Dagens Næringsliv skrev morgenen 16. september at markedet hadde snudd kraftig og nå ventet totalt tre amerikanske rentehevinger det neste halvåret. Saken ble publisert før Federal Reserve offentliggjorde rentebeslutningen og nye prognoser senere samme dag.

Bastant har undersøkt markedsprisingen før møtet, inflasjonstallene som bidro til reprisingen, brede mål på finansielle forhold og utviklingen i den amerikanske tiårsrenten. Opplysninger som først ble kjent etter DNs publisering brukes ikke til å bedømme hva avisen skrev den morgenen.

Dette fant vi

DNs hovedpåstand om omtrent tre rentehevinger har god støtte i DNB Carnegies egen morgenrapport. Den oppga over 90 prosent sannsynlighet for en heving samme kveld og nesten to ytterligere hevinger innen mars kilde 1. Reuters fant samtidig en svært sterk, men ikke fullstendig, konsensus: 85 prosent av de spurte økonomene ventet heving, mens rentefutures priset inn nær 90 prosent sannsynlighet kilde 2.

Inflasjonstallene var mer sammensatte enn formuleringen «høyere enn ventet» alene tilsier. Samlet KPI traff konsensus, mens månedsveksten i kjerne-KPI var 0,1 prosentpoeng høyere enn ventet kilde 4 kilde 5. Brede Chicago Fed-indekser viste samtidig løsere finansielle forhold enn historisk gjennomsnitt i den siste datavintagen som var tilgjengelig da DN publiserte kilde 6 kilde 7 kilde 8.

Federal Reserves Eccles-bygning i Washington.
Eccles-bygningen i Washington, der Federal Reserve Board holder til. Bildet er fra mars 2011.Foto: Britt Leckman / Federal Reserve Board · «Eccles Building (26088200676)» / Wikimedia Commons — Public domain · Bildekilde · Public domain

«Markedet tror nå på totalt tre rentehevinger i USA det neste halvåret» Godt dokumentertSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: DNs formulering er godt støttet av DNB Carnegies markedstall: en heving samme kveld var priset med over 90 prosent sannsynlighet, med nesten to ytterligere hevinger innen mars. Det betyr likevel ikke tre sikre enkeltbeslutninger. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Dette er ingressens hovedpåstand og bærer artikkelens bilde av en markant reprising av amerikansk pengepolitikk.

DN skriver i ingressen at markedet tror på «totalt tre rentehevinger i USA det neste halvåret». Senere heter det at markedet priser inn nesten to hevinger til innen våren, i tillegg til den ventede hevingen på septembermøtet.

DNB Carnegies egen morgenrapport fra Oddmund Berg samme dag oppgir over 90 prosent sannsynlighet for heving på septembermøtet og nesten to ytterligere hevinger innen marsmøtet i 2027. Rapporten omtaler selv dette som en forventning om tre hevinger fra daværende nivå kilde 1.

Reuters' økonomundersøkelse to dager tidligere gir uavhengig støtte til at markedet hadde beveget seg kraftig i samme retning. Rentefutures priset da inn nær 90 prosent sannsynlighet for en heving i september og omtrent fire hevinger samlet innen utgangen av juli 2027 kilde 2.

Slike tall er ikke en prognose om at bestemte rentemøter med sikkerhet vil ende i heving. CME FedWatch beregner sannsynligheter for ulike fremtidige rentenivåer fra prisene på Fed Funds-futures kilde 3. «Tre rentehevinger» er derfor en kortform for den rentebanen markedet samlet priset inn, ikke tre garanterte beslutninger.

Inflasjonstallene kom «mer eller mindre som forventet» og senere «et knepp høyere enn ventet» Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Begge formuleringene kan forsvares dersom man skiller mellom målene: samlet KPI traff forventningen, mens månedsveksten i kjerne-KPI var 0,1 prosentpoeng høyere enn konsensus. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Inflasjonstallene er et sentralt premiss for artikkelens forklaring på hvorfor renteforventningene endret seg.

DN skriver først at inflasjonstallene kom inn «mer eller mindre som forventet». Senere beskrives de som «et knepp høyere enn ventet».

Bureau of Labor Statistics rapporterte at samlet KPI steg 0,4 prosent fra juli til august og 3,4 prosent fra året før. Kjerne-KPI, som utelater mat og energi, steg 0,3 prosent på måneden og 2,4 prosent på året kilde 4.

Reuters' konsensus før publiseringen var 0,4 prosent månedsvekst i samlet KPI og 0,2 prosent i kjerne-KPI. Samlet prisvekst traff dermed forventningen, mens kjerne-KPI kom 0,1 prosentpoeng høyere kilde 5.

