Meta-briller: dagens regler, opptakslyset og et mulig forbud

Hvorfor sentralt: Hvor langt Norge kan gå alene er avgjørende for hvor realistisk artikkelens hovedtema – et norsk forbud – er.

Micaelsen peker på at et norsk forbud også berører europeiske regler, og sier at «me er like langt» dersom produktet kan kjøpes lovlig i andre land og tas med til Norge.

Det første poenget har et klart rettslig grunnlag. Regjeringens veiledning om EØS-reglene sier at en vare som lovlig produseres og omsettes i én EØS-stat, i utgangspunktet også skal kunne omsettes i de andre. Et nasjonalt forbud kan derfor være et handelshinder kilde 3.

Det er likevel ikke et absolutt hinder. Veiledningen beskriver adgang til nasjonale begrensninger av viktige samfunnsmessige hensyn, dersom tiltaket kan begrunnes, er egnet til å nå formålet og ikke går lenger enn nødvendig kilde 3.

Det må dessuten skilles mellom et forbud mot salg eller omsetning, et forbud mot bestemte funksjoner og begrensninger på bruk på bestemte steder eller arbeidsplasser. Allerede før Micaelsen overtok, oppfordret regjeringen offentlige og private virksomheter til å vurdere egne regler for smartbriller i sine lokaler og på arbeidsplassen kilde 16.

NRKs fremstilling av at et generelt forbud er juridisk komplisert er derfor godt begrunnet. Formuleringen om at Norge nødvendigvis vil være «like langt» dersom brillene kan kjøpes i utlandet, beskriver derimot ikke hele det nasjonale handlingsrommet.

NRKs spørsmål-og-svar-boks forklarer at et lys på brillene skal vise når det filmes. Artikkelen legger til at kritikere er bekymret for skjult filming og at lyset kan omgås.

For vanlig opptak av bilder og video til brukerens galleri er beskrivelsen riktig. Ray-Bans dokumentasjon sier at det utvendige opptakslyset aktiveres ved slike opptak kilde 5. Meta oppgir også at lyset ikke har en ordinær av-knapp, og at nyere modeller har mekanismer som skal deaktivere kameraet dersom lyset dekkes eller manipuleres kilde 6.

Bekymringen for at dette kan omgås er samtidig reell. The Guardian dokumenterte i august virksomheter som fysisk modifiserte brillene. Etter Metas oppdatering oppga én aktør at han hadde stanset virksomheten fordi enkelte modifiserte briller sluttet å fungere, mens andre aktører fortalte at de fortsatt klarte å omgå beskyttelsen kilde 7.

Det er også en annen begrensning ved lyset som NRK ikke omtaler. Ray-Ban opplyser at nyere modeller kan bruke kameraet til KI-funksjoner, for eksempel for å identifisere en plante eller et landemerke, uten at opptakslyset tennes. Produsenten begrunner dette med at innholdet ikke tas opp for brukerens galleri kilde 5. Denne forskjellen ble omtalt av Biometric Update 14. september, dagen før NRKs publisering kilde 8.

Dermed er det nødvendig å skille mellom at kameraet tar opp et bilde eller en video som kan lagres og deles, og at kameraet brukes som sensor for en KI-funksjon. Opptakslyset er ikke en fullstendig indikator på det siste.

NRK skriver korrekt at ansiktsgjenkjenning ikke er en tilgjengelig funksjon i Meta-brillene, samtidig som Meta har arbeidet med teknologien.

The New York Times rapporterte i februar at Meta vurderte en funksjon kalt «Name Tag». Blant alternativene selskapet skal ha vurdert var å gjenkjenne personer brukeren allerede var knyttet til på Metas plattformer, eller personer med en offentlig konto på en Meta-tjeneste som Instagram kilde 9.

