TV 2 skriver dagen før det svenske riksdagsvalget at Jimmie Åkesson kan bli minister dersom den borgerlige siden vinner. Vi har undersøkt hvor avklart dette faktisk var, hvilken innflytelse Sverigedemokraterna allerede hadde gjennom Tidö-samarbeidet, valgresultatet i 2022 og situasjonen på de siste meningsmålingene.
Gjennomgangen vurderer informasjonen som var tilgjengelig da TV 2 publiserte 12. september. Valgdagsmålinger og valgresultater fra 13. september brukes ikke til å bedømme artikkelen.
Dette fant vi
Muligheten for at Sverigedemokraterna skulle gå inn i regjeringen var reell. Moderaterna og SD hadde i april presentert en plan om en firepartiregjering med viktige ministerposter til SD. Men dette var ikke det samme som at Jimmie Åkesson personlig var sikret en ministerpost, og KD-leder Ebba Busch sa så sent som 8. september at det ikke engang var gitt at SD skulle få ministerposter. kilde 1 kilde 3
TV 2 skriver også at Moderaterna var partiet som «ble størst» i 2022. Det er feil: Socialdemokraterna ble størst, mens Sverigedemokraterna også fikk flere stemmer og mandater enn Moderaterna. kilde 7 De siste målingene støtter derimot TV 2s beskrivelse av at høyresiden hadde hentet inn mye av forspranget: tre sentrale sluttmålinger hadde opposisjonen foran med henholdsvis 2,5, 2,6 og 5,6 prosentpoeng. kilde 8 kilde 9 kilde 10
«Jimmie Åkesson blir minister i den svenske regjeringen dersom borgerlig side vinner valget»
MisvisendeSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: En borgerlig valgseier gjorde en SD-regjering mulig, men verken SDs regjeringsdeltakelse eller Åkessons personlige ministerpost var avklart ved publisering.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Dette er sentralt fordi muligheten for Åkesson som minister er artikkelens hovedvinkel, mens bildeteksten fremstiller utfallet som automatisk ved en valgseier.
TV 2s overskrift sier at Åkesson kan bli minister. Den formuleringen har godt grunnlag. I en bildetekst heter det derimot at han «blir minister» dersom borgerlig side vinner, og andre steder skriver TV 2 at Åkesson og SD «vil» sikre seg ministerposter.
Moderaterna og Sverigedemokraterna presenterte 1. april en plan om en regjering med alle fire Tidö-partiene dersom siden fikk flertall. Ulf Kristersson skulle være statsminister, og Kristersson sa at SD i en slik regjering skulle få viktige ministerposter. Åkesson ville samtidig ikke spekulere i hvilke personer som skulle få hvilke poster. kilde 1
Allerede samme dag sa KD-leder Ebba Busch at det ikke fantes noen avtale om bestemte ministerposter, og at ett av de fire partiene ikke hadde mandat til å love et annet parti bestemte ansvarsområder. kilde 2 Fire dager før TV 2 publiserte saken, skrev Busch at det for henne «ikke [var] gitt» at SD skulle få noen ministerposter overhodet. kilde 3
Det svenske valgresultatet utpeker heller ikke statsrådene direkte. Riksdagens talmann foreslår statsminister, Riksdagen stemmer over kandidaten, og statsministeren bestemmer deretter hvem som skal være de øvrige ministrene. kilde 4
Det var derfor godt grunnlag for overskriftens «kan bli minister». Den kategoriske bildeteksten gjør derimot både den endelige regjeringssammensetningen og Åkessons personlige rolle sikrere enn dokumentasjonen ved publisering ga grunnlag for.
Kontekstvurdering
Sverigedemokraternas innflytelse gjennom Tidö-avtalen før en mulig regjeringsdeltakelse
Manglende vesentlig kontekstSentralt for hovedbudskapet
Betydning for forståelsen: Regjeringsdeltakelse ville være et reelt steg, men SD hadde allerede lik innflytelse med regjeringspartiene i avtalte samarbeidsprosjekter og en organisert rolle i Regeringskansliet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Artikkelens hovedfortelling er at SD går fra å stå utenfor regjeringen til ministerposter. Hvor langt inn i styringssamarbeidet partiet allerede befant seg, påvirker derfor hvor stort dette steget fremstår.
