TV 2 publiserte 13. september en NTB-artikkel om USAs voksende statsgjeld. Denne gjennomgangen kontrollerer de sentrale gjelds- og underskuddstallene, sammenligningen mellom presidenter, Oljefondets obligasjonsforslag og noen av årsakspåstandene i saken.

Artikkelens karakteristikker av Donald Trump som «korrupt» er tydelig attribuert til navngitte kilder. Gjennomgangen vurderer derfor de konkrete faktiske premissene rundt økonomi og selvberikelse, ikke om disse karakteristikkene i seg selv er riktige.

Dette fant vi

USAs statsgjeld er svært høy og de føderale underskuddene er store. Men gjeldstakten NTB bruker i ingressen gjelder en annen tidsperiode enn «siden Donald Trump overtok», og en nyere beregning som var publisert før artikkelen viste en lavere tolvmånedersrate. Kilde 2 Kilde 3

Påstanden om et underskudd på 7–8 prosent av BNP har støtte dersom man måler hele offentlig sektor, men artikkelen setter dette inn i en sammenligning som ellers bruker det føderale underskuddet. Norges Banks eget brev dokumenterer heller ikke at Oljefondets forslag om færre amerikanske statsobligasjoner skyldes en særskilt bekymring for USAs statsgjeld. Kilde 9 Kilde 14

Søylefasaden til det amerikanske finansdepartementet.
Det amerikanske finansdepartementets bygning i Washington, juli 2015. Departementets gjeldsstatistikk er blant kildene i gjennomgangen.Foto: MeanieHyaena · «Us-treasury-building» / Wikimedia Commons — CC BY 4.0 · Bildekilde · CC BY 4.0

Statsgjelden har økt med rundt 55 millioner kroner i minuttet siden Trump overtok FaktafeilSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Tallet NTB bygger på gjelder de foregående tolv månedene fram til juli 2026, ikke perioden siden Trump tiltrådte. Gjennomsnittsveksten siden tiltredelsen var klart lavere. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Påstanden står i ingressen og tallfester hvor raskt gjelden skal ha vokst under Trumps andre presidentperiode.

NTBs ingress sier at «USAs statsgjeld har økt med rundt 55 millioner kroner i minuttet siden Donald Trump overtok som president».

Joint Economic Committee oppga 8. juli en vekst på 100.207 dollar i sekundet. Men kilden sier uttrykkelig at dette var gjennomsnittet det foregående året, fram til 3. juli 2026. Det er ikke en beregning fra Trumps tiltredelse i januar 2025. Kilde 2

Treasurys daglige gjeldstall viser samlet gjeld på om lag 36,218 billioner dollar 21. januar 2025, den første publiserte hverdagsverdien etter innsettelsen. Kilde 1 JEC oppga 40,10 billioner dollar 3. september 2026. Kilde 3

Med JECs avrundede septembertall gir Bastants beregning en økning på rundt 3,88 billioner dollar over 590 dager, tilsvarende omtrent 76.100 dollar i sekundet eller 4,57 millioner dollar i minuttet. Bruker man samme omtrentlige dollar-til-krone-forhold som NTB bruker når 40.150 milliarder dollar omregnes til 370.000 milliarder kroner, blir dette rundt 42 millioner kroner i minuttet.

En nyere JEC-oppdatering var dessuten publisert fem dager før NTB-saken. Den oppga en tolvmånedersrate på 85.112 dollar i sekundet fram til 3. september, mot 100.207 dollar i juli-beregningen. Kilde 3

Overskriftens mer omtrentlige «nærmere 1 million kroner i sekundet» beskriver fortsatt størrelsesordenen. Den konkrete formuleringen i ingressen kobler derimot JEC-tallet til feil tidsperiode.

Budsjettunderskuddet i USA er nå på 7–8 prosent av BNP Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Tallet har støtte for hele offentlig sektor, men ikke som mål på det føderale underskuddet som artikkelen bruker i presidentsammenligningen. De to størrelsene bør skilles. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Påstanden brukes til å beskrive utviklingen under Trump og følger direkte etter artikkelens historiske sammenligning av føderale underskudd.

Artikkelen skriver først at Biden fikk underskuddet ned til 6,3 prosent i 2024, og at det «under Trump er [...] på vei opp igjen». Deretter sier Harald Magnus Andreassen at «budsjettunderskuddet i USA er nå på 7–8 prosent av BNP».