Artikkelens to beskrivelser er derfor ikke nødvendigvis motstridende, men «inflasjonstallene» er en grov samlebetegnelse. Det var særlig den underliggende månedsveksten som overrasket på oppsiden.

DN peker også på stigende energipriser som en risiko for mer langvarig inflasjon. Augusttallene viser at energi allerede løftet den samlede KPI-en: energiindeksen steg 2,1 prosent på måneden, mens bensin steg 3,9 prosent og sto for mer enn en tredjedel av den månedlige oppgangen i samlet KPI kilde 4. Dette dokumenterer en direkte priseffekt. Hvor mye høye energipriser senere sprer seg til mer varig underliggende inflasjon er mer usikkert, og DN formulerer også dette som et potensial snarere enn en sikker konsekvens.

Bredere mål på finansielle forhold tyder ikke på at situasjonen er spesielt stram – «snarere tvert imot» Godt dokumentertSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: To brede Chicago Fed-indekser viste løsere finansielle forhold enn historisk gjennomsnitt i den siste datavintagen som var tilgjengelig da DN publiserte. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Påstanden er sentral for forklaringen på hvorfor styringsrenten alene ikke nødvendigvis viser hvor stramt pengepolitikken virker gjennom finansmarkedene.

DN gjengir Oddmund Bergs argument om at bredere mål på finansielle forhold ikke viser en spesielt stram situasjon, «snarere tvert imot».

Chicago Feds National Financial Conditions Index, NFCI, er bygget opp av 105 mål på blant annet risiko, kreditt og belåning. Indeksen er konstruert slik at positive verdier historisk er forbundet med strammere finansielle forhold enn gjennomsnittet, mens negative verdier er forbundet med løsere forhold. Den justerte ANFCI-indeksen forsøker i tillegg å skille finansielle forhold fra utviklingen i økonomisk aktivitet og inflasjon kilde 6.

Det er viktig å bruke dataene slik de faktisk forelå ved DNs publisering. ALFRED, som lagrer historiske datavintager, viser at NFCI i utgaven publisert 10. september var –0,564 for uken som endte 4. september kilde 7. ANFCI var samtidig –0,588 kilde 8. Begge peker klart mot den løse siden av indeksenes historiske normalnivå.

Tallene for uken som endte 11. september ble først satt opp for publisering 16. september klokken 08.30 amerikansk østkysttid, altså etter at DN publiserte saken klokken 09.45 norsk tid kilde 9. Senere reviderte historiske serier bør derfor ikke brukes som om de var tilgjengelige for DN den morgenen.

Påstanden om at brede finansielle forhold ikke var spesielt stramme har dermed god støtte i uavhengige sentralbankdata.

«Markedet og økonomene [er] sikre på en renteheving i kveld» Trenger kontekst Bastants vurdering: En heving var svært sterkt forventet, men ikke sikker: 85 prosent av økonomene i Reuters' undersøkelse ventet heving, og futuresmarkedet priset inn nær 90 prosent sannsynlighet. DN nyanserer selv formuleringen senere i saken. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

DN skriver at «markedet og økonomene [er] sikre på en renteheving i kveld».

Reuters' undersøkelse etter inflasjonstallene viste at 86 av 101 økonomer, 85 prosent, ventet en heving på 0,25 prosentpoeng. Rentefutures priset samtidig inn nær 90 prosent sannsynlighet kilde 2.

Det beskriver en sterk konsensus, men ikke sikkerhet. DN nyanserer også selv setningen kort etterpå ved å sitere SEB-strateg Amanda Sundström på at en heving «helt sikkert» ikke var.

Sett i sammenheng gir saken derfor leseren forbeholdet, men den første formuleringen er mer kategorisk enn markedsprisingen og økonomundersøkelsen tilsier.

Amerikanske tiårsrenter vaker rundt nivåer ikke sett siden før finanskrisen Godt dokumentert Bastants vurdering: Den amerikanske tiårsrenten nådde 5,041 prosent 15. september, høyeste nivå siden 2007. De lange rentene ble samtidig påvirket av flere forhold enn forventninger til Fed alene. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

DN åpner med at amerikanske tiårsrenter ligger rundt nivåer «ikke sett siden før finanskrisen».

Reuters rapporterte 15. september at den amerikanske tiårsrenten hadde nådd 5,041 prosent, det høyeste nivået siden 2007, før den falt tilbake mot fem prosent kilde 10. DNB Carnegies morgenrapport oppga samtidig 4,99 prosent etter en topp på rundt 5,03 prosent dagen før kilde 1.

Den historiske sammenligningen er dermed godt dokumentert.