Forankring i originalartikkelen: TV 2 forklarer at bare Moderaterna, Liberalerna og Kristdemokraterna satt i Kristerssons regjering etter 2022, mens Sverigedemokraterna ble et «såkalt støtteparti» gjennom Tidö-avtalen. Ministerposter beskrives som partiets neste steg inn i regjeringen.
Hva mangler: Tidö-avtalen ga SD en mer omfattende rolle enn betegnelsen «støtteparti» alene viser. Avtalen sier uttrykkelig at partiet utenfor regjeringen skulle ha «fullt och lika inflytande» som regjeringspartiene i samarbeidsprosjektene. Det omfattet deltakelse i utarbeidelse av blant annet utredningsmandater, lovforslag og forskriftsendringer, formell samordning i Regeringskansliet og forhandling av statsbudsjettet mellom alle fire partiene. Avtalen opprettet også samordningskanslier i Statsrådsberedningen som plattform for forhandlinger og politisk saksforberedelse. kilde 5
I en interpellasjon i Riksdagen i 2024 presiserte kulturminister Parisa Liljestrand at SDs samordningskansli deltok fullt ut i behandlingen av saker som sto i Tidö-avtalen og hadde «fullt och lika inflytande» på samme måte som regjeringspartiene. Hun understreket samtidig at saker utenfor Tidö-avtalen ble samordnet mellom de tre partiene i regjeringen. kilde 6
Denne konteksten var offentlig tilgjengelig lenge før TV 2s publisering.
Hvorfor det er vesentlig: Uten denne informasjonen kan overgangen til ministerposter fremstå som et sprang fra et ordinært støtteparti utenfor den utøvende makten til direkte innflytelse over regjeringspolitikken. SD hadde allerede siden 2022 en institusjonalisert rolle i deler av regjeringens politikkutforming.
Det betyr ikke at regjeringsdeltakelse bare ville vært symbolsk. SD hadde ingen statsråder, hadde ikke samme innflytelse i saker utenfor samarbeidet og bar ikke statsrådsansvar. Egne ministerposter ville derfor fortsatt være en tydelig formell og institusjonell endring. Den manglende konteksten endrer først og fremst hvor stort spranget fra Tidö-samarbeid til regjeringsdeltakelse fremstår.
«Da var partiet som ble størst, Moderaterna»
Faktafeil
Bastants vurdering: Moderaterna ble ikke størst i riksdagsvalget i 2022; partiet ble nummer tre og var også mindre enn Sverigedemokraterna.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
TV 2 skriver om regjeringsdannelsen etter valget i 2022 at «partiet som ble størst, Moderaterna» måtte inngå en avtale med Sverigedemokraterna.
Valmyndighetens endelige resultat viser at Socialdemokraterna ble størst med 30,33 prosent og 107 mandater. Sverigedemokraterna ble nummer to med 20,54 prosent og 73 mandater, mens Moderaterna fikk 19,10 prosent og 68 mandater. kilde 7
Moderaterna var størst av de tre partiene som faktisk gikk inn i Kristerssons regjering – M, KD og L. Dersom dette var det TV 2 mente, er den snevrere opplysningen riktig. Det er imidlertid ikke det den publiserte formuleringen sier, og Moderaterna var heller ikke størst blant de fire Tidö-partiene.
Den borgerlige siden hadde «beveget seg oppover» den siste uken
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Flere av de siste målingene støtter TV 2s beskrivelse av en kraftig innstramming, selv om opposisjonen fortsatt ledet i målingene vi kontrollerte.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Demoskops siste måling, datert 11. september, ga Tidö-partiene 48,0 prosent og opposisjonen 50,5 prosent. Forskjellen var dermed 2,5 prosentpoeng, mot 3,1 i den foregående målingen og 9,1 prosentpoeng i en måling fra 26. mai. Demoskop beskrev valget som jevnt og usikkert. kilde 8
Novus målte 9. september Tidö-partiene til 48,1 prosent og opposisjonen til 50,7. Forskjellen på 2,6 prosentpoeng lå ifølge Novus innenfor feilmarginen. kilde 9
SVT/Verians siste måling viste et større opposisjonsforsprang på 5,6 prosentpoeng, men også der var avstanden redusert kraftig fra 8,2 prosentpoeng bare en uke tidligere. Verian understreket at store velgerbevegelser gjorde at mye fortsatt kunne skje. kilde 10
Målingene ga derfor godt grunnlag for å omtale en borgerlig valgseier som en reell mulighet og for å skrive at siden hadde hentet inn betydelig terreng. De ga derimot ikke grunnlag for å behandle en seier som avgjort.
