Ønsker menn mer uforpliktende sex? 16 år etter Hjernevask

5. april 2010 tok Hjernevask opp et spørsmål som fortsatt skaper diskusjon: Hvorfor er menn mer interessert i tilfeldig sex enn kvinner? NRKs programomtale satte gammel kjønnsmoral opp mot medfødte forskjeller utviklet gjennom evolusjonen. Men en forskjell mellom gruppene og en forklaring på forskjellen er to forskjellige forskningsoppgaver. Kilde 1

Å ha lyst, å ønske flere partnere og å si ja

En person kan ha sterk sexlyst og ønske ett fast forhold. En annen kan være positiv til uforpliktende sex, men avslå et tilbud fra en fremmed. Det er derfor viktig å skille generell seksuell motivasjon fra interesse for sex uten et forpliktende forhold.

Måleinstrumentet SOI-R skiller mellom tre sider av det siste: tidligere atferd, holdninger og lyst rettet mot personer man ikke har et fast forhold til. Spørsmål om tidligere partnere, aksept for sex uten kjærlighet og fantasier om nye personer måler forskjellige forhold. Dette skillet fantes allerede før Hjernevask. Kilde 3

Den norske studien til Leif Edward Ottesen Kennair og kolleger fra 2009 illustrerer poenget. I studentutvalgene ønsket menn mer seksuell variasjon. Samtidig var rapportert antall partnere siste år og antall engangsligg nesten identisk mellom kjønnene. Ønsker og gjennomført atferd ga forskjellige bilder. Kilde 2

Også spørsmålet om hvor mange partnere man ønsker, krever omtanke. Gjennomsnitt kan trekkes opp av noen svært høye svar. I den norske studiens livstidsspørsmål var medianen seks hos menn og to hos kvinner. Forskjellen besto altså når man så på den midterste besvarelsen, men dette var studenter under 30 år, ikke et representativt mål for hele Norge. Kilde 2

Forskjellen er reell, men har ingen fast størrelse

En meta-analyse publisert i januar 2010 fant at menn gjennomgående rapporterte mer positiv holdning til tilfeldig sex og mer slik atferd. Mange andre undersøkte sider ved seksualitet viste mindre forskjeller. Det er derfor upresist å gjøre resultatet til en generell påstand om at kjønnene har helt forskjellig seksualitet. Kilde 4

I 2022 samlet Julius Frankenbach og kolleger 211 studier med over 621 000 deltakere om generell sexlyst. Menn rapporterte blant annet hyppigere seksuelle tanker, lyst og onani. En justering for skjevheter i selvrapportering reduserte forskjellen, men fjernet den ikke. Justeringen er likevel ingen full kontroll for sosial påvirkning gjennom livet. Kilde 5 Kilde 16

Mønsteret er heller ikke bare amerikansk. Richard Lippas internettundersøkelse fra 53 land, publisert før serien, fant gjennomgående kjønnsforskjeller, men også kulturell variasjon i åpenhet for uforpliktende sex. Et nettutvalg er ikke et representativt utvalg av hvert land, og landforskjeller identifiserer ikke alene årsaken. Kilde 6

Seksuell orientering gjør bildet mer sammensatt. En studie fra 2024 med 2 047 studenter fant forskjeller i socioseksualitet både mellom kjønn og mellom orienteringsgrupper; mønsteret fulgte ikke en enkel rett linje fra heteroseksuell til homoseksuell. Vi bør derfor være varsomme med å generalisere fra unge heteroseksuelle til alle andre. Kilde 7

Det samme tilbudet kan innebære forskjellige utsikter

De klassiske eksperimentene der fremmede tilbød sex, gjorde forskjellen svært synlig. Men de reiser også et metodeproblem: Oppfatter kvinner som får tilbud fra en mann, og menn som får tilbud fra en kvinne, situasjonen som like attraktiv og trygg?

Terri Conleys studier fra 2011 viste at forestillinger om partnerens seksuelle ferdigheter hang sammen med viljen til å si ja. I enkelte forestilte situasjoner forsvant den store kjønnsforskjellen fra det klassiske forsøket. Det betyr at partnervurderingen må tas på alvor. Det viser ikke at all forskjell i lyst er forklart: Forestilte tilbud og tilbakeblikk på tidligere erfaringer er noe annet enn et kontrollert feltforsøk. Kilde 8

Resultatene trekker dermed i to retninger som kan være forenlige. Situasjonen påvirker hvor stor forskjellen blir, samtidig som menn i flere undersøkelser fortsatt er mer villige. I to forhåndsregistrerte feltstudier publisert på nett i 2024 besto forskjellen. Men menn var også mer tilbøyelige til å akseptere de mindre eksplisitte invitasjonene, og forskerne fant ikke den forventede særskilte økningen i kjønnsforskjell når tilbudet ble mer seksuelt. Kilde 10

Hva forklarer evolusjon – og hva forklarer hormoner?

