Les først NRKs artikkel om Elon Musks bidrag til republikanerne. Bastant undersøker hva senatssammenligningen gjelder, hvor mye partiene og kandidatene har mottatt, og hvordan partiorganisasjonenes inntekter har utviklet seg siden valget i 2010.

Dette fant vi

Musks omtalte bidrag til én republikansk støttegruppe er større enn én demokratisk støttegruppes innsamling i tredje kvartal, men sammenligningen omfatter ikke alle demokratiske senatskandidater og givere. Fram til juni hadde republikanernes partiorganisasjoner høyere inntekter, mens demokratenes kongresskandidater hadde mottatt mer. Historisk har partiorganisasjonenes ledelse skiftet, og disse tallene alene avgjør ikke hvilken side som samlet har mest penger i sluttfasen av årets valgkamp. kilde 1, kilde 2, kilde 3, kilde 4, kilde 5, kilde 6.

Kongressbygningen i Washington sett fra vest, med kuppelen i midten.
Arkivfoto fra 1997: Kongressbygningen i Washington. Artikkelens kandidattall omfatter valgkampene til Senatet og Representantenes hus.Foto: Architect of the Capitol / Wikimedia Commons — Public domain · Bildekilde · Public domain

NRK: Musk har alene gitt mer til republikanernes senatskomité enn demokratiske givere til sine kandidater MisvisendeSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Sammenligningen kan underbygges for én demokratisk støttegruppe i tredje kvartal, men blir for vid når den beskrives som penger til demokratenes kandidater samlet. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Forskjellen mellom én støttegruppe og alle kandidater endrer hva leseren kan slutte om Musks størrelse i senatsvalgkampen.

NRK omtaler både senatskandidater og aksjonskomiteer. Det avgjørende er at disse ikke er samme mottakergruppe. Associated Press oppgir 158 millioner dollar fra Musk til Senate Leadership Fund, en republikansk super PAC, siden juli. En super PAC er en uavhengig politisk støttegruppe. Beløpet er ifølge AP bekreftet av Musks talsperson. kilde 3.

Demokratenes Senate Majority PAC opplyste 6. oktober at komiteen ville rapportere 151 millioner dollar i innsamling i tredje kvartal. Med tilknyttede organisasjoner var beløpet 202 millioner. Det er komiteens egne opplysninger, gitt før kvartalsrapporteringen. 158 millioner er mer enn 151 millioner, men mindre enn 202 millioner. kilde 2.

Kandidatenes egne kampanjer kommer i tillegg som en annen mottakerkategori. Allerede fra januar 2025 til juni 2026 hadde demokratiske senatskandidater mottatt 548,7 millioner dollar, hvorav 434,1 millioner var bidrag fra privatpersoner. Dette er en lengre periode enn tredje kvartal og skal ikke brukes som en direkte kvartalssammenligning. Tallene viser derimot hvorfor en enkelt støttegruppes innsamling ikke kan omtales som alt giverne har gitt til kandidatene. kilde 1.

NRKs omtale av aksjonskomiteer i avsnittet gjør en snevrere lesning mulig. En presis formulering ville likevel oppgitt begge komiteenes navn og perioden, slik at leseren ikke forveksler sammenligningen med hele senatsvalgkampen.

Kontekstvurdering

Samlede inntekter til partiorganisasjonene og kandidatene Manglende vesentlig kontekst Betydning for forståelsen: De største giverne viser bare en del av finansieringen: republikanernes partiorganisasjoner ledet fram til juni, mens demokratenes kongresskandidater hadde høyere inntekter. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Under mellomtittelen «Mest pengar til republikanarar» legger NRK vekt på de største giverne. Originalen sier også at totalbildet er vanskelig å få oversikt over. Den viser imidlertid ikke samlede inntekter for partiorganisasjonene eller kandidatene. Slike opplysninger var tilgjengelige i valgkommisjonen FECs oversikt publisert 1. oktober. kilde 4.

