Olav Sindre Kriken sier til Nettavisen at skattereglene gjør det vanskelig å beholde norsk eierskap i Tana og rekruttere fra utlandet. Les gjerne originalintervjuet først. Her undersøker vi reglene bak eksemplene, sammenligningen med Sverige og to tallopplysninger. Krikens vurderinger av regjeringen og fremtidig KI-risiko er ikke faktapåstander denne gjennomgangen avgjør.

Dette fant vi

Skattereglene kan gi betalingsbehov uten aksjesalg eller utbytte, men Tanas investorverdi dokumenterer ikke gründernes formuesskatt eller at de må miste flertallet; verdsettingsregler og en rentebelagt utsettelsesordning må også tas med. kilde 1 kilde 2 kilde 5

Utflyttingsskatt kan omfatte opsjoner, mens verdien ved innflytting og arvingers rett til betalingsutsettelse nyanserer eksemplene; de private skatteberegningene kan ikke fastslås fra det tilgjengelige materialet. kilde 7 kilde 8

Lønnstallene underbygger ikke forholdet én til tre, og dokumentasjonen for de seks KI-sentrene oppgir fem år, ikke fire. kilde 13 kilde 14

Skatteetatens kontorbygg i Schweigaards gate i Oslo.
Illustrasjonsbilde: Skatteetaten i Schweigaards gate 17 i Oslo, fotografert 6. mai 2024. Bildet dokumenterer ikke Tanas skatteforhold.Foto: Premeditated / Wikimedia Commons — «Skatteetaten - Schweigaards gate 17, Oslo» — CC BY-SA 4.0 · Bildekilde · CC BY-SA 4.0

Kriken sier formuesskatten tvinger gründerne til å gi fra seg aksjemajoriteten UavklartSentralt for hovedbudskapet Bastants vurdering: Skatten kan skape et betalingsbehov, men tilgjengelig dokumentasjon viser ikke at tap av flertallet er nødvendig i Tanas tilfelle. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Hvorfor sentralt: Risikoen for å miste kontrollen er premisset i ingressen og en hovedbegrunnelse for skattekritikken.

Under «Tvinges til å selge aksjer» knytter Kriken et kommende salg til formuesskatt og manglende utbytte. Det er hans beskrivelse av situasjonen. Nettavisen oppgir ikke gründernes skattemessige aksjeverdier, skattebeløp eller hvor mye hver eier må selge.

For norske unoterte aksjer er hovedregelen 80 prosent av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. For utenlandske unoterte aksjer er utgangspunktet 80 prosent av antatt salgsverdi. Eieren kan kreve verdsetting etter norske regler dersom selskapets skattemessige formue og fordelingen på aksjene sannsynliggjøres; da holdes blant annet forretningsverdi, goodwill, utenfor. En verdsetting fra en investeringsrunde er derfor ikke automatisk grunnlaget for skatten. kilde 1 kilde 2

Tanas brukervilkår identifiserer tjenesteleverandøren som Tana Labs, Inc., et Delaware-selskap. Det gjør utenlandsreglene relevante å undersøke, men fastslår ikke hvordan gründerne eier aksjene eller skattlegges. Selskapets pressemelding dokumenterer en kapitalrunde på 14 millioner dollar i 2025 og samlet innhenting på 25 millioner, men gir ikke en fullstendig eieroversikt eller personlige skatteberegninger. kilde 3 kilde 4

Det finnes også en søknadsordning for inntil tre års utsettelse av formuesskatt på virksomhetsformue. Renten er 9,25 prosent fra 1. juli 2026. Dette er en mulig utsettelse av betalingsbehovet, ikke skattefritak eller dokumentasjon på at ordningen passer Tana. Bastant kan derfor verken bekrefte at salg er eneste løsning, eller avvise at skatten bidrar til et salg. kilde 5 kilde 6

Kriken sier amerikanske opsjoner gjorde et norsk arbeidsopphold for risikabelt Trenger kontekst Bastants vurdering: Opsjoner kan omfattes av utflyttingsskatt, men opsjonsvilkårene og verdien ved innflytting er avgjørende; kandidatens konkrete risiko er ikke dokumentert. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Kriken forteller at en amerikansk kandidat trakk seg etter advokatråd om utflyttingsskatt. At opsjonene stammer fra amerikanske selskaper, fritar dem ikke i seg selv: Skatteetaten lister opsjoner i arbeidsforhold blant eiendelene som kan omfattes. Ved utflytting gjelder et bunnfradrag på tre millioner kroner i beregnet latent gevinst. kilde 7

For eiendeler personen eide ved innflytting, settes inngangsverdien til markedsverdien da norsk skattemessig bosted oppsto. Tidligere opphold i Norge kan kreve justering. Det er dermed ikke generelt slik at hele verdien opparbeidet i USA før et norsk opphold blir utflyttingsbeskattet. kilde 8

Opsjonsavtalen har også betydning. I en avgjørelse fra juni 2025 kom Skatteklagenemndas flertall til at opsjoner betinget av fortsatt ansettelse ikke var eid ved utflyttingen og derfor falt utenfor utflyttingsskattegrunnlaget. Saken gjaldt utflytting i 2016, hadde dissens og avgjør ikke den amerikanske kandidatens situasjon. Den viser hvorfor «opsjoner» alene er for lite presist. kilde 9

Samtidig kan risikoen være reell også med korrekt inngangsverdi: Etter de nyere reglene justeres ikke utflyttingsskatten for senere verdifall, og betalingsutsettelsen er begrenset til tolv år. Originalen oppgir verken avtalevilkår, verdier eller tidspunkt for kandidatens planlagte opphold. Den dokumenterer derfor ikke skatteutfallet, men gir heller ikke grunnlag for å avvise advokatenes risikovurdering. kilde 7

Kriken sier kona måtte betale 40 millioner i utflyttingsskatt dersom han døde i California Trenger kontekst Bastants vurdering: Et skattekrav kan bestå ved dødsfall, men en arving i utlandet kan på vilkår overta betalingsutsettelsen; beløpet på 40 millioner er ikke etterprøvbart her. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Eksempelet er hypotetisk: Kriken sier «hvis» han hadde bodd i California med familien. Det er ikke en opplysning om et faktisk dødsbo eller et fremlagt skattevedtak.

