke har fremsatt.

Hver påstand får et kort svar, med dokumentasjon og begrunnelse som kan åpnes. Nødvendige forbehold skal fremgå også av det korte svaret.

Sentralt for hovedbudskapet markerer at et funn har vesentlig betydning for artikkelens premiss eller konklusjon. Vi begrunner markeringen i utdypingen. Den angir ikke hvor alvorlig en feil er eller hvor sikker vurderingen er; også et godt dokumentert eller uavklart premiss kan være sentralt. Punktene ordnes etter betydning for forståelsen, ikke etter hvor kritiske de er.

Bakgrunnsboksene står samlet etter vurderingene og gir relevant fordypning i temaer, begreper eller sammenhenger. Opplysninger som er nødvendige for å forstå en vurdering, står i selve vurderingen – ikke bare i en bakgrunnsboks.

Rettelser og nye opplysninger

Dokumenterte feil rettes så raskt som mulig. Nye opplysninger kan også gi grunnlag for å endre en vurdering. Vesentlige endringer beskrives og dateres i artikkelens endringshistorikk, slik at det fremgår hva som er endret og hvorfor.