Ungarn etter Orbán: flertall, reformer og pressetilgang

Hvorfor sentralt: Dette er artikkelens forklaring på hvorfor Magyar kan omforme landets institusjoner.

Under «Allmektig» skriver NRK at Orbán endret grunnloven «slik at det største partiet får absolutt fleirtal i parlamentet». Dette beskriver ingen automatikk som finnes i valgordningen. Av de 199 mandatene velges 106 i enmannskretser, der kandidaten med flest stemmer vinner, og 93 fra nasjonale lister. Ordningen kan gi vinnerpartiet en langt større mandatandel enn stemmeandel. kilde 1

Tisza vant 141 mandater i april 2026. Det er over grensen på 133 som følger av grunnlovens krav om at to tredeler av alle representantene må stemme for en grunnlovsendring. Et absolutt flertall – mer enn halvparten – ville ikke vært nok. NRK har dermed rett i at Magyar har et svært sterkt parlamentarisk grunnlag, men forklarer mekanismen feil. kilde 2 kilde 3

Grunnlovsflertallet gir vid adgang til å endre spillereglene. Forfatningsdomstolens prøving av selve grunnlovsendringene er begrenset til fremgangsmåten ved vedtak og kunngjøring. Likevel er «all makt» en politisk karakteristikk, ikke en presis beskrivelse av statsministerens personlige myndighet. Endringene vedtas av parlamentet. kilde 3

Sammenligning med Norge

I Norge krever grunnlovsendringer to tredeler av de tilstedeværende representantenes stemmer, og minst to tredeler av Stortingets medlemmer må være til stede. Et stortingsvalg må dessuten ligge mellom forslaget og vedtaket. Det ungarske systemet har ikke et tilsvarende krav om mellomliggende valg. Et nytt ungarsk grunnlovsflertall kan derfor fremme og vedta endringer i samme valgperiode. kilde 4 kilde 5 kilde 3

Hvorfor sentralt: Antallet intervjuer brukes til å underbygge brevets sentrale bekymring for pressens tilgang til statsministeren.

NRK skriver at Magyar hadde «berre gitt eitt større intervju» siden valget. Telex publiserte sitt eget direktesendte intervju 25. mai. Der svarte han blant annet på spørsmål om hvordan presidenten skulle fjernes, EU-midler og undersøkelser av politikernes formuer. Le Monde publiserte et separat intervju 4. juni, gjennomført i Paris dagen før. Avisens synlige innledning og spørsmål og svar dokumenterer intervjuet, selv om siden er merket for abonnenter. kilde 6 kilde 7

NRK definerer ikke «større intervju». Begge er likevel egne intervjuer om sentrale politiske spørsmål, ikke bare korte uttalelser eller innlegg i sosiale medier. Bastant vurderer derfor antallsopplysningen som feil. Dette er et dokumentert minimum, ikke en full opptelling av alle intervjuer.

Det finnes også dokumenterte spørsmål og svar fra pressekonferanser. Telex' direktedekning 23. juli gjengir blant annet spørsmål fra Telex og 24.hu om regjeringens beslutninger. En pressekonferanse gir andre muligheter for oppfølging enn et eget intervju og sier ikke at alle medier fikk like god tilgang. NRK nevner selv at pressekonferanser forekommer. kilde 8

Opplysningene avkrefter heller ikke NRKs beretning om avlysningen eller advarselen om å slutte å ringe regjeringsmedlemmer. Bastant har ikke tilgang til samtalene eller korrespondansen. Brevets avsluttende ubehag er korrespondentens vurdering; det konkrete intervjuantallet kan kontrolleres uavhengig av denne.

NRK samler disse endringene i en bildetekst. Den 17. grunnlovsendringen ble vedtatt 13. juli og kunngjort 18. juli. Bestemmelsen om å avslutte den sittende presidentens mandat medfører avgang 20. juli: hovedregelen trådte i kraft dagen etter kunngjøringen, og mandatet opphørte dagen etter ikrafttredelsen. Dette var en særskilt grunnlovsbestemmelse, ikke en ordinær utløpt presidentperiode. kilde 9

Dommerendringene hadde en annen tidsplan. En gjeninnført aldersgrense på 70 år innebar at fire medlemmer av forfatningsdomstolen mistet mandatene 1. september. Det er etter NRKs julibesøk, men før publiseringen i oktober. Dette dokumenterer en bestemt endring i forfatningsdomstolen; det er ikke i seg selv dokumentasjon på at Magyar hadde skiftet ut dommere generelt under besøket. kilde 9 kilde 11

Reformen inneholdt også begrensninger på politisk kontroll: Forfatningsdomstolen fikk velge sin egen leder, og begrensninger på prøving av budsjett- og skattelovgivning ble opphevet. OSWs analyse beskriver både regjeringens begrunnelse om å bryte tidligere maktbindinger og innvendingen om at tidlig avslutning av embetsperioder kan skape en farlig presedens. kilde 9 kilde 10

Den ungarske Helsingforskomiteen fremhevet 5. august at endringer i utvelgelsen av forfatningsdommere fortsatt manglet: Et to tredels flertall kunne fortsatt velge dem alene. Komiteen anerkjente positive deler av reformarbeidet, men mente at de ikke var tilstrekkelige til å sikre uavhengighet. Dette er organisasjonens vurdering, og viser hvorfor utskifting av personer og styrking av institusjonell uavhengighet må undersøkes hver for seg. kilde 11

I omtalen av M1-intervjuet etter valget skriver NRK at kanalen snart blir «tvangsstengd». Index' samtidige referat fra 15. april gjengir et løfte om å suspendere den pågående nyhetstjenesten og etablere vilkår for uavhengig, objektiv journalistikk. Det gjengir også den uttalte betingelsen om at suspensjonen skulle vare frem til upartisk nyhetsformidling kunne sikres. kilde 12

NRKs beskrivelse fanger at Magyar varslet et direkte inngrep. Men den bør skille mellom en betinget sendestans og permanent nedleggelse av en kanal. Ifølge Telex ble M1-sendingene stanset 7. juli. I omtalen 19. august var gjenoppstart planlagt til 20. august. Den kilden dokumenterer planen, ikke at gjenoppstarten faktisk skjedde den dagen. kilde 13

At Magyar begrunnet tiltaket med pressefrihet, dokumenterer ikke at resultatet ble redaksjonell uavhengighet. Vurderingen her gjelder presisjonen i gjengivelsen av løftet. Bastant har kontrollert samtidige tekstlige referater, men ikke avspilt og kontrollert hele originalopptaket.

NRKs avslutning nevner TV-redaktører sammen med presidenten og dommerne, uten å identifisere konkrete utnevnelser. Et relevant eksempel kom i august, etter julibesøket og før NRKs publisering. Media1 mottok 4. august en melding fra kringkasteren om at utnevnelsene av Hajdú Gábor som sjefredaktør for M1s nyhetssending og Borsa Miklós som programleder var trukket tilbake. kilde 14

Tilbaketrekkingen kom etter at Magyar hadde kommentert utnevnelsen offentlig på Facebook. Media1 gjengir kommentaren «Nem hinném…», omtrent «Det tror jeg ikke …». Også andre politikere hadde reagert. Den dokumenterte beslutningen ble tatt av medieledelsen; hendelsesrekkefølgen alene fastslår ikke en ordre fra statsministeren. kilde 14

Bastants vurdering er at saken gir et konkret grunnlag for å undersøke avstanden mellom politisk ledelse og redaksjonelle utnevnelser. Den nyanserer derfor ikke bare NRKs beskrivelse; den underbygger også at bekymringen for den nye regjeringens forhold til mediene er relevant.