Bedre råd i gjennomsnitt – hva tallene sier om kjøpekraft og fordeling

Hvorfor sentralt: Sammenligningen er et hovedpremiss for artikkelens overskrift og omtale av økt kjøpekraft.

NRK gjengir Andreassens sammenligning og viser til økt kjøpekraft i 2024 og 2025. I SSBs publisering fra september 2026 er årsveksten i husholdningenes disponible realinntekt henholdsvis 2,8 og 3,4 prosent. Dette er inntekt justert for prisvekst, og gjelder husholdningene samlet. kilde 1

Artikkelen oppgir ikke nøyaktig hvilke perioder Andreassen sammenligner. Bastant har derfor kontrollert andre kvartal 2026, det siste tilgjengelige kvartalet ved publisering, mot andre kvartal i 2021, 2016 og 2011. Med SSBs sesongjusterte realinntekt og gjennomsnittet av befolkningen ved kvartalets start og slutt blir økningen per innbygger omtrent 8,4, 16,2 og 33,5 prosent. Dette er Bastants beregning, ikke en rekonstruksjon av økonomens regneark. kilde 3 kilde 4

Utviklingen har likevel ikke vært en jevn oppgang. En separat sammenligning av hele år viser at realinntekten per innbygger i 2025 var omtrent på nivå med 2021, etter nedgang i 2022 og 2023. Årssammenligningen har andre start- og sluttpunkter enn kvartalssammenligningen og motsier derfor ikke denne. Foreløpige tall kan revideres. kilde 4 kilde 5

Hvorfor sentralt: Her går artikkelen fra samlet inntektsvekst til en påstand om flertallets forbruksmuligheter.

Etter omtalen av økt kjøpekraft sier Andreassen at de fleste dermed kan handle mer. SSBs fordelingsstatistikk gir støtte til en bredere bedring: Median inntekt etter skatt, justert for husholdningenes størrelse, økte 3,7 prosent i realverdi fra 2023 til 2024. Studenthusholdninger er utelatt. Renteutgifter er ikke trukket fra dette inntektsmålet. kilde 2

Bastants vurdering er at dette svekker en forklaring om at oppgangen bare skyldes de rikeste. Men en høyere median er ikke en opptelling av hvor mange av de samme personene som har fått bedre råd. Den dokumenterer heller ikke forbruksmulighetene etter renter og andre faste utgifter i september 2026.

Fordelingen gir også rom for flere utviklingstrekk samtidig. Andelen med årlig lavinntekt økte fra 10,9 til 11,1 prosent i 2024, samtidig som inntektsgrensen for den nederste tidelen økte i realverdi. Lavinntektsmålet er relativt: Det gjelder inntekt under 60 prosent av medianen, justert for husholdningsstørrelse. Økt lavinntektsandel betyr derfor ikke i seg selv at flere fikk lavere kjøpekraft. kilde 6

NRK gjengir allerede Listhaugs innvending om gjennomsnittstall og Andreassens forbehold om at noen fortsatt har dårlig råd. Poenget her er å dokumentere skillet mellom målene, ikke å fremstille disse forbeholdene som utelatt.

SSB finner at andelen husholdninger med renteutgifter på minst 15 prosent av samlet inntekt før skatt økte fra 4,2 prosent i 2022 til 20 prosent i 2024. Studenthusholdninger er utelatt, og målet viser renteutgifter før virkningen av rentefradraget. Det dokumenterer økt belastning, men ikke alene hvor mange som samlet fikk dårligere råd. kilde 2

Det er samtidig viktig å skille statistikkene: Renter er allerede trukket fra når nasjonalregnskapet beregner disponibel inntekt. Økte renter kan derfor ikke trekkes fra dette målet en gang til. Begrensningen er at summen ikke viser forskjellen mellom husholdninger med store lån, små lån og renteinntekter. kilde 7

En egen SSB-analyse finner fall i medianen fra 2021 til 2023 når boligrelaterte utgifter trekkes fra, men oppgang i 2024 for alle de undersøkte inntektsmålene. Også målet etter beregnede avdrag bedret seg. Dette nyanserer både forestillingen om at presset bare er en følelse, og en fremstilling av at økonomien fortsatt ble trangere for alle låntakere. Analysen følger utviklingen til og med 2024, ikke helt fram til NRK-debatten. kilde 8

Stoltenberg begrunner bedringen med at lønningene har vokst mer enn prisene. For 2024 og 2025 støttes retningen av tallene for reallønn, altså lønn justert for konsumprisindeksen (KPI). Men lønn er bare én inntektskilde, og dette målet tar ikke hensyn til husholdningens skatt, renteutgifter eller endring i arbeidstid. Nasjonalregnskapets disponible realinntekt er bredere og bruker dessuten en annen prisjustering, konsumdeflatoren. kilde 7

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 5,7 prosent i pris fra 2024 til 2025, mot 3,1 prosent for KPI samlet. En husholdnings forbrukssammensetning kan derfor påvirke hvor mye inntektsøkningen rekker til. kilde 9

Dette gir likevel ikke grunnlag for å anta at alle lavinntektsgrupper hadde høyest samlet prisvekst. SSBs analyse med faste forbruksmønstre fra 2022 finner små forskjeller mellom inntektsgruppene. Den finner også sterkere prisvekst på billige matvarer i 2021–2024, men mangler data til å avgjøre om slike varer utgjør en større budsjettandel hos lavinntektshusholdninger. kilde 8

NRK skriver, i omtalen av Martinussens innvending, at inntektsveksten for minstepensjonister ikke har vært stor. Artikkelen oppgir verken periode, sats eller om den mener nominell eller prisjustert vekst.

Pensjonspolitisk arbeidsgruppes rapport anslår realveksten i minstepensjonen til 1,5 prosent i 2024 for både enslige og gifte. I 2025 var anslagene 1,8 prosent for enslige og 0,3 prosent for gifte, målt mot KPI. Enslige hadde også sterkere gjennomsnittlig realvekst over rapportens periode 2021–2025, blant annet som følge av særskilte tillegg. kilde 10

Tallene gjelder utviklingen i pensjonen, ikke en full beregning av mottakernes inntekter og utgifter. Bastants vurdering er derfor at svak vekst for gifte i 2025 ikke bør generaliseres til alle minstepensjonister. Samtidig sier positiv vekst alene ikke at inntektsnivået er tilstrekkelig til å dekke den enkeltes behov.

Martinussen angir ikke hvilken periode eller hvilket formuesmål hun viser til. Som en kontroll har Bastant valgt den ene prosenten husholdninger med høyest beregnet nettoformue i SSBs statistikk. Dette er en avgrensning valgt av Bastant, ikke nødvendigvis Martinussens.

Gruppens gjennomsnittlige nettoformue var 40,6 millioner kroner i 2014 og 84,6 millioner i 2024. Etter justering med KPI tilsvarer dette omtrent 53 prosent realvekst. Men sammenlignet med 2021 var gjennomsnittet i 2024 omtrent 14 prosent lavere i faste kroner. Gruppens andel av samlet nettoformue gikk fra 23,4 til 21,7 prosent i samme treårsperiode. kilde 11 kilde 12

Dette er ikke en oppfølging av de samme familiene: Gruppen kan endre sammensetning mellom år, og studenthusholdninger er utelatt. Beregningen sammenligner registrert nettoformue, ikke penger tilgjengelig til daglige innkjøp. Formue og inntekt er forskjellige størrelser; økt formue blant de rikeste forklarer derfor ikke i seg selv hvem som har fått bedre kjøpekraft. kilde 11 kilde 13