IMF anslo i april 2026 det føderale underskuddet til 6,1 prosent av BNP i 2026. Samme rapport anslo underskuddet for offentlig sektor samlet, som også omfatter delstater og lokale myndigheter, til 7,5 prosent. Kilde 9

Treasurys årsrapport viser samtidig at det føderale underskuddet falt fra 6,4 prosent av BNP i budsjettåret 2024 til 5,9 prosent i 2025. Kilde 6 CBO anslo i februar det føderale underskuddet i 2026 til 5,8 prosent. Kilde 7

CBOs siste løpende tall før NTB-artikkelen viste et føderalt underskudd på rundt 2.000 milliarder dollar gjennom de første elleve månedene av budsjettåret 2026. Det var seks milliarder lavere enn samme periode året før, eller 82 milliarder høyere når kalenderforskyvninger korrigeres. Kilde 8

Formuleringen «7–8 prosent» er dermed innenfor etablerte anslag dersom Andreassen viser til offentlig sektor samlet. Men det er et annet mål enn det føderale budsjettunderskuddet som brukes i sammenligningen mellom presidentene.

Underskuddet øker under republikanske presidenter og faller under demokratiske Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Det historiske mønsteret holder i hovedsak med de valgte start- og sluttårene, men endepunktene alene dokumenterer ikke at presidentens parti forårsaket utviklingen. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Mønsteret er et hovedgrunnlag for artikkelens forklaring av hvem som har skapt den amerikanske gjelden.

NTB gjengir Dean Bakers påstand om at budsjettunderskuddet har økt hver gang en republikansk president har sittet i Det hvite hus, mens det har falt under demokratiske presidenter, med Obama som omtrent uendret.

Bakers egen gjennomgang bruker føderalt underskudd som andel av BNP ved utvalgte start- og sluttår. Han oppgir blant annet 4,1 prosent i 1976 og 2,5 prosent i 1980, et overskudd på 2,3 prosent i 2000, underskudd på 3,1 prosent i 2008 og 2016, 4,6 prosent i 2019 og 14,7 prosent i pandemiåret 2020. Kilde 10 OMBs historiske dataserie støtter hovedmønsteret i disse endepunktene. Kilde 11

Artikkelens formulering om at Reagan «tredoblet gjelda» er også en rimelig avrunding. Føderal bruttogjeld økte fra rundt 909 milliarder dollar i 1980 til rundt 2.601 milliarder i 1988, altså til omtrent 2,9 ganger utgangsnivået. Kilde 4

Men et budsjettår er ikke det samme som en presidentperiode. USAs budsjettår starter 1. oktober, vedtatt skatte- og utgiftspolitikk kan virke gjennom flere presidentperioder, og finanskriser, konjunkturer og pandemien påvirker både inntekter og utgifter.

Presidenten sender et budsjettforslag, men den amerikanske grunnloven legger myndigheten til å skattlegge, låne og bevilge penger til Kongressen. Skatter og utgifter gjennomføres gjennom lovgivning, og presidentens budsjett er i utgangspunktet en anbefaling til Kongressen. Kilde 12

Mønsteret Baker peker på er derfor relevant og i hovedsak etterprøvbart. Det kan ikke alene brukes til å fordele årsaksansvaret for flere tiår med underskudd mellom presidentpartiene.

Oljefondet er blant dem som ser på utviklingen med bekymring og foreslår et nedsalg i amerikanske statsobligasjoner MisvisendeSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Oljefondet vil redusere amerikanske statsobligasjoner, men Norges Banks begrunnelse er en bred omlegging av obligasjonsindeksen. Brevet dokumenterer ikke at forslaget skyldes særskilt bekymring for USAs statsgjeld eller kredittverdighet. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Oljefondet brukes som et konkret eksempel på at långivere reagerer på USAs gjeldsutvikling.

Under mellomtittelen «Bekymrede långivere» skriver NTB at rentene har steget, og fortsetter: «Oljefondet er blant dem som ser på utviklingen med bekymring.» Deretter beskrives Norges Banks forslag om å redusere statsobligasjoner fra 70 til 50 prosent av obligasjonsindeksen.