Evolusjonære teorier tar utgangspunkt i ulik reproduktiv investering. Graviditet og amming innebærer en biologisk minimumsinvestering som menn ikke har. Teoriene forutsier derfor blant annet større gjennomsnittlig mannlig interesse for flere kortvarige partnere. De rommer samtidig både kvinners kortvarige forhold og menns langvarige parbinding og omsorg. Kilde 11

Flere observerte mønstre passer med dette. Men at en forutsigelse får støtte, viser ikke at den tilhørende teorien er den eneste forklaringen. Allerede den norske studien fra 2009 tok dette forbeholdet. Et moderne studentutvalg kan ikke direkte observere hvilke seleksjonsprosesser som formet menneskers psykologi. Kilde 2

Hormoner undersøker en annen del av spørsmålet: mekanismer i kroppen her og nå. Forskningsgjennomgangen i en studie fra 2024 beskriver at kraftig undertrykking av testosteron kan redusere menns lyst. I studiens egen månedsoppfølging av 41 unge menn fant forskerne derimot ingen signifikant positiv sammenheng mellom daglige svingninger i testosteron og lyst. Kilde 12

Det svekker en enkel forestilling om at mer testosteron alltid gir mer lyst. Det viser verken at hormoner er irrelevante, eller hvor mye de forklarer av gjennomsnittsforskjellen mellom kvinner og menn. Studien undersøkte variasjon innen menn og målte ikke spesielt ønske om uforpliktende sex.

Normer og erfaringer er forklaringer som må prøves

En seksuell dobbeltstandard kan gjøre den samme handlingen mer sosialt kostbar for kvinner. En meta-analyse med 99 studier fant en slik tendens i vurderinger av og forventninger til menns og kvinners atferd. Men en annen type spørreskjema i samme gjennomgang ga ikke tilsvarende støtte. Målemetoden betydde mye. Kilde 13

En norsk studie publisert i 2023 fant heller ikke den tradisjonelle dobbeltstandarden når 923 heteroseksuelle studenter vurderte mulige partneres seksuelle historie. Det avkrefter ikke alle sosiale sanksjoner, men viser hvorfor vi ikke kan forutsette at enhver gruppe kvinner møter samme omdømmekostnad. Dataene var samlet i 2017. Kilde 14

I 2024 argumenterte Conley og T. Ariel Yang for at dårligere seksuelle erfaringer, risiko for vold, stigma og snevre definisjoner av sex kan redusere kvinners rapporterte lyst. Deres påstand om at forskjellen kan forsvinne hvis slike forhold utlignes, er en forklaringshypotese, ikke et demonstrert sluttresultat. Kilde 15

Frankenbach og kolleger svarte at negative erfaringer kan forklare noe av forskjellen, og at fravær av statistiske utslag for enkelte kulturmål ikke utelukker sosial påvirkning. De presiserte også at meta-analysen deres ikke hadde fastslått en biologisk årsak. Her er det større enighet om skillet mellom funn og forklaring enn en enkel arv–miljø-debatt antyder. Kilde 16

Hva er blitt klarere siden 2010?

Den senere forskningen gjør det vanskelig å forklare alle funn som bare et resultat av ett spesielt spørsmål eller ett urealistisk tilbud. Samtidig har den gitt bedre grunn til å undersøke partner, situasjon og forventet utbytte før man tolker et nei som svak lyst. Kilde 5 Kilde 8 Kilde 9

Datingapper gir nye møteplasser, men appbrukernes motiver er ikke uten videre et mål for befolkningen. Og å be deltakere forestille seg sex uten graviditetsrisiko er ikke det samme som å måle hva innføringen av prevensjon har gjort med kjønnsforskjellen. Kilde 9 Kilde 11

Denne gjennomgangen er undersøkt frem til 1. oktober 2026, men kildene er ikke én sammenhengende måleserie fra 2010. De kan belyse hvilke forklaringer som holder bedre, uten å fortelle nøyaktig hvor mye forskjellen har endret seg. Det sentrale åpne spørsmålet er hvor mye av mønsteret som ville bestå hvis muligheter, trygghet, nytelse og sosiale konsekvenser faktisk var like.