Brexit – hva skjedde ti år etter folkeavstemningen?

Da britene stemte om EU-medlemskapet 23. juni 2016, sto både økonomisk risiko og politisk handlefrihet på spill. Leave-siden ville overta styringen over innvandring, lover og handelspolitikk. Regjeringen advarte om økonomiske tap. Ingen visste hvilken utmeldingsavtale landet ville få.

Ti år etter avstemningen er det mulig å undersøke mye av dette. Men ti år etter avstemningen er ikke ti år med de nye handelsreglene: Storbritannia gikk ut av EU i januar 2020, og overgangsperioden varte ut året. Denne gjennomgangen følger dokumentasjonen fram til 8. oktober 2026; de sentrale handels- og innvandringstallene gjelder 2025. kilde 1

Resesjonen som uteble

I mai 2016 beskrev finansdepartementet to scenarioer for de første to årene etter en Leave-seier. Begge innebar resesjon. I det mildeste ville BNP være rundt 3,6 prosent lavere enn ved fortsatt medlemskap; i det alvorligere var forskjellen 6 prosent. Det var betingede modellberegninger, men departementet presenterte resesjon som analysens hovedkonklusjon. kilde 2

ONS' reviderte nasjonalregnskap viser positiv vekst i hvert kvartal fra tredje kvartal 2016 til andre kvartal 2018. Dermed slo resesjonsforløpet ikke til. Det avgjør likevel ikke hvor mye raskere økonomien kunne ha vokst uten Brexit. kilde 3

Forutsetningene endret seg også: Modellen holdt styringsrenten uendret. I august 2016 satte Bank of England den ned til 0,25 prosent og utvidet kjøpene av verdipapirer for å støtte økonomien. Dette gjør sammenligningen mindre direkte; det beviser ikke at tiltakene alene avverget resesjon. kilde 2 kilde 4

Et langsiktig tap kan ikke leses rett ut av BNP

Finansdepartementets langsiktige analyse fra april 2016 stilte et annet spørsmål. Med en forhandlet bilateral avtale anslo den BNP til å bli 4,6–7,8 prosent lavere etter 15 år enn ved fortsatt EU-medlemskap, med 6,2 prosent som sentralanslag. Verken horisonten eller sammenligningsgrunnlaget var det samme som i resesjonsscenarioet. kilde 5

Det uavhengige budsjettkontoret OBR legger fortsatt til grunn at den nye handelsrelasjonen reduserer langsiktig produktivitet med 4 prosent relativt til fortsatt medlemskap. Dette er en prognoseforutsetning, ikke et avlest BNP-tap i 2026. kilde 6

Nicholas Bloom og medforfattere forsøker i et arbeidsnotat fra november 2025 å anslå det allerede påløpte tapet. De kombinerer sammenligninger med andre land med bedriftsdata og anslår BNP i 2025 til å være 6–8 prosent lavere som følge av Brexit. De peker blant annet på vedvarende usikkerhet og svakere investeringer. kilde 7

Resultatet avhenger av hvordan økonomien uten Brexit beregnes. Forfatterne erkjenner at landssammenligningen ikke fullt ut skiller Brexit fra pandemien. Bedriftsanalysen forsøker å kontrollere for pandemien, men sammenligningsbedriftene kan også være rammet indirekte. Arbeidsnotatet er ikke fagfellevurdert. Forskningen støtter en kostnad; intervallet er ikke en presis opptelling av tapte pund.

Varer og tjenester tok forskjellige veier

I juni 2016 argumenterte Leave-tilhengeren Rishi Sunak for at en selvstendig handelspolitikk ville gjøre Storbritannia bedre i stand til å åpne markeder utenfor EU. Dette var et politisk argument om muligheter, uten et bestemt vekstløfte eller en målbar frist. kilde 8

I 2025 var britisk vareeksport til EU 14 prosent lavere enn i 2019, justert for prisvekst. Vareeksporten til andre land var 8 prosent lavere. Tjenesteeksporten var derimot henholdsvis 28 og 26 prosent høyere. EU sto fortsatt for omtrent 41 prosent av samlet eksport. Det var altså ingen generell eksportkollaps, og EU forble et stort marked. kilde 9

Dette er utviklingstall, ikke isolerte Brexit-effekter. Pandemien, energisjokket og problemer i globale forsyningskjeder påvirket også handelen. Registreringen av EU-varehandelen har dessuten et brudd fra 2021. At vareeksporten utenfor EU også falt, er en viktig påminnelse om begrensningene i en enkel før–etter-sammenligning.