Selve forslaget er riktig. Norges Bank anbefaler at statsobligasjoner reduseres til 50 prosent og at resten av indeksen utvides med flere typer obligasjoner. Banken begrunner dette med obligasjonenes tre roller: å dempe svingninger, gi likviditet og høste risikopremier. Analysene tilsier at 50 prosent statsobligasjoner fortsatt gir tilstrekkelig likviditet, mens en større andel har en kostnad i form av noe lavere forventet avkastning. Kilde 14

Norges Bank skriver også at høy statsgjeld har gått fra å være særpreget for enkelte utviklede land til å bli et mer generelt trekk. Det inngår i begrunnelsen for å gå fra BNP-vekter til markedsvekter, men brevet peker ikke ut USA som et særskilt kredittproblem.

Forslaget innebærer dessuten ikke at Oljefondet trekker seg bort fra amerikanske verdipapirer generelt. Norges Bank skriver at nedgangen i amerikanske statsobligasjoner omtrent motsvares av en økning i andre amerikanske obligasjoner. Dollarens samlede vekt blir derfor nær uendret på litt over 50 prosent. Kilde 14

Norges Banks brev støtter dermed at Oljefondet ønsker færre amerikanske statsobligasjoner. Det støtter ikke fremstillingen av dette som et konkret eksempel på at fondet reduserer eksponeringen fordi det er særskilt bekymret for USAs gjeldsutvikling.

Statsgjeldens andel av BNP er nå den høyeste siden andre verdenskrig Faktafeil Bastants vurdering: Påstanden holder ikke for de vanligste gjeldsmålene. Bruttogjelden var høyere som andel av BNP i 2020, mens gjeld holdt av offentligheten fortsatt ligger under rekorden fra 1946. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

NTB skriver at gjelden tilsvarer «godt over 120 prosent av USAs BNP og er nå den høyeste siden andre verdenskrig».

At bruttogjelden ligger over 120 prosent av BNP er godt dokumentert. OMB/FRED oppgir 121,5 prosent i 2025. Kilde 5

Men samme serie viser 125,9 prosent i 2020. Bruttogjeldens andel av BNP var altså høyere under pandemien enn i den siste fullførte årsobservasjonen. Kilde 5

CBO bruker oftere gjeld holdt av offentligheten når byrået vurderer gjeldens økonomiske betydning. Dette målet er anslått til rundt 101 prosent av BNP i 2026. Den historiske rekorden er 106 prosent i 1946, og CBO anslår at den først blir passert senere. Kilde 7

Bruttogjeld over 120 prosent av BNP er derfor riktig. Påstanden om at forholdet mellom gjeld og BNP allerede er det høyeste siden andre verdenskrig er ikke det.

Statsgjelden er nesten tidoblet de siste 30 årene Faktafeil Bastants vurdering: Bruttogjelden er omtrent 7,7 ganger så stor som for 30 år siden. Påstanden om at den er mer enn doblet på ti år stemmer derimot omtrent. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

NTB skriver at gjelden er «mer enn doblet de siste ti årene, og nesten tidoblet de siste 30 årene».

Den føderale bruttogjelden var rundt 5,18 billioner dollar ved utgangen av budsjettåret 1996 og rundt 19,54 billioner i 2016. Kilde 4 JEC oppga 40,10 billioner dollar 3. september 2026. Kilde 3

Bastants beregning gir dermed omtrent 2,05 ganger nivået i 2016, slik at «mer enn doblet» er treffende. Sammenlignet med 1996 er nivået omtrent 7,7 ganger så høyt. En formulering om at gjelden er nær åttedoblet ville ligget nærmere tallene enn «nesten tidoblet».

Republikanske skattekutt skal gi raskere vekst, men det har aldri skjedd, og trickle down-effekten har aldri fungert Trenger kontekst Bastants vurdering: Store skattekutt har økt de føderale underskuddene, men påstanden om at de aldri har gitt noen veksteffekt er for kategorisk. CBO har anslått positive BNP-effekter samtidig som skattekuttene langt fra finansierte seg selv. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Andreassen sier at republikanske presidenter har økt underskuddet «i den tro at det skal få økonomien til å vokse raskere, men det har aldri skjedd», og slår fast at «trickle down-effekten aldri har fungert».

«Trickle down» har ingen entydig statistisk definisjon. Det kan sikte til økonomisk vekst, investeringer, lønninger, skatteinntekter eller om gevinster for høytlønte kommer andre grupper til gode. En absolutt påstand om at effekten «aldri» har fungert kan derfor ikke vurderes uten å definere hva som måles.

