Aftenposten gjengir nye tall fra Elhub som viser en kraftig vekst i strømforbruket fra virksomheter registrert i datasenterkategorien. Hovedtallene står seg godt. Men to skiller er viktige for å forstå dem: Elhub har ikke en verifisert liste over alle datasentre, og «kapasiteten» som omtales i artikkelen er ikke det samme som kapasiteten datasentrene har fått reservert i strømnettet.
De politiske reaksjonene bygger samtidig på en reell sammenheng: Mer kraftforbruk kan, alt annet likt, gi en strammere kraftbalanse og høyere priser. Hvor stor effekten fra datasentre blir, avhenger blant annet av hvor mange prosjekter som faktisk realiseres, hvor de bygges, ny kraftproduksjon og utviklingen i nettet.
Dette fant vi
Elhubs tall støtter at strømforbruket i datasenterkategorien økte fra 0,82 TWh i 2022 til 3,14 TWh i 2025, og at kategorien sto for 2,26 prosent av norsk strømforbruk i 2025. Men Elhub understreker selv at næringskoden både kan mangle faktiske datasentre og inkludere annen virksomhet. kilde 1 kilde 2
Aftenpostens mellomtittel om at datasentrene «bruker halvparten av kapasiteten» er mindre presis enn teksten under. Elhub sammenligner faktisk forbruk med summen av hvert målepunkts høyeste målte forbruk – ikke med reservert nettkapasitet. NVE dokumenterer at økt kraftforbruk kan bidra til høyere priser, men analysene gir ikke grunnlag for å tallfeste de sterkeste politiske formuleringene om hvor høye prisene kan bli eller hvilke industribedrifter som eventuelt vil forsvinne. kilde 1 kilde 7
«Datasentrenes strømforbruk er nesten firedoblet på tre år»
Godt dokumentertSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Elhubs nåværende serie viser en økning fra 0,82 TWh i 2022 til 3,14 TWh i 2025, altså 3,8 ganger så høyt forbruk.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Påstanden står i overskriften og er artikkelens viktigste tallfestede premiss.
Elhub oppgir 0,82 TWh i 2022, 1,36 TWh i 2023, 1,97 TWh i 2024 og 3,14 TWh i 2025. Fra første til siste år er økningen rundt 283 prosent, eller en faktor på 3,8. «Nesten firedoblet» er derfor en presis beskrivelse. kilde 1
Veksten fortsatte inn i 2026, men langt saktere enn i årene før. Forbruket fra januar til august var 2,03 TWh, 7,8 prosent mer enn i samme periode i 2025. Elhub opplyser samtidig at forbruket øker hos ordinære datasentre, mens det faller blant aktører med kryptoutvinning. kilde 1
- så høyt helårsforbruk i 2025 som i 2022
- 3,8×
- januar–august 2026 mot samme periode i 2025
- +7,8 %
Helår 2022–2025
Målt strømforbruk per kalenderår
Januar–august
Samme åtte måneder sammenlignet direkte
Kontekstvurdering
Avgrensningen av hva som telles som datasenter
Manglende vesentlig kontekstSentralt for hovedbudskapet
Betydning for forståelsen: Elhub måler strømforbruk ved målepunkter registrert med en bestemt næringskode. Det kan både mangle datasentre og inngå annen virksomhet, noe som begrenser hvor bokstavelig tallene kan leses som forbruket til alle norske datasentre.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Avgrensningen avgjør hva både firedoblingen og andelen av norsk strømforbruk faktisk beskriver.
Forankring i originalartikkelen: Aftenposten omtaler tallene gjennomgående som «datasentrenes strømforbruk» og presenterer Elhub-rapporten som måling av det faktiske forbruket.
Hva mangler: Elhub opplyser at datagrunnlaget består av målepunkter og organisasjoner registrert med næringskode 63.100. Elhub har ikke selv oversikt over hvilke målepunkter som faktisk tilhører datasentre, verifiserer ikke næringskodene og kan ikke garantere at alle datasentre er inkludert. Samtidig er næringskoden bredere enn datasentre og kan omfatte andre virksomheter. kilde 2
Dette var en kjent begrensning før Aftenpostens publisering. Elhubs analyse fra januar 2025 beskrev den samme typen problem: virksomheter uten riktig næringskode falt utenfor, mens næringskoden også kunne omfatte virksomheter som ikke var datasentre. kilde 4
Historikken kan dessuten revideres. Elhub opplyser at netteiere og markedsaktører kan korrigere måleverdier opptil tre år tilbake. I januar 2025 oppga Elhub 2024-forbruket til 1,61 TWh; den nåværende serien oppgir 1,97 TWh. Det er rundt 22 prosent høyere. kilde 3 kilde 4
NVE illustrerer også at avgrensningen ikke er entydig: direktoratet oppgir 3,3 TWh datasenterforbruk i 2025, mot Elhubs 3,14 TWh. NVE viser samtidig til Elhub som datakilde. De kontrollerte kildene gir ikke en fullstendig forklaring på hele forskjellen. kilde 5
Hvorfor det er vesentlig: Dette betyr ikke at Elhubs veksttall er feil. Målingene dokumenterer en sterk økning i forbruket ved målepunktene som inngår i datasettet. Men presisjonen i tall som 3,14 TWh bør ikke forveksles med en fullstendig opptelling av alle norske datasentre.
