Hva skjedde etter Finlands forsøk med borgerlønn?

Da Finland startet sitt borgerlønnforsøk i 2017, var det først og fremst et forsøk på å løse et arbeidsmarkedsproblem. Kunne en enklere og mer ubetinget ytelse gjøre det mer lønnsomt og mindre risikabelt for arbeidsledige å ta en jobb?

Det var ikke en test av borgerlønn til alle

Forsøket omfattet 2.000 personer mellom 25 og 58 år som i november 2016 mottok enten arbeidsmarkedsstøtte eller grunnleggende dagpenger fra Kela. De ble tilfeldig trukket ut og fikk 560 euro skattefritt hver måned fra januar 2017 til desember 2018. Kilde 1, kilde 2

Pengene forsvant ikke hvis mottakeren fikk jobb. Lønn og inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet reduserte ikke de 560 euroene. Deltakerne kunne også ha rett på andre ytelser, slik at forsøket ikke erstattet hele det finske trygdesystemet. Kilde 2

Det viktigste politiske målet var sysselsetting. Regjeringen ville undersøke om borgerlønn kunne fjerne økonomiske «feller» som gjorde det lite lønnsomt å gå fra trygd til arbeid. Forenkling av sosialtrygden og mindre byråkrati var også en del av begrunnelsen. Kilde 1

Bedre arbeidsinsentiver ga ikke mye mer arbeid

På papiret var endringen stor. En fagfellevurdert analyse fra 2022 beregnet at forsøket reduserte den såkalte deltakelsesskatten ved overgang til heltidsarbeid med 23 prosentpoeng. Med andre ord fikk deltakerne beholde betydelig mer av den økonomiske gevinsten ved å begynne å jobbe. Kilde 4

Likevel var antall dager i arbeid statistisk uendret det første forsøksåret. Forskerne konkluderte med at det å erstatte den grunnleggende arbeidsledighetsytelsen med den finske forsøksmodellen i beste fall hadde små sysselsettingseffekter. Kilde 4

Sluttevalueringen fant riktignok en forskjell senere. I perioden november 2017 til oktober 2018 var deltakerne i forsøksgruppen i arbeid i gjennomsnitt 78 dager, seks dager mer enn kontrollgruppen. Kilde 3

Men akkurat denne perioden er vanskeligere å tolke.

Det finnes også tegn til at virkningen var forskjellig mellom grupper. En senere analyse fant bedret sysselsetting blant par med barn, men ikke en tilsvarende effekt for deltakerne samlet. Kilde 5

Forsøket ga heller ikke tegn til at fraværet av krav førte til en stor tilbaketrekning fra arbeidsmarkedstiltak. Den fagfellevurderte analysen fant at deltakelsen i tjenester som skulle hjelpe folk tilbake i arbeid forble høy, selv om retten til de 560 euroene ikke var avhengig av slik aktivitet. Kilde 4

Trivselen ble bedre – og senere helsedata støtter deler av bildet

Resultatene var tydeligere når deltakerne ble spurt om hvordan de hadde det. De som mottok borgerlønn rapporterte blant annet større tilfredshet med livet, mindre psykisk belastning og større opplevd økonomisk trygghet enn kontrollgruppen. Kilde 3

Spørreundersøkelsen har samtidig svakere grunnlag for å måle endring enn registerdataene om arbeid. Det ble ikke gjennomført en tilsvarende spørreundersøkelse før forsøket startet, og svarprosenten var relativt lav. Det gjør det vanskeligere å fastslå hvor mye av forskjellen ved slutten som faktisk ble skapt av forsøket. Kilde 9

Flere år senere kom det sterkere registerbasert dokumentasjon på enkelte helseutfall. En fagfellevurdert studie fra 2025 fant at forsøket økte deltakernes gjennomsnittlige inntekt med rundt 9–11 prosent og reduserte bruken av psykofarmaka med rundt 8–11 prosent. Forskerne fant også indikasjoner på færre polikliniske besøk knyttet til psykiske problemer, men ingen statistisk påviselige effekter på de andre helseutfallene de undersøkte. Kilde 6

Forskerne tolker disse helsevirkningene først og fremst som en effekt av høyere inntekt, ikke nødvendigvis av at ytelsen var ubetinget. Mange deltakere fortsatte nemlig å søke ordinære arbeidsledighetsytelser og forholdt seg dermed fortsatt til deler av det vanlige systemet. Kilde 6

En fagfellevurdert oppsummering publisert i 2026 konkluderer med at bedringen i psykisk helse i stor grad avtok etter at forsøket var avsluttet. Den finner heller ingen vesentlige langsiktige utslag på blant annet sysselsetting, geografisk mobilitet eller fertilitet. Kilde 7

Finland valgte en annen vei

Da forsøket ble foreslått i 2016, omtalte regjeringen det som en mulig første fase i et større forsøk. Den utvidelsen kom ikke. Det toårige forsøket ble avsluttet som planlagt ved utgangen av 2018, og Kela oppga senere at det ikke forelå planer om et nytt borgerlønnforsøk. Kilde 1, kilde 2

Finland fortsatte likevel arbeidet med å forenkle sosialtrygden. Fra 1. mai 2026 ble arbeidsmarkedsstøtten og den grunnleggende arbeidsledighetstrygden erstattet av en ny samlet ytelse for arbeidsledige jobbsøkere. Regjeringen beskriver også denne reformen som et tiltak for enklere sosialtrygd og bedre arbeidsinsentiver. Kilde 8

Men den nye ytelsen er ikke borgerlønn. Den gis på grunnlag av arbeidsledighet og økonomisk behov, arbeidsinntekt reduserer ytelsen, og mottakere omfattes fortsatt av oppfølging og aktivitetskrav. Kilde 8

Det er ikke dermed dokumentert at resultatene fra forsøket alene fikk Finland til å velge denne retningen. Mellom 2018 og 2026 skiftet både regjeringer og sosialpolitiske prioriteringer. Det som kan observeres, er at forsøket ikke ble fulgt av en permanent eller universell borgerlønn.

Forsøket besvarte et smalere spørsmål enn debatten

Det finske forsøket kan gi et ganske godt svar på hva som skjer når en bestemt gruppe arbeidsledige får beholde en grunnleggende ytelse når de begynner å tjene penger, samtidig som kravene knyttet til selve grunnbeløpet fjernes.

Svaret er mindre dramatisk enn mange av forventningene rundt borgerlønn: klart bedre økonomiske arbeidsinsentiver førte ikke til noen stor sysselsettingsøkning. Samtidig peker både deltakernes egne svar og senere registerdata mot at større økonomisk trygghet kunne gi bedre livskvalitet og enkelte kortvarige forbedringer i psykisk helse. Kilde 4, kilde 6, kilde 7

Det forsøket ikke kan besvare, er hva som ville skjedd dersom alle finner – også personer som allerede var i arbeid – hadde fått en permanent borgerlønn, hvordan en slik ordning skulle finansieres, eller hvordan skatter og atferd ville endret seg når hele økonomien ble omfattet. Det var aldri dette Finland faktisk testet.