Hvor økonomisk ulikt er Norge?

Norge kan beskrives som et land med små økonomiske forskjeller. Det kan også beskrives som et land der en liten del av befolkningen eier en svært stor del av verdiene.

Begge deler kan være riktige.

Det avgjørende er hva vi mener med økonomisk ulikhet. Forskjellene i inntekt er små sammenlignet med de fleste andre rike land. Forskjellene i formue er langt større. Og selv inntektsulikheten ser forskjellig ut avhengig av hvilke inntekter som regnes med.

Norge skiller seg ut på inntekt

Gini-koeffisienten er et vanlig mål på ulikhet. For internasjonale sammenligninger er det viktig å bruke samme definisjon og samme år.

OECDs tall for 2022 gir en ganske ryddig sammenligning: Gini for disponibel inntekt var 0,262 i Norge, 0,274 i Finland, 0,276 i Danmark og 0,290 i Sverige. I USA var den 0,396. Norge lå altså lavere enn både de andre nordiske landene i denne sammenligningen, og langt lavere enn USA. kilde 2

De norske inntektsforskjellene er heller ikke spesielt store i de siste SSB-tallene. Gini-koeffisienten var 0,248 både i 2023 og 2024, og P90/P10-målet – forholdet mellom inntekten til dem ved 90-prosentilen og dem ved 10-prosentilen – var 2,8 begge år. kilde 1

OECDs tall viser også hvor mye ulikheten endrer seg når skatter og kontantoverføringer tas med. I Norge var Gini for markedsinntekt 0,432 i 2023. Når kontantoverføringer tas med, falt den til 0,304, og etter skatt til 0,259. Tallene viser altså at den målte ulikheten blir langt lavere når vi ser på disponibel inntekt enn når vi bare ser på det som kommer inn før omfordeling. kilde 2

Så kommer formuen

Inntekt er det som kommer inn i løpet av en periode. Formue er det du allerede eier – bolig, bankinnskudd, aksjer og andre verdier – minus gjeld.

Og her ser Norge ganske annerledes ut.

I 2024 eide den rikeste tidelen av norske husholdninger 51,9 prosent av den beregnede nettoformuen. Den rikeste prosenten alene eide 21,7 prosent. Den nederste halvparten av husholdningene eide til sammen 3,5 prosent. kilde 1

Dette er ikke særnorsk. OECDs sammenlignbare formuesstatistikk viser det samme hovedmønsteret: formue er mer konsentrert enn inntekt i mange rike land. I OECDs databank eide de rikeste 10 prosentene 52,6 prosent av nettoformuen i Norge i 2022, mot 75,2 prosent i USA. For Danmark og Finland ligger de siste tilgjengelige OECD-tallene på henholdsvis 62,1 og 49,6 prosent, men fra 2019 og derfor ikke direkte sammenlignbare som en presis rangering. kilde 3

Selv inntektsforskjellene avhenger av hva vi teller

Den vanlige inntektsstatistikken registrerer blant annet lønn, overføringer, mottatt aksjeutbytte og realiserte gevinster. Men en eier kan la et selskaps overskudd bli stående i selskapet i stedet for å ta det ut som utbytte.

SSB har derfor beregnet et alternativt inntektsmål der personlige eiere tilordnes sin andel av tilbakeholdt overskudd i aksjeselskaper. Da blir den målte ulikheten betydelig høyere.

Med dette inntektsmålet økte Gini-koeffisienten fra 0,358 i 2016 til 0,375 i 2022. SSB skriver også at forskjellen mellom Gini med og uten tilbakeholdt overskudd varierer mellom 37 og 50 prosent i denne perioden. kilde 4

Det betyr ikke at den offisielle Gini-koeffisienten på rundt 0,25 er feil. De to målene svarer på litt forskjellige spørsmål. Standardmålet beskriver registrert disponibel husholdningsinntekt. Det alternative målet forsøker også å fange økonomiske ressurser som eierne lar bli værende i selskapene. kilde 4

Har forskjellene økt?

Det kommer igjen an på målet.

Den offisielle Gini-koeffisienten var 0,248 både i 2023 og 2024, og P90/P10 var uendret på 2,8. kilde 1 Målet som også fordeler tilbakeholdt selskapsoverskudd til eierne, viser derimot en økning fra 0,358 til 0,375 mellom 2016 og 2022. kilde 4

En setning som «ulikheten i Norge øker» eller «ulikheten er stabil» blir derfor for enkel uten å si hvilken ulikhet det er snakk om.

Vet nordmenn hvor store forskjellene er?

Også her avhenger svaret av hva folk blir spurt om.

I artikkelen Too Much Redistribution, Too Little or Just Right? presenterer Jon Reiersen surveydata som tyder på at nordmenn tenderer til å overvurdere den samlede inntektsulikheten i Norge. Samtidig lå respondentene relativt nær den faktiske norske fordelingen når de ble bedt om å si hvordan de ideelt mente inntektene burde fordeles. kilde 5

Men når spørsmålet gjelder konkrete lønnsforskjeller mellom yrker, finner Reiersen og Elin Svarstad et annet mønster. I studien av lønnsoppfatninger under pandemien skriver de at respondentene overvurderer lønningene til renholdere og sykepleiere, samtidig som de undervurderer lønnsgapet mellom disse yrkesgruppene og ledere. kilde 6

Det er ikke nødvendigvis en motsigelse. Den ene studien spør om den samlede inntektsfordelingen. Den andre spør om lønnen i bestemte yrker. Resultatene viser snarere hvor vanskelig det er å snakke om hvor godt «folk kjenner ulikheten» uten å si hvilken type ulikhet det gjelder.

Det samme gjelder spørsmålet denne artikkelen startet med. Norge har ikke ett ulikhetstall. Inntekt, formue og eierskap til selskapsoverskudd beskriver forskjellige deler av den økonomiske fordelingen – og de gir forskjellige, men samtidig relevante bilder av Norge.

Bakgrunn