Datasentre sto for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge i 2025
Godt dokumentert
Bastants vurdering: 2,26 prosent er Elhubs publiserte andel for datasenterkategorien i 2025; usikkerheten ligger først og fremst i hvilke virksomheter kategorien omfatter.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Elhub oppgir selv at datasenterkategorien sto for 2,26 prosent av det totale norske strømforbruket i 2025. Tallet er derfor korrekt gjengitt av Aftenposten. kilde 1
NVEs anslag på 3,3 TWh ville gitt en noe høyere andel dersom samme nasjonale nevner brukes. Forskjellen er liten nok til at den ikke endrer størrelsesordenen, men den understreker at prosentandelen avhenger av hvordan datasenterforbruket avgrenses. kilde 5
Forbruket tilsvarer nesten det samlede kraftforbruket i Bergen og Tromsø
Uavklart
Bastants vurdering: Aftenposten viser til et relevant kommunalt datagrunnlag, men Bastant har ikke fått reprodusert den eksakte Bergen–Tromsø-summen fra den offentlige presentasjonen og setter derfor ingen selvstendig tallvurdering på sammenligningen.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Aftenposten lenker til NVEs kommunefordelte energiregnskap. NVE opplyser at strømforbrukstallene der kommer fra Elhub og er aggregert per kommune og næring. Datagrunnlaget er derfor relevant for sammenligningen. kilde 8
Bastant har imidlertid ikke kunnet hente ut og summere de to kommunenes eksakte 2025-verdier fra den offentlige visningen i denne gjennomgangen. Det er derfor ikke grunnlag for en mer presis vurdering enn at sammenligningen bygger på en relevant kilde, men ikke er uavhengig reprodusert.
«Bruker halvparten av kapasiteten»
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: 370 mot 740 MW sammenligner faktisk gjennomsnittlig uttak med summen av individuelle historiske forbrukstopper. 740 MW er ikke datasentrenes reserverte nettkapasitet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Skillet mellom målt effekt og reservert kapasitet er sentralt for hvordan denne delen av artikkelen forstås.
Aftenpostens mellomtittel sier at datasentrene «bruker halvparten av kapasiteten». Teksten under forklarer at datasentrene i august 2026 i gjennomsnitt brukte omtrent 370 MWh per time, tilsvarende rundt 370 MW, mens forbruket teoretisk kunne vært rundt 740 MW dersom alle målepunktene samtidig lå på sin egen historiske topp. kilde 1
Dette er ikke det samme som reservert nettkapasitet. Elhubs egen datakatalog skiller mellom registrert effektgrense og maksimalt målt forbruk, mens Statnett bruker «reservasjon» om kapasitet som er satt av til et konkret prosjekt etter at tilknytningsløsning og nødvendige nettiltak er avklart. kilde 3 kilde 9
Elhubs poeng er likevel relevant: summen av kapasitetstall eller individuelle topper forteller ikke alene hvor mye datasentrene faktisk belaster kraftsystemet på samme tidspunkt. Det er mellomtittelen – ikke den mer presise forklaringen i brødteksten – som gjør størrelsene lettere å blande sammen.
Felles skala
- 370 MWGjennomsnittlig faktisk uttakObservert forbruk
- Målt
- 740 MWSum av individuelle topperTeoretisk, ikke samtidig observert
- Beregnet
Datasenterforbruket utgjorde 4,58 prosent av strømforbruket i NO3
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Elhubs analyse støtter at datasentrenes andel er betydelig høyere i NO3 enn nasjonalt; dette beskriver regional konsentrasjon, ikke alene hvor stor belastningen på nettet er.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Aftenposten oppgir at datasentre sto for 4,58 prosent av strømforbruket i NO3, mot 2,26 prosent nasjonalt. Dette følger Elhubs regionale analyse. kilde 1
Det regionale tallet er nyttig fordi et nasjonalt gjennomsnitt kan skjule hvor forbruket faktisk ligger. Men prosentandelen alene forteller ikke hvor mye ledig nettkapasitet som finnes lokalt, eller hvilken priseffekt datasentrene har. Det krever informasjon om produksjon, overføringskapasitet, annet forbruk og når effekttoppene oppstår.
