Medlemslistene: Hva kontrollerer staten, og hva vil HEF endre?

Hvorfor sentralt: Skillet mellom innmeldingskrav og kontroll forklarer både samfunnenes ansvar og hva en strengere ordning kan endre.

I avslutningen knytter Nordby Lunde statens ansvar til fødselsnummerordningen og manglende bekreftelse eller dokumentasjon. Forarbeidene støtter at staten utformet registerkontrollen: Numrene skulle brukes til å avdekke blant annet dobbeltregistreringer, og departementet ville hjelpe med å skaffe dem i startfasen. Dette var et system for å kontrollere tilskuddsgrunnlaget. kilde 4

Etter dagens lov må medlemmet selv ha meldt seg inn, eller være innmeldt av noen med foreldreansvar for barn under 15 år, for å kunne utløse støtte. Departementet forklarer dette som aktivt, frivillig og informert samtykke. Samfunnene bestemmer innmeldingsmåten, men skal føre register over medlemmer og daterte inn- og utmeldinger. Trossamfunnsloven og forskriften stiller ikke et generelt krav om BankID eller signert innmeldingsskjema. kilde 1, kilde 2, kilde 5

Brønnøysundregistrene sammenholder listene med Folkeregisteret, kirkens register og andre samfunns lister. Kontrollen kan skille ut blant annet døde, personer bosatt utenfor Norge og dobbeltførte. Den kan ikke i seg selv avgjøre om innmeldingen var frivillig. kilde 6, kilde 8

HEFs forslag om obligatorisk verifisert innmelding vil derfor skjerpe hvordan innmeldingen bekreftes. Kravet om at medlemskapet skal være reelt, finnes allerede. At staten har utformet kontrollsystemet, fritar ikke samfunnet fra dette vilkåret. kilde 1, kilde 3

VG gjengir HEFs forslag om stikkprøvekontroll. Forskriften § 10 gir allerede Statsforvalteren adgang til å be om dokumentasjon, gjøre stedlige undersøkelser, invitere til møte og be om redegjørelser. Bestemmelsen tar utgangspunkt i opplysninger som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd. § 16 åpner dessuten for særskilt rapportering. kilde 2

Dette viser at myndighetene har virkemidler utover den årlige sammenligningen av fødselsnumre. Det dokumenterer ikke at tilfeldige kontroller av samtykke gjennomføres i dag. HEFs pressemelding etterlyser både hjemmel og ressurser; uten et nærmere utformet forslag kan vi ikke fastslå nøyaktig hvilke lovendringer den ønskede kontrollen vil kreve. kilde 3

VG gjengir HEFs forklaring om en teknisk feil. Pressemeldingen sier at to tidligere medlemmer varslet om utmeldinger som ikke var registrert, og at feilen førte til at noen ble stående i systemet. Forbundet opplyser at det kontaktet Statsforvalteren 25. september om tilbakebetaling av rundt 60 000 kroner. kilde 3

Pressemeldingen oppgir verken samlet antall berørte eller hvilke tilskuddsår beløpet gjelder. To varslere kan derfor ikke uten videre leses som to berørte medlemmer. Bastant har ikke funnet et offentlig vedtak eller et spesifisert regnestykke som gjør det mulig å kontrollere beløpet, og har ikke bekreftet at pengene er tilbakebetalt.

Det er også nødvendig å skille feil ved utmelding fra innmelding uten samtykke. HEF beskriver det første. BankID ved innmelding ville ikke i seg selv sikre at en senere utmelding blir registrert korrekt. Dette er Bastants slutning om de to ulike kontrolloppgavene, ikke en uavhengig bekreftelse av HEFs tekniske forklaring.

HEF ønsker å fjerne eller begrense adgangen til å få fødselsnummer uten dokumentert innmelding. Skatteetatens generelle regler for private virksomheter krever at personen er navngitt og identifiserbar, og at virksomheten har et begrunnet behov for nummeret. Bruken må også ha eget behandlingsgrunnlag. kilde 7

Disse vilkårene handler om tilgang til og bruk av personopplysninger. De er ikke i seg selv bevis på medlemskap. HEFs foreslåtte kobling til dokumentert innmelding må vurderes særskilt; reglene gir ikke grunnlag for å si at dagens tilgang er ubetinget, eller at et utlevert nummer bekrefter samtykke.