For 1. januar 2025–30. juni 2026 var de registrerte inntektene slik, i millioner dollar:

USA · 1. januar 2025–30. juni 2026Partier og kandidater gir ulike bilderRegistrerte inntekter i millioner amerikanske dollar. Samme skala i alle fire paneler. Kongressraden er summen av de to kandidatgruppene.

Partiorganisasjoner

mill. USD: 0–1 800
Demokratene
666,3
Republikanerne
702,5

Senatskandidater

mill. USD: 0–1 800
Demokratene
548,7
Republikanerne
298,1

Kandidater til Representantenes hus

mill. USD: 0–1 800
Demokratene
1 054,6
Republikanerne
868,6

Kongressen samlet (Senatet + Huset)

mill. USD: 0–1 800
Demokratene
1 603,4
Republikanerne
1 166,7

Inntekter er ikke bare donasjoner. Ikke summer panelene: overføringer kan krysse mottakerkategoriene, og Kongressen omfatter begge kandidatgruppene. Uavhengige støttegrupper er utenfor partitotalene.

Kilder: FEC: partiorganisasjoner og FEC: kandidater, tabell 1. Avrundet først ved visning.

Vis tallene
Partier og kandidater gir ulike bilder. Tall i mill. USD.
Mottaker og partimill. USDType
Partiorganisasjoner · Demokratene666,3Registrerte inntekter
Partiorganisasjoner · Republikanerne702,5Registrerte inntekter
Senatskandidater · Demokratene548,7Registrerte inntekter
Senatskandidater · Republikanerne298,1Registrerte inntekter
Kandidater til Representantenes hus · Demokratene1 054,6Registrerte inntekter
Kandidater til Representantenes hus · Republikanerne868,6Registrerte inntekter
Kongressen samlet (Senatet + Huset) · Demokratene1 603,4Bastants sum
Kongressen samlet (Senatet + Huset) · Republikanerne1 166,7Bastants sum

Kilde: FECs partifinansoversikt og kandidatoversikt. Den siste raden er Bastants sum av Senatet og Representantenes hus, beregnet før avrunding. Partitotalene er justert av FEC for overføringer mellom partikomiteer. kilde 1, kilde 4.

Dette er inntekter, ikke bare donasjoner, og radene skal ikke legges sammen til én sum for hver politiske side. Kandidatinntektene omfatter blant annet lån og egne penger, og overføringer kan krysse mottakerkategoriene. Uavhengige støttegrupper er heller ikke med i partitotalene. Tabellen avgrenser hva som faktisk er telt. kilde 1, kilde 4.

Dette nyanserer giverbildet, men avkrefter ikke en republikansk fordel i oktober. Junitallet dekker ikke Musks nye bidrag siden juli. APs oversikt foran valgkampens siste måned beskriver omtrent én milliard dollar i disponible penger hos et utvalg større republikanske grupper, mot 579 millioner hos et sammenlignbart demokratisk utvalg. Det er pengebeholdning hos utvalgte grupper, ikke alle mottatte bidrag gjennom valgsyklusen. kilde 7.

Hvor mye har partiorganisasjonene fått siden 2010?

Den historiske oversikten nedenfor gjelder partiorganisasjonenes føderale inntekter, inkludert nasjonale, delstatlige og lokale partikomiteer. Kandidatenes egne kampanjer og uavhengige støttegrupper er utenfor. Hver rad dekker to hele kalenderår. Dette gir en avgrenset historikk over partipengene, ikke totalfinansieringen av alle som støtter samme side. kilde 5, kilde 6.

USA · hele toårige valgsykluserPartiorganisasjonenes inntekter siden 2010Millioner amerikanske dollar, uten prisjustering. Kandidatkampanjer og uavhengige støttegrupper er utenfor. D-andelen gjelder bare summen av disse to partienes inntekter.