En studie av britiske bedrifters tolldata anslår at uttredenen fra det indre markedet reduserte samlet vareeksport med 6,4 prosent innen utgangen av 2022, sammenlignet med et beregnet forløp uten uttreden. Små bedrifter ble hardere rammet enn store; importører erstattet også noe EU-import med varer fra andre land. Dette gir et mer nyansert bilde av tilpasningen. kilde 10

Policy Exchange mener kostnadene ofte overdrives fordi analysene undervurderer tidligere trender og særskilte problemer i blant annet bil- og flyindustrien. Innvendingene understreker behovet for å undersøke sektorer og sammenligningsgrunnlag. De gjør samtidig ikke tjenestevekst til bevis for at nye handelshindre var kostnadsfrie. kilde 11

Landet har inngått nye avtaler, blant annet med Australia, New Zealand og India, i tillegg til mange avtaler som viderefører tidligere EU-ordninger. Det ble medlem av Stillehavssamarbeidet CPTPP i desember 2024. Regjeringens anslag om at CPTPP på lang sikt kan løfte årlig BNP med 2 milliarder pund er en forventet gevinst, ikke et resultat som allerede er målt. Nye avtaler er reell bruk av handlefriheten; hvor mye de oppveier andre kostnader, er et eget spørsmål. kilde 1 kilde 12

Kontroll over reglene ga ikke automatisk lavere innvandring

Priti Patel beskrev 1. juni 2016 et australskinspirert poengsystem, foreslått sammen med Michael Gove, Boris Johnson og Gisela Stuart. Kompetanse skulle telle framfor nasjonalitet, og systemet skulle være på plass ved neste parlamentsvalg. Hun kritiserte også at EU-reglene favoriserte europeere framfor kvalifiserte søkere fra resten av verden. Forslaget gjaldt dermed både kontroll og en annen sammensetning av innvandringen. kilde 13

Fri bevegelighet tok slutt, og et nytt poengbasert system kom i januar 2021, med unntak blant annet for irske borgere og beskyttede oppholdsrettigheter. Endringen ble dermed gjennomført senere enn forespeilet: Neste valg hadde vært planlagt til mai 2020, men ble framskyndet til juni 2017. kilde 21 kilde 14

Utviklingen i antall gikk først motsatt vei av et ønske om mindre innvandring. ONS anslår nettoinnvandringen til 944 000 i tolvmånedersperioden som sluttet i mars 2023. Deretter falt den til 331 000 i 2024 og foreløpig 171 000 i 2025. I 2025 hadde EU+-borgere samlet nettoutvandring, mens borgere fra land utenfor EU+ hadde nettoinnvandring. EU+ inkluderer også Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. kilde 15

Tallene viser at nasjonal styring kunne brukes til både å åpne og stramme inn. ONS knytter det siste fallet særlig til færre arbeidsrelaterte innvandringer fra land utenfor EU+. Tallene er reviderbare, og metodeendringer begrenser direkte sammenligning med 2016. Nettoinnvandring er dessuten innflytting minus utflytting, ikke bare antallet som får komme.

NHS fikk mer penger – hvor kom de fra?

Budskapet om 350 millioner pund i uken til NHS var omstridt allerede før avstemningen. I en parlamentarisk høring i april 2016 sa kampanjeleder Dominic Cummings at pengene kunne brukes på britiske prioriteringer som NHS, samtidig som komitélederen viste til en plakat som framsto som et løfte om hele beløpet til helsetjenesten. kilde 16

Statistikkmyndigheten påpekte i mai 2016 at bruttobeløpet så bort fra den britiske rabatten og penger som kom tilbake fra EU. Hele summen kunne derfor ikke behandles som en disponibel besparelse. Dette var kjent i samtiden. kilde 17

Senere utgifter økte: Parlamentets oversikt over tjenestene bestilt av NHS England og lokale bestillerorganer viser en realøkning på 31 prosent fra 2015/16 til 2024/25. Det gjelder disse tjenestene i England, ikke hele Storbritannias helsebudsjett. Allerede da regjeringen la fram finansieringsplanen i 2018, sa den at skattebetalerne også måtte bidra mer. kilde 18 kilde 19

Utgiftene økte altså også etter prisjustering. Det dokumenterer ikke at Brexit finansierte økningen. Et slikt regnskap må også ta hensyn til bortfalte EU-overføringer, nye britiske erstatningsordninger og virkningen på skatteinntektene.

Selvråderetten kom med nye avveininger

Utmeldingen ga britiske myndigheter større adgang til å endre regler. Men EU-avledet lovgivning ble først videreført som britisk lov for å sikre kontinuitet, og mye er siden beholdt. Lovgivningsmakt og faktisk regelendring er forskjellige størrelser. kilde 1

Nord-Irland viser hvorfor handlefriheten heller ikke ble ubegrenset. Hensynet til en åpen grense mot Irland måtte forenes med at Storbritannia gikk ut av det indre markedet. Windsor-rammeverket viderefører derfor EU-regler på avgrensede områder. Lord Murphys uavhengige gjennomgang fra 2025 beskriver både handelsbyrder og problemet med å være underlagt regler uten å delta i EUs lovgivning. kilde 20

Etter ti år kan disse institusjonelle valgene vurderes langt sikrere enn den endelige økonomiske virkningen. De opprinnelige 15-årsberegningene har fortsatt ikke nådd hele sin horisont. Og hvor verdifull politisk selvbestemmelse er sammenlignet med markedsadgang, kan økonomiske beregninger belyse, men ikke avgjøre for velgerne.