SD «fikk for første gang en fot inn i storpolitikken» i 2022
Trenger kontekst
Bastants vurdering: 2022 markerte SDs første formaliserte samarbeid med en nasjonal regjering, men partiet hadde vært en betydelig rikspolitisk aktør siden det kom inn i Riksdagen i 2010.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
TV 2 knytter partiets første «fot inn i storpolitikken» til valget i 2022 og Tidö-samarbeidet.
Sverigedemokraterna kom inn i Riksdagen allerede ved valget i 2010 med 5,70 prosent av stemmene og 20 mandater. kilde 11
Det som var nytt i 2022, var nærheten til regjeringsmakten: Tidö-avtalen ga SD en formalisert rolle i samarbeidet med regjeringen og direkte innflytelse i avtalte politikkområder. kilde 5
Formuleringen «en fot inn i storpolitikken» er ikke et presist faglig begrep. Dersom TV 2 mener første formaliserte samarbeid med en nasjonal regjering, er beskrivelsen forståelig. Som beskrivelse av når SD ble en rikspolitisk aktør, blir 2022 for sent.
SD ble grunnlagt blant annet av personer med bakgrunn fra nynazistiske miljøer og har senere forsøkt å kvitte seg med slike koblinger
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Partiets tidlige forbindelser til nazistiske miljøer er godt dokumentert, og det finnes også dokumentasjon på senere forsøk fra partiledelsen på å distansere partiet fra ekstremisme og rasisme.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
TV 2 skriver at Sverigedemokraterna ble grunnlagt i 1988 blant annet av personer med bakgrunn fra nynazistiske miljøer.
Den første delen av den historiske gjennomgangen SD selv bestilte, skrevet av idéhistoriker Tony Gustafsson, dokumenterte at en betydelig del av grunnleggermiljøet hadde forbindelser til nazisme eller fascisme. Sveriges Radio omtalte gjennomgangen i 2022 som en kartlegging av «grundare med nazistisk bakgrund». kilde 12
Forsøk på å distansere partiet fra slike miljøer er også dokumentert. I 2012 sendte Åkesson et brev til partiets tillitsvalgte der han erklærte «nolltolerans» og varslet at personer som ikke aksepterte linjen kunne bli gjenstand for eksklusjon. kilde 13
Dette viser at partiledelsen har forsøkt å endre hvem og hva som aksepteres i partiet. Det er ikke i seg selv dokumentasjon på at alle kontroversielle forbindelser eller personer senere forsvant.
TV 2 omtaler også dagens SD som et parti på «ytre høyre». Begrepene varierer mellom fagmiljøer, men plasseringen er ikke uvanlig: en fagfellevurdert studie i The Review of Economic Studies beskriver SD som et «populist radical-right party». kilde 14
Bakgrunn
Etter et regjeringsskifte foreslår Riksdagens talmann en statsministerkandidat. Kandidaten blir godkjent så lenge ikke minst 175 av Riksdagens 349 medlemmer stemmer imot. Den godkjente statsministeren bestemmer deretter hvilke personer som skal være øvrige ministre. kilde 4 Et valgresultat kan derfor gjøre en bestemt regjeringskoalisjon mulig eller sannsynlig uten at det automatisk avgjør hvilke partier som til slutt sitter i regjeringen eller hvem som får en bestemt ministerpost.
Bakgrunn
Slik dannes en svensk regjering
2022: SD ble Sveriges nest største parti med 20,54 prosent og 73 mandater. Partiet gikk ikke inn i regjeringen, men Tidö-avtalen ga det formalisert samarbeid med M, KD og L og lik innflytelse med regjeringspartiene i avtalens samarbeidsprosjekter. kilde 7 kilde 5 2026: Moderaterna og SD presenterte i april en plan om en regjering med alle fire Tidö-partiene dersom siden fikk flertall. Kristersson skulle være statsminister og SD skulle etter planen få viktige ministerposter. kilde 1 KD fastholdt likevel frem til valginnspurten at ministerfordelingen ikke var avgjort. kilde 2 kilde 3
Bakgrunn
Fra Riksdagen til regjeringen – SDs vei siden 2010