Den lange renten er samtidig ikke bare et uttrykk for forventninger til Feds neste møter. Samtidig markedsrapportering pekte blant annet på høyere energipriser og inflasjonsfrykt, forventninger til korte renter, voksende globale gjeldsbyrder og finanspolitisk uro som deler av bakteppet for obligasjonssalget kilde 10.

Dette er nyttig kontekst for å forstå hvorfor tiårsrenten var så høy, men Bastant vurderer ikke fraværet av en bredere gjennomgang av alle disse driverne som manglende vesentlig kontekst. DN hevder ikke at Fed-forventningene alene forklarer den lange renten, og saken er avgrenset til rentemøtet og den raske endringen i forventningene til sentralbanken.

Bakgrunn

Bakgrunn Hva betyr det at markedet priser inn tre rentehevinger?
Finansmarkedet kan ikke vite på forhånd hva Federal Reserve vil beslutte. I stedet kan priser på rentekontrakter brukes til å beregne hvilke fremtidige rentenivåer markedet samlet sett priser inn.

CME FedWatch bruker 30-dagers Fed Funds-futures til å beregne sannsynligheten for ulike styringsrentenivåer etter kommende rentemøter. Verktøyet viser derfor en sannsynlighetsfordeling, ikke én sikker prognose kilde 3.

Når DNB Carnegie skrev at markedet priset inn en heving i september og «nesten to» til innen mars, kan dette derfor oppsummeres som omtrent tre hevinger i den forventede rentebanen kilde 1. Det betyr ikke at markedet mente tre bestemte møter med sikkerhet ville ende med en heving.

Bakgrunn Hva er finansielle forhold?
Styringsrenten er bare én av mange priser og vilkår som påvirker hvor lett eller dyrt det er å finansiere aktivitet i økonomien. «Finansielle forhold» brukes om et bredere bilde som blant annet kan omfatte markedsrenter, kredittvilkår, risikopremier, aksjemarkeder og forholdene i bank- og finanssystemet.

Chicago Feds NFCI kombinerer 105 finansielle indikatorer innen risiko, kreditt og belåning. Negative indeksverdier har historisk vært forbundet med løsere finansielle forhold enn gjennomsnittet kilde 6.

Det gjør det mulig at en enkelt rente, som den tiårige amerikanske statsrenten, ligger svært høyt samtidig som et bredt mål på finansielle forhold fortsatt viser et samlet bilde som er løsere enn normalt. Da DN publiserte, viste de siste tilgjengelige vintagene både NFCI og den justerte ANFCI klart negative verdier kilde 7 kilde 8.

Bakgrunn Hva mener Kevin Warsh med en «quieter Fed»?
DN skriver at sentralbanksjef Kevin Warsh har vært sparsom med kommunikasjon rundt vurderingene sine. Det har en dokumentert sammenheng med hvordan Warsh selv har sagt at Federal Reserve bør kommunisere.

I Jackson Hole 28. august argumenterte Warsh for at såkalt forward guidance – signaler om fremtidige rentebeslutninger – bør være begrenset i normale tider. Han advarte mot at for detaljerte signaler kan få markedene til å legge for stor vekt på hva Fed sier den vil gjøre fremfor ny økonomisk informasjon. Mot slutten av talen beskrev han en «quieter Fed» med mer målrettet kommunikasjon som ønskelig kilde 11.

Dette gir støtte til DNs beskrivelse av en bevisst mer tilbakeholden linje om fremtidig pengepolitikk. Talen alene dokumenterer derimot ikke hvor mye mindre Warsh kommuniserer enn forgjengeren målt i antall taler, intervjuer eller andre offentlige opptredener.

Bakgrunn Hva skjedde etter at DN publiserte?
Denne informasjonen var ikke tilgjengelig da DN publiserte artikkelen og brukes derfor ikke til å bedømme hva avisen skrev den morgenen.

Senere 16. september hevet Federal Open Market Committee styringsrentens målintervall med 0,25 prosentpoeng, fra 3,50–3,75 prosent til 3,75–4,00 prosent kilde 12.

Samtidig publiserte Fed nye prognoser fra komitémedlemmene. Medianen for det rentenivået deltagerne hver for seg vurderte som passende, var 4,1 prosent ved utgangen av både 2026 og 2027 kilde 13. Etter septemberhevingen er 4,1 prosent for 2026 forenlig med omtrent én ytterligere kvartpoengsheving i medianbanen.

Prognosene er ikke et løfte fra komiteen om fremtidige beslutninger. De er individuelle vurderinger, basert på informasjonen som forelå under møtet, av hvilken rentebane hvert medlem mente ville være passende kilde 13.