Støre faller på målingen – Ap går svakt opp

Hvorfor sentralt: Ingressens beskrivelse blir forskjellig avhengig av om vi sammenligner med september, valget eller vurderingen av statsministeren.

NRKs ingress favner både Ap og Høyre. Partitallene viser imidlertid ulike månedsbevegelser: Ap øker med 0,5 prosentpoeng, mens Høyre faller med 2,6. Samlet går de to tilbake. kilde 1

Sammenlignet med valget er beskrivelsen av svekkelse bedre underbygd: Ap fikk 28,0 prosent i 2025, mot 22,5 på målingen. Det er en forskjell på 5,5 prosentpoeng, beregnet av Bastant. kilde 1

NRKs spørsmål om Støre gjelder tilfredshet med jobben som statsminister. Det er ikke det samme som hvilket parti man ville stemt på. Begge resultatene kan derfor være riktige samtidig. NRK viser selv partitallene; poenget er å holde målene og periodene fra hverandre når ingressen tolkes.

Hvorfor sentralt: Dyrtid er kommentarens hovedforklaring på endringene, og må skilles fra det målingene dokumenterer direkte.

Frp og Rødt går frem på Norstat-målingen. Det bekrefter retningen NRK beskriver, men prosentene forteller ikke hvorfor velgerne svarer som de gjør. kilde 1

Andre målinger gir støtte til deler av det politiske bildet. Respons målte også fremgang for Frp og Rødt og tilbakegang for Ap og Høyre i oktober. Poll of polls' analyse beskriver økt overgang fra Høyre til Frp og fra SV til Rødt. Dette er opplysninger om hvor velgerne beveger seg, ikke en måling av rentens selvstendige effekt. kilde 2

Bastants vurdering er derfor ikke at renteforklaringen er motbevist. Den passer med deler av utviklingen, og teksten er tydelig merket som kommentar. Men dokumentasjonen som er undersøkt kan ikke skille rentevirkningen fra andre mulige grunner til å bytte parti. En slik avklaring ville kreve undersøkelser av velgermotiver og et grunnlag for å skille mellom forklaringene.

Setningen står i innledningen etter omtalen av statsministermålingen. NRK oppgir 41,7 prosent fornøyde i september og 35,2 i oktober, og 1 000 svar i den siste målingen. En vurdering av endringen må ta hensyn til usikkerheten i begge målinger, ikke bare feilmarginen rundt oktoberandelen. kilde 3

Som en avgrenset illustrasjon har Bastant regnet med to uavhengige, enkle tilfeldige utvalg på 1 000 personer hver. Med NRKs andeler gir standardberegningen en feilmargin for forskjellen på omtrent 4,3 prosentpoeng ved 95 prosent konfidensnivå. Fallet på 6,5 prosentpoeng er større enn dette. Beregningen bruker 1,96 × kvadratroten av summen av p × (1 − p) / n for de to utvalgene. kilde 3

Dette er ikke en beregning av Norstats faktiske feilmargin. Den forutsetter blant annet tilfeldig trekking og uavhengige utvalg, og tar ikke hensyn til vekting eller eventuelle felles respondenter. Bastant har ikke tilstrekkelig dokumentasjon om disse forholdene for statsministerspørsmålet til å fastslå om NRKs formulering er feil. Regneeksemplet viser hvorfor den heller ikke kan bekreftes bare ved å vise til at omtrent 1 000 er spurt.

Begge økningene fremgår av Norges Banks egne beslutninger. Den første ble vedtatt 6. mai og offentliggjort 7. mai. Den andre ble vedtatt 23. september og offentliggjort dagen etter. Dette støtter NRKs beskrivelse. kilde 4 kilde 5

Bankens septemberbegrunnelse viser til vedvarende høy prisvekst, kostnadsvekst og internasjonale prisimpulser. Samtidig trekker en sterkere krone i motsatt retning. Rentebeslutningen gir dermed økonomisk bakgrunn for kommentaren, men dokumenterer ikke hvordan velgerne fordeler politisk ansvar. kilde 5

Aps annonser stilte rentekutt for alle opp mot skattekutt for noen få. Aftenpostens samtidige omtale dokumenterer denne ordlyden. NRKs formulering har derfor et konkret grunnlag i valgkampkommunikasjonen. kilde 6

I et skriftlig svar til Stortinget 12. september 2025 avviste finansminister Jens Stoltenberg at regjeringen hadde lovet rentekutt. Han beskrev løftet som ansvarlig økonomisk styring som kunne legge til rette for lavere prisvekst og rente, og viste til at Norges Bank setter renten. kilde 7

Det er altså forskjell mellom reklamens budskap og regjeringens presisering. Bastant vurderer NRKs «gikk langt i å garantere» som en tolkning med støtte i annonseordlyden, ikke som dokumentasjon på en ubetinget garanti med fastsatt dato og rentenivå.

Poll of polls' Norstat/NRK-serie viser 13,1 prosent for Høyre i september 2009 og 11,1 prosent i august samme år. Det gir et konkret historisk holdepunkt omtrent 17 år tilbake, men viser også at 13,1 ikke er en rekord for hele seriens historie. kilde 8

På Norfaktas måling for Nationen og Klassekampen, publisert 10. oktober 2026, er Høyre registrert med 12,8 prosent. En generell påstand om at partiet ikke har vært målt lavere på nær tjue år blir derfor for vid. kilde 9

Den rimelige, snevrere lesningen er at NRK omtaler sin egen måleserie. Ulike institutter og utvalg gir ikke en helt ensartet historikk. Sammenligningen endrer ikke at Høyre står svakt i flere målinger; den avgrenser hva rekordbeskrivelsen kan bety.