Datasentre ventes å være blant de sterkeste driverne bak veksten i kraftforbruket
Godt dokumentert
Bastants vurdering: NVE forventer betydelig videre vekst og anslår rundt 8 TWh datasenterforbruk i 2030, men understreker stor usikkerhet om hvor mange prosjekter som faktisk blir realisert.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
NVE anslo i mai 2026 at strømforbruket fra datasentre kan øke fra rundt 3 TWh til omtrent 8 TWh i 2030, og omtalte datasentre som «den store jokeren» på forbrukssiden. kilde 6
Det betyr ikke at alle prosjekter som har søkt om strøm blir bygget. Når NVE lager prognoser, tar direktoratet utgangspunkt i blant annet reservert kapasitet, prosjektmodenhet og forventet opptrapping. NVE antar uttrykkelig at ikke all reservert kapasitet blir realisert, og at et datasenter normalt bruker flere år på å bygges og deretter trappes opp til full drift. kilde 10
Aftenpostens formulering om en sterk framtidig forbruksdriver er dermed godt dokumentert. Den sier mindre om nøyaktig hvor stor veksten faktisk blir.
Haltbrekken og Moxnes advarer om at datasentre vil øke strømprisene
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Retningen i påstanden støttes av kraftmarkedsanalyser: mer forbruk kan isolert sett øke prisene. Hvor stor datasentrenes egen effekt blir, avhenger av blant annet ny produksjon, nettutbygging, lokalisering og hvor mye nytt forbruk som faktisk realiseres.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
NVE forventer at det norske kraftoverskuddet i et normalår faller fra rundt 15 TWh til rundt 4 TWh fram mot 2030. Datasentre er en viktig del av usikkerheten på forbrukssiden. NVE skriver at et lavere kraftoverskudd vil øke behovet for import og bidra til høyere strømpriser. kilde 6
En tidligere NVE-analyse viser størrelsesordenen i selve mekanismen. I et scenario med 8 TWh høyere norsk kraftforbruk i 2030 ble gjennomsnittsprisen beregnet til 4–5 øre/kWh over basisbanen i et gjennomsnittlig værår. Effekten varierte betydelig mellom værår. Scenarioet gjaldt økt forbruk generelt, ikke datasentre spesielt. kilde 7
Dokumentasjonen støtter derfor at stort nytt forbruk kan påvirke kraftprisene. Den isolerer ikke en bestemt framtidig priseffekt fra datasentre alene.
Haltbrekken: kraftprisen kan «gå til himmels» og «resten av norsk industri må legge ned»
Uavklart
Bastants vurdering: Utsagnet beskriver et mulig framtidsscenario uten å definere prisnivå eller omfang. NVE dokumenterer mulig prispress, men de kontrollerte analysene gir ikke grunnlag for å fastslå en utvikling av den beskrevne størrelsesordenen.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Haltbrekkens formulering er en politisk advarsel, ikke en tallfestet prognose. Det finnes derfor ikke et klart prisnivå eller industriforløp å kontrollere den mot.
NVEs analyser viser at økt forbruk kan gi høyere priser, og at redusert kraftoverskudd kan påvirke vilkårene for nytt forbruk og industri. Men NVE forventer samtidig fortsatt positiv norsk kraftbalanse i et normalår i 2030 i analysen fra mai 2026. kilde 6 kilde 7
Det gir grunnlag for å beskrive risiko for prispress og hardere konkurranse om kraften, men ikke for å tallfeste at prisene vil «gå til himmels» eller at «resten av norsk industri» må legge ned.