2010–2012 · eldre metode

DemokrateneRepublikanerne
2009–2010 · mellomvalg · D-andel 53,3 %
2011–2012 · presidentvalg · D-andel 49,9 %

2014–2024 · ny metode

DemokrateneRepublikanerne
2013–2014 · mellomvalg · ny metode · D-andel 53,7 %
2015–2016 · presidentvalg · D-andel 53,6 %
2017–2018 · mellomvalg · D-andel 50,5 %
2019–2020 · presidentvalg · D-andel 47,9 %
2021–2022 · mellomvalg · D-andel 54,6 %
2023–2024 · presidentvalg · D-andel 59,0 %

Paneldelingen markerer FECs metodebrudd fra 2013–2014 for enkelte overføringer og Levin-fond. Samme skala på begge sider og i begge paneler. D-andeler er beregnet av Bastant før avrunding.

Kilder: FEC: Demokratene, tabell 2a rad 66 og FEC: Republikanerne, tabell 3a rad 66. Avrundet til én desimal.

Vis tallene
Partiorganisasjonenes inntekter siden 2010. Tall i mill. USD.
Parti og valgsyklusmill. USDType
Demokratene · 2009–2010 · mellomvalg · D-andel 53,3 %618,1Registrerte inntekter
Demokratene · 2011–2012 · presidentvalg · D-andel 49,9 %800,1Registrerte inntekter
Republikanerne · 2009–2010 · mellomvalg · D-andel 53,3 %542,1Registrerte inntekter
Republikanerne · 2011–2012 · presidentvalg · D-andel 49,9 %803,5Registrerte inntekter
Demokratene · 2013–2014 · mellomvalg · ny metode · D-andel 53,7 %657,2Registrerte inntekter
Demokratene · 2015–2016 · presidentvalg · D-andel 53,6 %870,1Registrerte inntekter
Demokratene · 2017–2018 · mellomvalg · D-andel 50,5 %783,2Registrerte inntekter
Demokratene · 2019–2020 · presidentvalg · D-andel 47,9 %1 527,5Registrerte inntekter
Demokratene · 2021–2022 · mellomvalg · D-andel 54,6 %1 152,8Registrerte inntekter
Demokratene · 2023–2024 · presidentvalg · D-andel 59,0 %1 614,2Registrerte inntekter
Republikanerne · 2013–2014 · mellomvalg · ny metode · D-andel 53,7 %565,7Registrerte inntekter
Republikanerne · 2015–2016 · presidentvalg · D-andel 53,6 %752,4Registrerte inntekter
Republikanerne · 2017–2018 · mellomvalg · D-andel 50,5 %766,2Registrerte inntekter
Republikanerne · 2019–2020 · presidentvalg · D-andel 47,9 %1 662,1Registrerte inntekter
Republikanerne · 2021–2022 · mellomvalg · D-andel 54,6 %960,1Registrerte inntekter
Republikanerne · 2023–2024 · presidentvalg · D-andel 59,0 %1 121,1Registrerte inntekter

Beløpene er løpende dollar. Andelene er Bastants beregning: demokratenes inntekter delt på summen av de to partienes inntekter. Andre partier er utenfor nevneren. FEC endret behandlingen av enkelte overføringer og såkalte Levin-fond fra 2013–2014; de to første radene er derfor ikke fullt metodelike med resten. kilde 5, kilde 6.

Demokratenes partiorganisasjoner hadde høyest inntekter i seks av de åtte syklusene. Republikanerne ledet i 2012 og 2020. At demokratene ledet i 2024, forteller altså ikke hvem som leder i 2026, og partiorganisasjonenes tall alene forteller ikke hvem som har størst samlet støtte fra milliardærer, smågivere og uavhengige grupper.

Prisvekst forklarer noe av økningen i dollarbeløp. Omregnet til gjennomsnittlig prisnivå i 2023–2024 tilsvarer partiorganisasjonenes inntekter i 2009–2010 omtrent 883,5 millioner for demokratene og 775,0 millioner for republikanerne. Til sammenligning er 2023–2024-tallene 1 614,2 og 1 121,1 millioner. Beregningen bruker amerikansk konsumprisindeks og er omtrentlig; den opphever ikke metodebruddet. kilde 5, kilde 6, kilde 11, kilde 12.