I juni fant WIRED kode for et ikke-aktivert NameTag-system i Meta AI-appen. Systemet var laget for å omforme ansikter fanget opp av kameraet til biometriske kjennetegn og sammenligne disse med data lagret på brukerens telefon. WIRED kunne samtidig ikke fastslå hvilke personer som skulle inngå i gjenkjenningsgrunnlaget eller hvordan profilene skulle opprettes kilde 10.

Meta sa til WIRED at funksjonen ikke var lansert, at ingen endelig beslutning var tatt og at selskapet ikke bygget en sentral ansiktsdatabase. Noen dager etter WIREDs omtale ble de ikke-aktiverte NameTag-komponentene fjernet fra appen kilde 11.

Ansiktsgjenkjenning ville dessuten utløse et vesentlig strengere personvernregime enn vanlig fotografering dersom biometriske opplysninger brukes til entydig identifikasjon. Slike opplysninger er særskilt beskyttet etter personvernforordningen artikkel 9 kilde 12.

NRK skiller dermed riktig mellom funksjoner som finnes i produktet i dag og en funksjon Meta har arbeidet med.

I spørsmål-og-svar-boksen skriver NRK at Meta skal ha vurdert å gjenkjenne personer med offentlige profiler på selskapets plattformer, og fortsetter: «Viss dei gjer det, vil ansiktsgjenkjenninga til Meta vera svært kraftig – truleg kraftigare enn andre løysingar som finst i dag.»

Første del har støtte. The New York Times rapporterte at identifikasjon av personer med offentlige Meta-profiler var ett av alternativene selskapet vurderte kilde 9.

Den sammenlignende konklusjonen er vanskeligere å dokumentere. Det omtalte alternativet var ikke et ferdig lansert produkt, og WIRED kunne senere ikke fastslå hvem som skulle finnes i NameTags gjenkjenningsdatabase eller hvor omfattende den ville bli kilde 10. Meta opplyste samtidig at selskapet ikke bygget en sentral ansiktsdatabase.

Bastant har ikke funnet en sammenlignende test eller annen dokumentasjon som viser at NameTag ville ha hatt større dekning, bedre treffsikkerhet eller på annen måte vært «kraftigere» enn eksisterende løsninger. At Meta potensielt har tilgang til svært mange profilbilder gjør problemstillingen relevant, men dokumenterer ikke i seg selv sammenligningen.

Micaelsen begrunner behovet for regulering blant annet med at folk kan begynne å legge bånd på seg dersom de ikke vet om de blir filmet.

Bekymringen har støtte i forskning på hvordan andre personer reagerer på kamerabriller. En studie publisert ved CHI-konferansen i 2026 undersøkte 525 personer og fant store forskjeller mellom hvor mye beskyttelse personer rundt en bruker ønsket, og hvor mye brukerne av brillene var villige til å tilby. I sensitive situasjoner oppga mange av deltakerne at de ville gjøre noe aktivt for å beskytte seg dersom de risikerte å bli tatt opp kilde 13.

Studien ble gjennomført i Kina og undersøkte blant annet hypotetiske situasjoner og personvernpreferanser. Den viser derfor ikke at Meta-briller allerede har skapt en bred nedkjølingseffekt i Norge.

Micaelsens formulering er best forstått som en begrunnet bekymring for en mulig samfunnseffekt, ikke som en dokumentert beskrivelse av dagens situasjon.

NRK omtaler Blindeforbundets motstand mot et totalforbud og Micaelsens mulighet for å gjøre unntak for blinde.

Norges Blindeforbund beskriver praktisk bruk av Meta-brillene til blant annet å skille farger, identifisere gjenstander og få omgivelsene beskrevet uten å måtte holde en telefon foran seg kilde 14.

Brillene kan også brukes sammen med Be My Eyes. Da kan en blind eller svaksynt bruker ringe en seende hjelper som får tilgang til kameraets synsfelt. Be My Eyes oppga i august 2026 at integrasjonen var tilgjengelig i Norge kilde 15.

NRKs omtale av nytten for blinde og svaksynte er dermed godt dokumentert.