Moxnes omtaler etableringen av datasentre som «uregulert»
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Datasentre er underlagt flere regler og må gjennom nettilknytningsprosesser, men Norge har ikke en generell godkjenningsordning der etableringen vurderes etter samfunnsnytte før virksomheten kan starte.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Fra 2025 er datasenteroperatører omfattet av registreringsplikt og sikkerhets- og beredskapskrav etter ekomregelverket. Nkom understreker samtidig at registreringen ikke er en tillatelses- eller godkjenningsordning: virksomheten kan starte når registreringen er gjennomført. kilde 11
Datasentre som trenger mye kraft må også forholde seg til kapasiteten i strømnettet og modenhetskrav for å få kapasitet reservert. I mai 2026 endret Energidepartementet dessuten forvaltningspraksisen slik at datasentre ikke lenger regnes som «alminnelig forsyning» i konsesjonskraftordningen. kilde 9 kilde 12
«Uregulert» er dermed for vidt dersom det forstås som at datasentre ikke er underlagt regulering. Moxnes etterlyser imidlertid en annen type regulering: en ordning der myndighetene kan begrense etableringer og prioritere knapp kraft eller nettkapasitet etter samfunnsnytte.
Påstanden om at Norge allerede har «flere datasentre enn våre nasjonale behov tilsier» har ikke et tilsvarende målepunkt. Bastant har ikke funnet en offentlig definisjon av hvor mange datasentre norske «nasjonale behov» tilsier. Utsagnet kan derfor ikke kontrolleres som en tallfestet grense.
Moxnes viser til Danmark, der store datasentre skal sendes bakerst i nettkøen
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Danmark hadde ved Aftenpostens publisering et bredt politisk forlik og et lovforslag om ny prioritering av nettkapasitet, der datasentre var forventet plassert i laveste prioriteringskategori. Lovendringen var ennå ikke ferdigbehandlet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Den danske regjeringen og et bredt flertall i Folketinget inngikk 29. juni 2026 en politisk forståelse om en «akutplan» for strømnettet. Målet er å kunne prioritere knapp nettkapasitet etter andre kriterier enn først-til-mølla. Regjeringen beskrev samtidig store og lite fleksible prosjekter som noe som ikke skulle fortrenge blant annet husholdninger, kritiske samfunnsfunksjoner og elektrifisering. kilde 13
Lovforslaget ble lagt fram 20. august. Dokumenter fra Folketingets behandling viser at datasentre var forventet plassert i kategori 4, den laveste prioriteringskategorien i modellen. kilde 14
Ved Aftenpostens publisering 21. september var lovforslaget imidlertid bare førstegangsbehandlet og sendt til komité. Andre og tredje behandling var planlagt til 29. september og 1. oktober. Moxnes' beskrivelse av et bredt politisk flertall og planen om å nedprioritere datasentre er derfor dokumentert, men ordningen var ennå ikke gjeldende lov. kilde 15
Bakgrunn
MW måler effekt – hvor raskt strøm brukes på et bestemt tidspunkt. Et datasenter som trekker 100 MW stabilt gjennom en time, bruker 100 MWh energi den timen. Derfor kan et anlegg ha et moderat årsforbruk, men likevel være krevende for nettet dersom effektbehovet er høyt når nettet allerede er hardt belastet. Maksimalt målt forbruk er den høyeste effekten som faktisk er registrert. Elhubs 740 MW er summen av hvert målepunkts individuelle historiske maksimum, som om alle toppene skjedde samtidig. kilde 1 Reservert kapasitet er noe annet. Når Statnett reserverer kapasitet til et prosjekt, betyr det at kapasitet er satt av slik at kunden skal kunne få tilknytningen når nødvendige tiltak er gjennomført. At kapasiteten er reservert betyr ikke at den allerede brukes, eller at prosjektet nødvendigvis vil trekke full effekt hele tiden. kilde 9
Bakgrunn
TWh, MW og reservert kapasitet
For store prosjekter vurderer nettselskapene blant annet om prosjektet er tilstrekkelig modent før kapasitet reserveres eller prosjektet får plass i en kapasitetskø. Statnett beskriver modenhet som en vurdering av sannsynligheten for at prosjektet faktisk blir realisert. kilde 9 NVE bruker Statnetts reservasjoner som ett utgangspunkt når direktoratet anslår framtidig datasenterforbruk, men regner ikke med at alt blir bygget. NVE legger blant annet inn sannsynlighet ut fra prosjektmodenhet, omtrent fem år fra reservasjon til ferdig datasenter og en videre opptrappingsperiode på to til seks år. Ved full drift legger NVE til grunn at datasentrene i gjennomsnitt bruker rundt 70 prosent av kapasiteten. kilde 10 Derfor kan tall for hvor mange MW datasentre har søkt om eller fått reservert være nyttige for å forstå framtidig press på nettet, men de kan ikke leses direkte som en prognose for hvor mye strøm datasentrene faktisk kommer til å bruke.
Bakgrunn
Fra ønske om strøm til faktisk datasenter