Frederiksens innvandringskritikk: Utvisningsregler og eksemplene fra Frankrike og Sverige

Hvorfor sentralt: Skillet mellom politiske mål og rettslige forpliktelser er avgjørende for å forstå utvisningskonflikten.

Nettavisen gjengir danske forventninger om lettere utvisning og EMD-president Mattias Guyomars svar om at domstolen holder kursen. Dette siste har dekning i talen hans 28. september: Erklæringen er verken et veikart eller kriterier for domstolens avgjørelser. Han understreket samtidig at EMD lytter til statenes bekymringer. kilde 2

Erklæringen anerkjenner statenes rett til innvandringskontroll og utfordringene ved ikke å kunne utvise alvorlig kriminelle. Den oppfordrer dem til å klargjøre nasjonale regler. Men kontrollen må skje innenfor Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og domstolens uavhengighet og bindende dommer står fast. kilde 1

Det er derfor for snevert å forstå «politisk» som uten betydning. Europarådets generalsekretær Alain Berset beskrev erklæringen som veiledning for organisasjonens, nasjonale myndigheters og nasjonale domstolers arbeid. Dette er noe annet enn at EMD er pålagt å godta bestemte utvisninger. kilde 3

Nettavisen viser til Berlingskes omtale uten å identifisere dommene. To høyesterettsdommer dokumenterer forhold som svarer til beskrivelsene:

I sak 34/2023 opprettholdt Højesteret ett år og to måneders fengsel for voldtekt av en sovende kvinne, men erstattet utvisningen med en advarsel. Mannen hadde kommet til Danmark som sju–åtteåring. Retten vurderte tilknytningen som svært sterk og fant ikke grunnlag for å fastslå risiko for ny alvorlig kriminalitet. Avgjørelsen gjaldt retten til privatliv etter EMK artikkel 8, selv om han ikke hadde ektefelle eller barn. kilde 5

I sak 4/2024 gjaldt volden blant annet slag med golfkølle som satte offerets liv i fare. Den domfelte var 17 år da volden skjedde, født og oppvokst i Danmark og hadde aldri vært i Irak, der han var statsborger. Højesteret anerkjente kriminalitetens alvor, men fant etter en samlet vurdering ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for utvisning. Han fikk en advarsel; saken for Højesteret gjaldt ikke en opphevelse av fengselsstraffen. kilde 6

Sammenligning med Norge

Også norsk rett krever at lovbruddets alvor veies mot konsekvensene av utvisning. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Norge har dessuten et uttrykkelig vern: En utenlandsk statsborger som er født her og senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises. I den danske golfkøllesaken ble livslang bopel derimot vurdert som et moment i en samlet avveining. kilde 7 kilde 6

For personer som kan utvises, betyr familie eller lang botid ikke automatisk at de får bli i Norge. UNE understreker at det skal mer til for å unngå utvisning når lovbruddet er alvorlig. Norge behandler slike utvisninger i utlendingsforvaltningen, mens de to danske avgjørelsene inngikk i straffesaker. Sammenligningen viser viktige forskjeller i systemene, men avgjør ikke hvordan en annen konkret sak ville endt. kilde 8

I et intervju med TF1 2. oktober oppga innenriksminister Laurent Nuñez over 5000 pågripelser siden mandag. Han oppga også at 85 prosent av de pågrepne var mindreårige, i stor grad skoleelever. Tallet beskriver politiinngrep i en bestemt periode; intervjuet gir ikke en tilsvarende oversikt over statsborgerskap eller innvandrerbakgrunn. kilde 9

Nettavisens formulering om at demonstrasjonene brøt ut i starten av oktober gir også et kortere tidsbilde enn kildene. Protestbevegelsen begynte i Paris-regionen i september før den spredte seg. kilde 10

Hvorfor sentralt: Frankrike brukes som eksempel i artikkelen om Frederiksens innvandringskritikk; hendelsenes årsak må skilles fra politikernes tolkning.

Nettavisen gjør det klart at koblingen til innvandring fremsettes av politikere. Den nevner også at protestene begynte som en skoledemonstrasjon, og at fransk etterretning pekte mot ytre venstre. Dette er reelle nyanseringer i originalen.

De konkrete kravene er likevel viktige for å vurdere Trumps utsagn. Public Sénat og AFP beskriver krav om flere lærere, færre elever per klasse, bedre skolebygg og endringer i opptakssystemet Parcoursup. Demonstranter begrunnet deltakelsen med skoleforhold og fremtidsutsikter, og protesterte også mot politivold. Det gir dokumentasjon for at skolen var et sentralt tema. kilde 10

Samtidig beskrev innenriksministeren vold mot politi, ansatte og andre, samt skadeverk ved skolene. Skolekravene gjør ikke volden mindre reell. Regjeringen hevdet med henvisning til etterretningen at LFI og grupper på ytre venstre organiserte bevegelsen; LFI avviste dette. Dette dokumenterer en omstridt forklaring om politisk organisering, ikke at innvandring eller islam var årsaken. kilde 9 kilde 11

Kildene gir ikke grunnlag for én forklaring på alle deltakernes handlinger. Bastants vurdering er derfor avgrenset: Trumps brede årsakspåstand er ikke tilstrekkelig dokumentert i materialet som er kontrollert.

Nettavisen presenterer formuleringen som Frederiksens uttalelse. I den gjengitte ordlyden er det ikke definert hvilke samfunnsforhold, hvilken periode eller hvilket sammenligningsgrunnlag «delvis ødelagt» viser til. Bastant vurderer her formuleringens innhold, ikke en målestokk som politikeren selv har fastsatt.

Det er dokumentert både vold under de franske protestene og en svensk etterforskning. Men pågripelsestallet forklarer ikke alene årsaken til protestene, og en etterforskning dokumenterer ikke at valgfusk har skjedd. Å gå videre fra disse hendelsene til en samlet årsakskonklusjon om landene krever et annet og bredere grunnlag. Dette er Bastants vurdering av hva eksemplene kan bære. kilde 9 kilde 13