For skatteloven Trump undertegnet i 2017 anslo CBO at loven ville øke sparing, investeringer, arbeidstilbud og BNP. CBO anslo en samlet økning i BNP på 2.562 milliarder dollar gjennom 2028 sammenlignet med en situasjon uten loven. Samtidig anslo byrået at loven netto ville øke underskuddene med 1.854 milliarder dollar gjennom 2028 når makroøkonomiske effekter og gjeldsbetjening ble tatt med. Kilde 13

CBO vurderer også at budsjettloven fra 2025, som blant annet gjorde store deler av 2017-skattekuttene permanente, øker økonomisk vekst på kort sikt og produksjonskapasiteten på lengre sikt. Samtidig øker den anslåtte underskudd betydelig sammenlignet med tidligere gjeldende lov. Kilde 7

Dokumentasjonen støtter derfor at slike skattekutt kan øke underskuddet og at veksteffektene ikke er store nok til å finansiere hele skattelettelsen. Den støtter ikke en bokstavelig formulering om at skattekuttene aldri har gitt noen positiv veksteffekt.

Trump tjente i 2025 over 13 milliarder kroner på kryptovalutaen han lanserte før innsettelsen Faktafeil Bastants vurdering: Beløpet ser ut til å blande sammen Trumps samlede kryptoinntekter med inntektene fra memecoinen. Reuters knytter rundt 635 millioner dollar til memecoinen, mens over 1,4 milliarder dollar gjelder kryptovirksomhetene samlet. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

NTB viser til kryptovalutaen Trump lanserte få dager før innsettelsen og skriver: «Den tjente han i 2025 over 13 milliarder kroner på.»

Trump lanserte memecoinen $TRUMP før innsettelsen. Reuters' gjennomgang av presidentens finansielle rapportering skiller imidlertid mellom flere kryptovirksomheter. Reuters oppga samlede kryptoinntekter på over 1,4 milliarder dollar i 2025. Av dette ble rundt 635 millioner dollar knyttet til Trump-memecoinen. Nær 800 millioner dollar kom fra World Liberty Financial, blant annet tokensalg og salg av eierinteresser. Kilde 19

Beløpet på over 13 milliarder kroner ligger dermed i størrelsesorden av de samlede kryptoinntektene Reuters omtaler, ikke inntektene fra den ene kryptovalutaen som setningen viser til.

Dette endrer ikke hovedpoenget om at Trump hadde svært store inntekter fra kryptovirksomhet i 2025. Det konkrete beløpet er knyttet til feil del av virksomheten.

Det er ikke utgiftene i USA som er høye, men skattenivået som er svært lavt i forhold til andre land Godt dokumentert Bastants vurdering: Som internasjonal sammenligning med OECD-land er hovedpoenget godt støttet: USA har betydelig lavere skatteinntekter enn OECD-snittet, mens samlede offentlige utgifter ligger under snittet. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

OECD oppgir at samlede amerikanske skatteinntekter tilsvarte 25,6 prosent av BNP i 2024. OECD-gjennomsnittet var 34,1 prosent, og USA lå som nummer 31 av 38 medlemsland. Kilde 15

For offentlige utgifter samlet oppga OECD 39,1 prosent av BNP i USA i 2023, mot et OECD-gjennomsnitt på 42,6 prosent. Kilde 16

Dette støtter Andreassens internasjonale sammenligning. Det betyr ikke at amerikanske utgifter er lave etter alle mål. CBO anslår for eksempel føderale utgifter i 2026 til 23,3 prosent av BNP, mot et gjennomsnitt på 21,2 prosent de foregående 50 årene. Kilde 7

Forskjellen skyldes sammenligningsgrunnlaget: OECD sammenligner hele offentlig sektor mellom land, mens CBO her sammenligner dagens føderale utgifter med USAs egen historie.