Elon Musk med svart MAGA-caps, solbriller og svart jakke.
Arkivfoto: Elon Musk på et arrangement i National Harbor i Maryland i februar 2025. Bildet viser ikke donasjonene omtalt i saken.Foto: Gage Skidmore, «Elon Musk by Gage Skidmore» / Wikimedia Commons — CC BY-SA 3.0 · Bildekilde · CC BY-SA 3.0

NRK: Musk har gitt 276 millioner dollar i støtte til republikanerne siden juli Godt dokumentert Bastants vurdering: AP oppgir samme størrelsesorden og en bekreftelse fra Musks talsperson; pengene går i stor grad til støttegrupper. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

AP oppgir mer enn 276 millioner dollar siden juli og viser til bekreftelse fra Andrew Romeo, talsperson for Musks super PAC. I tillegg til de 158 millionene til Senate Leadership Fund oppgir AP 76 millioner til America PAC og 10 millioner til Lone Star Liberty PAC. Dette er rapportert og bekreftet av en representant, ikke en selvstendig revisjon Bastant har gjort av alle donasjonene. kilde 3.

Skillet mellom mottakerne forklarer hvordan bidragene kan være så store. En privatperson kan i 2025–2026 gi inntil 3 500 dollar til en føderal kandidats komité per valg; primærvalg og hovedvalg regnes separat. Super PAC-er kan motta ubegrensede bidrag. De finansierer uavhengig aktivitet, og uavhengige valgkamputgifter skal ikke koordineres med kandidatens kampanje eller partiet. kilde 9, kilde 10.

Giverlisten er en egen avgrensning

NRK trekker fram Soros som eneste demokrat blant de ti største giverne. I Washington Posts person-/familieliste er Soros eneste demokrat blant de ti; organisasjoner har en egen liste. kilde 8.

En rangering av enkeltgivere besvarer hvem som gir de største individuelle beløpene. Den besvarer ikke hvor mye alle giverne samlet bidrar med, eller hvem som har mest penger tilgjengelig på en bestemt dato. Derfor må den leses sammen med mottakertotaler og en tydelig periodeavgrensning.

Bakgrunn

Bakgrunn Hva betyr prisjusteringen?
Bastant har brukt BLS-serien CPI-U for alle varer og tjenester i amerikanske byområder, uten sesongjustering. Årsgjennomsnittene er 214,537 for 2009, 218,056 for 2010, 304,702 for 2023 og 313,689 for 2024. Gjennomsnittet for de to siste årene deles på gjennomsnittet for de to første, og forholdstallet multipliseres med inntektene i 2009–2010. kilde 11, kilde 12.

Dette er en tilnærming fordi vi ikke fordeler inntektene etter den måneden pengene kom inn. Konsumprisindeksen måler heller ikke særskilt prisen på politisk reklame. Prisjusteringen gir et generelt kjøpekraftmål, ikke et mål på hvor mye politisk påvirkning pengene kjøper.

Bakgrunn Hvordan skiller reglene seg fra Norge?
Norsk partilov har ikke en generell øvre beløpsgrense for lovlige bidrag til partier. Den regulerer blant annet hvem partiene kan motta bidrag fra, og hvilke opplysninger som skal rapporteres. Anonyme bidrag er forbudt, og loven har regler om utenlandske givere og om dokumentasjon av givere bak mellomledd. kilde 13.

Det er dermed ikke presist å beskrive forskjellen som at USA tillater store partigaver mens Norge har et generelt tak. Den amerikanske ordningen skiller mellom beløpsbegrensede direkte kandidatbidrag og ubegrensede bidrag til super PAC-er. Norsk partilov gjelder partier og partiledd og er ingen direkte parallell til hele dette kandidat- og komitésystemet. kilde 9, kilde 13.