For utflytting fra 20. mars 2024 er utgangspunktet at betalingsutsettelsen opphører ved dødsfall. Personlige arvinger i utlandet kan likevel tre inn i den gjenværende utsettelsesperioden dersom de overtar pliktene og oppfyller vilkårene. Det gir ikke en ny tolvårsperiode. kilde 8

Nettavisen sier ikke uttrykkelig at alt må betales straks. Men forskjellen mellom å overta et krav og å måtte innfri det ved dødsfallet er vesentlig for likviditetsproblemet. Uten opplysninger om aksjeverdier, inngangsverdi og en eventuell utflytting kan Bastant ikke kontrollere beløpet eller fastslå om ektefellen ville oppfylt vilkårene.

Kriken fremhever Sverige som et bedre sted for teknologigründere Trenger kontekst Bastants vurdering: Sverige har andre skatteregler for eiere, men forskjellene alene dokumenterer ikke hvorfor svenske teknologiselskaper lykkes. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Kriken viser til Lovable og uttrykker misunnelse på Sverige. Dette er en vurdering av rammevilkårene, ikke en tallfestet analyse av skattens virkning.

Sverige og Norge

Sverige avskaffet formuesskatten fra 2007. En tilsvarende årlig skatt på aksjeformuen faller dermed bort for en eier som er skattepliktig der, mens norske eiere kan ha formuesskatt etter verdsettingsreglene omtalt ovenfor. kilde 10 kilde 1

Svensk lov har samtidig en tiårsregel som kan gi skatteplikt ved senere salg av aksjer etter utflytting. For utenlandske aksjer gjelder særskilte vilkår om når de ble ervervet. Dette er en annen mekanisme enn den norske hovedregelen, der latent gevinst beregnes ved utflyttingen selv om aksjene beholdes. En konkret flytting krever også kontroll av skatteavtalen mellom landene; sammenligningen her er av hovedreglene, ikke alle mulige skatteutfall. kilde 11 kilde 7

OECD beskriver et svensk venturekapitalmiljø utviklet gjennom flere tiår, med offentlige fond, private investorer og utenlandsk kapital. Dette gir flere relevante forklaringsfaktorer enn dagens skatteregler. Gjennomgangen gir ikke grunnlag for å tallfeste hvor mye skatt forklarer av forskjellen mellom Norge og Sverige, eller Lovables fremgang. kilde 12

Lønnstallene brukes til å forklare at norske ansatte koster en tredjedel av amerikanske Faktafeil Bastants vurdering: Tallene i sitatet gir ikke forholdet én til tre; hva den amerikanske lønnen skulle vært, er uavklart. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Under «Råder andre gründere til utflytting» sier Kriken at kostnaden i Norge er en tredjedel av den amerikanske. Deretter sammenlignes nesten fem millioner dollar for en KI-ingeniør i USA med rundt én million kroner i Norge. Nettavisen oppgir ikke sammenlignbare stillinger eller om «lønn» inkluderer aksjer og bonus.

Med Norges Banks kurs 2. oktober 2026, 9,6494 kroner per dollar, tilsvarer fem millioner dollar omtrent 48 millioner kroner. Bastants illustrerende regnestykke er 5 000 000 × 9,6494. Én million kroner er omtrent to prosent av dette, ikke en tredjedel. At originalen sier «nesten», endrer ikke størrelsesordenen. kilde 13

Dette fastslår en feil i sammenhengen mellom tallene slik de er gjengitt. Det fastslår ikke om dollarbeløpet, valutaen eller kostnadsforholdet er feil gjengitt, og heller ikke hva en representativ amerikansk KI-lønn er.

Nettavisen oppgir 1,2 milliarder kroner over fire år til seks KI-forskningssentre Faktafeil Bastants vurdering: Dokumentasjonen oppgir fem år og 1,17 milliarder til de seks sentrene; den bredere KI-satsingen må holdes atskilt. Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping

Under «Hard kritikk av KI-strategien» oppgis fire år. Forskningsrådets kunngjøring fra juni 2025 sier at de seks sentrene får inntil 200 millioner kroner hver over fem år. Regjeringens veikart oppgir en samlet tildeling på 1,17 milliarder til disse sentrene. Avrundet er dette 1,2 milliarder, men perioden er fem år. kilde 14 kilde 15

Regjeringens svar i originalen bruker 1,3 milliarder om de seks sentrene. Forskningsrådet dokumenterer at den bredere KI-milliarden ble styrket med 300 millioner. Det er ikke det samme som den oppgitte tildelingen til akkurat de seks sentrene. kilde 16 kilde 15

Nettavisen gjengir også regjeringens omtale av språkmodeller, regnekraft og KI Norge. Artikkelen utelater dermed ikke at satsingen omfatter mer enn sentrene. Om innsatsen er stor nok, er en politisk og faglig vurdering som beløpskontrollen ikke avgjør.