USA må nå betale 5,28 prosent til långivere som kjøper 30-årige statsobligasjoner Trenger kontekst Bastants vurdering: 5,28 prosent var riktig markedsrente 9. september, men tallet var allerede 5,35 prosent siste handelsdag før publisering og er ikke renten USA betaler på hele statsgjelden. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Treasurys offisielle rentekurve viser 5,28 prosent for 30 års løpetid 9. september. 10. september var renten 5,37 prosent og 11. september 5,35 prosent. Kilde 17

Den oppgitte renten er en markedsbasert «constant maturity»-rente beregnet fra omsettelige statsobligasjoner. Den sier noe om hvilken avkastning markedet krever for svært lang løpetid, men er ikke den gjennomsnittlige renten på all amerikansk statsgjeld.

JEC oppga den gjennomsnittlige renten på den samlede omsettelige statsgjelden til 3,475 prosent i august 2026. Kilde 3

Den høye 30-årsrenten er derfor relevant som uttrykk for markedsprisen på svært langsiktig finansiering. Formuleringen bør ikke forstås som at hele den eksisterende gjelden koster USA 5,28 prosent.

Amerikanske milliardærers formue økte rundt 22 prosent mens de rikeste tjente på republikanernes skattekutt Trenger kontekst Bastants vurdering: 22-prosenttallet er dokumentert som en ATF-beregning basert på Forbes-data. Formuesveksten alene dokumenterer derimot ikke hvor stor del som skyldes skattekuttene. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Americans for Tax Fairness beregnet at den samlede formuen til amerikanske milliardærer steg fra 6,7 til 8,2 billioner dollar i 2025, en økning på 22 prosent. Organisasjonen oppgir Forbes som datakilde. Kilde 18

ATF er en interesseorganisasjon som arbeider for høyere skatt på svært rike amerikanere. Kilden dokumenterer beregningen organisasjonen har gjort av formuesutviklingen, men selve 22-prosentøkningen isolerer ikke effekten av skatteendringer fra blant annet aksjekurser, selskapsverdier, kryptovaluta og endringer i hvem som inngår i milliardærgruppen.

Artikkelens tall har dermed et etterprøvbart grunnlag. Å bruke samme tall som dokumentasjon på at økningen skyldtes republikanernes skattekutt krever en egen årsaksanalyse.

Bakgrunn

Bakgrunn Bruttogjeld og gjeld holdt av offentligheten
USAs føderale gjeld omtales med flere ulike mål.

Bruttogjeld er summen av gjeld som holdes utenfor føderale myndigheter og gjeld som føderale fond og kontoer har mot Treasury. Dette er gjeldsmålet som ligger bak overskrifter om at USAs statsgjeld har passert 40 billioner dollar. Treasurys «Debt to the Penny» deler den samlede gjelden i «debt held by the public» og «intragovernmental holdings». Kilde 1

Gjeld holdt av offentligheten omfatter gjeld hos investorer og andre aktører utenfor den føderale staten, blant annet husholdninger, selskaper, banker, Federal Reserve og utenlandske investorer og myndigheter. Den interne føderale gjelden er ikke med.

CBO bruker normalt gjeld holdt av offentligheten når byrået analyserer hvordan statsgjelden påvirker økonomien. CBO anslår dette målet til rundt 101 prosent av BNP i 2026, mens bruttogjelden er betydelig høyere. Kilde 7

Begge tallene kan derfor være riktige samtidig. De måler forskjellige deler av statens gjeld og bør ikke brukes om hverandre i historiske sammenligninger.

Bakgrunn Hvem bestemmer USAs budsjett?
Den amerikanske presidenten utarbeider og sender hvert år et samlet budsjettforslag til Kongressen. Forslaget viser administrasjonens prioriteringer, men er ikke i seg selv et vedtatt statsbudsjett.

Grunnloven gir Kongressen myndighet til å skattlegge, låne penger og bevilge midler. Kongressen behandler blant annet skattelovgivning, obligatoriske utgifter og de årlige bevilgningene til føderale etater. Presidenten kan senere signere eller legge ned veto mot lovgivningen. Kilde 12

Kongressen kan også vedta en egen budsjettresolusjon som fastsetter overordnede rammer og prioriteringer. Denne er ikke en lov og signeres ikke av presidenten. Skatteinntekter og faktiske utgifter følger av den etterfølgende lovgivningen.

Det betyr at utviklingen i underskudd og gjeld kan sammenlignes mellom presidentperioder, men ikke uten videre tilskrives presidenten alene. Sammensetningen av Kongressen, tidligere vedtatt lovgivning, økonomiske konjunkturer og ekstraordinære hendelser påvirker også statsfinansene.