Religion, velgere og valglov i Brasil

Hvorfor sentralt: Religiøs mobilisering er reportasjens hovedtema; dokumentasjonen støtter betydningen, men avgrenser hva vi kan si om effekten.

NRK beskriver valgkamp fra prekestolen og knytter pinsemenighetene til Flávio Bolsonaros oppslutning. Det finnes støtte for dette bredere bildet. I Datafolhas måling 29. september–1. oktober foretrakk 52 prosent av de evangelikale Flávio og 26 prosent Lula. Blant katolikkene var tallene 32 og 50 prosent. Dette var stemmeintensjoner før første valgomgang, ikke registrerte stemmer. Feilmarginene var henholdsvis fire og tre prosentpoeng for gruppene. Kilde 1.

En studie av valget i 2022 fant sammenheng mellom å ha hørt religiøse ledere støtte Jair Bolsonaro og selv å oppgi å ha stemt på ham, også når forskerne tok hensyn til blant annet sosiale kjennetegn og motstand mot Arbeidernes parti. Sammenhengen gjaldt både katolikker og evangelikale, mens evangelikale oftere rapporterte slik kandidatstøtte. Kilde 2.

Bastants vurdering er derfor at NRKs hovedpremiss har støtte. Men en gruppes kandidatpreferanse viser ikke alene hvor mye pastorene har påvirket den, og forskning om Jair i 2022 kan ikke tallfeste effekten for Flávio i 2026. NRK viser dessuten selv begrensningene: Malafaia sier at han ikke kan avgjøre valget, et menighetsmedlem understreker egen vurderingsevne, og en Lula-velger forteller om evangelikal oppvekst.

Under «Brakvalg for Bolsonaro» setter NRK dreiningen mot ytre høyre i 2018 opp mot en fortid der religion ikke skal ha vært viktig. Det er en for vid historisk beskrivelse.

Rodrigues og Fuks beskriver evangelikales organisering ved valget til den grunnlovgivende forsamlingen i 1986. Deres egen analyse bruker data fra åtte byer i Rio de Janeiros storbyområde under valget i 1994 og undersøker hvordan religiøse fellesskap henger sammen med stemmegivning. Studien dokumenterer et eldre fenomen, selv om det lokale utvalget ikke beskriver hele Brasil. Kilde 3.

Religionsforskeren Paul Freston beskriver 2018 som et delvis brudd med tidligere politiske mønstre. Bolsonaro klarte å samle støtte på tvers av katolske og evangelikale miljøer. Det støtter NRKs poeng om en viktig endring i 2018, men ikke at religion først da fikk betydning. Kilde 4.

NRK forklarer at Malafaia bruker «kommunist» fordi valgloven forbyr ham å si politikernes navn. Formuleringen kan gi inntrykk av at navnene er den avgjørende grensen.

Artikkel 37 i den brasilianske valgloven forbyr valgpropaganda på steder med allmenn adgang. Paragraf 4 inkluderer uttrykkelig gudshus, også når de er privateide. Dette er en regel om valgkampens innhold og sted, ikke et generelt forbud mot å uttale et politikernavn. Kilde 5.

Valgdomstolen TSE fastslo i en avgjørelse 23. juni 2025 at valgkamp eller støtteerklæringer til kandidater i gudshus kan være ulovlig valgpropaganda også uten en uttrykkelig oppfordring til å stemme. Bastant vurderer derfor NRKs regelbeskrivelse som misvisende, men tar ikke stilling til om akkurat prekenen reportasjen omtaler, brøt loven. Det krever en konkret vurdering av hele budskapet og omstendighetene. Kilde 6.

Sammenligning med Norge

Den norske valgloven § 6-6 forbyr velgerpåvirkning i valglokalet. Den bestemmelsen retter seg mot stedet der stemmingen foregår, mens den brasilianske regelen også omfatter gudshus som arena for valgkamp. Dette er en sammenligning av valglovenes avgrensning, ikke en vurdering av interne regler i norske trossamfunn. Kilde 7.

Under «Fortsetter valgkampen» forklarer NRK restriksjonene med at Malafaia ble etterforsket for å ha kritisert og demonstrert mot en dommer. Det utelater hva myndighetene konkret mente gjorde handlingene straffbare.

I avgjørelsen 18. august 2025 viser Alexandre de Moraes til meldinger mellom Malafaia og Jair Bolsonaro. Mistanken var at de forsøkte å presse rettsprosessen gjennom en kampanje som koblet amerikanske tolltiltak og sanksjoner til krav om amnesti. Avgjørelsen begrunner tiltakene særlig med mistanke om tvang under en rettsprosess og hindring av etterforskning. Den pålegger utreiseforbud, innlevering av pass og forbud mot kontakt med andre involverte i sakene. Kilde 8.

Dette dokumenterer rettens begrunnelse, ikke at Malafaia er skyldig. Han har selv knyttet inngrepene til sin kritikk av Moraes og kalt dem politisk og religiøs forfølgelse. NRKs forklaring ligger nær hans tolkning, men bør skilles fra det rettslige grunnlaget for tiltakene. Kilde 9.

IBGE oppgir 26,9 prosent evangelikale og 56,7 prosent romersk-katolske i folketellingen i 2022. Resultatene gjelder befolkningen fra ti år, ikke hele befolkningen eller bare stemmeberettigede. Tallene beskriver religiøs tilhørighet i 2022, ikke en ny måling fra valgkampen i 2026. Kilde 10.

IBGEs evangelikale kategori rommer både pinsekirker og blant annet lutherske, presbyterianske og baptistiske kirker. NRK bruker «evangelikal» ved selve prosenttallet, men veksler ellers mellom evangelikale, pinsebevegelser og nypentekostale kirker. Leseren bør derfor ikke bruke 27 prosent som et mål på pinsemenighetene alene. Kilde 10.

Valgdomstolens melding ved 99,99 prosent opptalte urner oppga 47,03 prosent til Flávio Bolsonaro og 45,16 prosent til Lula. Dermed er NRKs avrundinger riktige. Når reportasjen omtaler Lula-andelen som 45 prosent av dem som stemte, er en presisering nødvendig: Nevneren er gyldige stemmer, uten blanke og ugyldige stemmer. Kilde 11.

Senatets egen oversikt oppgir 19 nyvalgte PL-senatorer og ni med videre mandat, til sammen 28 fra 2027. Det er altså ikke 28 nyvunne seter ved dette valget. Kilde 12.