Hva dokumenterer Giskes forklaring på høyrepopulismen?

Hvorfor sentralt: Dette er kronikkens hovedpremiss og avgjør hvordan de øvrige eksemplene tolkes.

Giske setter forklaringer basert på velgernes «holdninger eller følelser» opp mot virkelige samfunnsendringer som økonomisk utrygghet, tap av arbeidsplasser og svekket politisk innflytelse.

Den motsetningen er vanskelig å finne igjen i forskningen. Noam Gidron og Peter Hall argumenterer for at økonomiske og kulturelle utviklingstrekk må forstås i samspill fordi de kan påvirke menneskers subjektive sosiale status – opplevelsen av hvilken respekt og anerkjennelse de får i samfunnet. Kilde 1

En europeisk studie fra 2024 finner tilsvarende at økonomisk utrygghet kan påvirke populistisk stemmegivning både direkte og indirekte gjennom endringer i tillit og holdninger. Kilde 2 En studie av 19 europeiske land finner at opplevd økonomisk, sosialt og politisk statustap henger sammen med populistiske holdninger og stemmegivning, men understreker samtidig at observasjonsdataene ikke fastslår hvilken vei årsakssammenhengen går. Kilde 3

Det gjør ikke Giskes vektlegging av respekt og innflytelse urimelig. Poenget er at forskningen ofte ser slike opplevelser som mulige mellomledd mellom samfunnsendringer og politisk atferd, ikke som et alternativ til de materielle forholdene.

Kronikken viser til en norsk undersøkelse der et «stort flertall» skal være enig i at «de som bestemmer, lytter ikke til meningene til folk som meg», og sier at enigheten er størst blant dem med kort utdanning og dem som bor lengst fra storbyene.

Giske har tidligere sagt at dette spørsmålet kom fra en Kantar-undersøkelse han brukte i masterarbeidet sitt. Nettavisen har omtalt analysen som basert på en undersøkelse blant 1000 velgere. Kilde 7 og kilde 8 Bastant har imidlertid ikke funnet en offentlig resultattabell som gjør det mulig å kontrollere det konkrete flertallet eller fordelingen etter utdanning og geografi.

Uavhengige data støtter deler av det bredere bildet. OECDs norske tillitsundersøkelse fra 2025 finner et tillitsgap på 50 prosentpoeng mellom personer med høy og lav opplevelse av politisk innflytelse. Tilliten til nasjonale myndigheter var også 15 prosentpoeng høyere blant personer med utdanning etter videregående enn blant dem uten fullført videregående. Kilde 6 Det dokumenterer ikke Giskes konkrete undersøkelsestall, men viser at politisk innflytelse og utdanning faktisk henger sammen med store tillitsforskjeller i Norge.

Giskes «nærvelgere» samler flere kjennetegn i én analytisk kategori. Det gjør det viktig å skille mellom utdanning, klasse, geografi, kulturholdninger og opplevd innflytelse.

En norsk studie finner at personer med sterk rural identitet er mer misfornøyde med hvordan sentralmakten behandler distriktene. Men de er ikke mer høyreorienterte eller innvandringskritiske enn andre og er heller ikke mer tilbøyelige til å stemme Frp. Rural identitet hang klart sammen med støtte til Senterpartiet; den beregnede sannsynligheten for å stemme Sp var 17 prosent mot 7 prosent for Frp i gruppen med rural identitet. Kilde 9

Avstand til storbyen kan dermed være politisk viktig uten at den nødvendigvis uttrykker den samme mekanismen som støtte til høyrepopulistiske partier.

Ved det tyske forbundsdagsvalget i 2025 fikk AfD 38 prosent blant velgere klassifisert som arbeidere, mot 22 prosent for CDU/CSU og 12 prosent for SPD i Infratest dimaps valgdagsmåling. Kilde 10 I første runde av det franske parlamentsvalget i 2024 fikk RN og allierte 57 prosent blant arbeidere og 49 prosent blant velgere uten baccalauréat. Kilde 11

I Storbritannia støttet 40 prosent av dem med mindre enn A-level som høyeste kvalifikasjon Reform i British Social Attitudes 2025, mot 9 prosent av universitetsutdannede. Kilde 12 Svenske valgdata viser overrepresentasjon av både arbeidere og velgere med grunnskole eller videregående blant Sverigedemokraternas velgere i 2022. Kilde 13

I Norge viser SSBs velgerundersøkelse etter valget i 2025 at Frp gjorde det best blant velgere med grunnskole eller videregående som høyeste utdanning og var største parti i denne gruppen. Kilde 14

Dette dokumenterer hovedmønsteret Giske peker på, men «arbeiderklasse», yrke og utdanning er ikke det samme målet.

Hvorfor sentralt: Giskes kontrast til Raknes og Reckwitz brukes som begrunnelse for kronikkens hovedkonklusjon.

Giske gjengir korrekt at Raknes skriver om tapsopplevelser og svekket fremtidsoptimisme. Men Raknes beskriver samtidig blant annet ulikhet, integreringsutfordringer og andre samfunnsproblemer som reelle bakgrunner for pessimismen. Kilde 4

Kontrasten blir enda mindre treffende for Reckwitz. I et faglig intervju sier han at problemet må angripes fra to sider: en sosial og økonomisk side og en kulturell og psykologisk side. På den første nevner han sosial trygghet innen helse, bolig, utdanning og arbeidsliv og også grunninntekt. Kilde 5

Giske gjengir selv deler av dette løsningsforslaget mot slutten av kronikken. Formuleringen «Følelser kan behandles med terapi. Virkelige samfunnsendringer krever politikk» skaper derfor et klarere skille mellom posisjonene enn kildene gjør.

Granskingsutvalget anslo at rundt 1100 personer hadde fått feilaktige tilbakebetalingskrav. Gjennomsnittet var 92.000 kroner, og rundt 800 saker lå under 100.000 kroner. Utvalget dokumenterte også at mange var blitt dømt til ubetinget fengsel på feil rettslig grunnlag. Kilde 15

Regjeringskvartalets «pris per kontorplass» er derimot ikke en offentlig beregnet pris på et kontor. I 2024 oppga regjeringen et samlet anslag på 53,5 milliarder kroner og dimensjonering for 4100 ansatte. Statsbygg oppga samtidig at 31,9 milliarder – 60 prosent av anslaget – var sikkerhetskostnader. Kilde 16

Å dele hele prosjektanslaget på antall arbeidsplasser kan illustrere størrelsesorden, men blander kontorbygg med blant annet sikkerhet og andre felles prosjektkostnader. Påstanden om at «ingen holdes ansvarlig» har heller ikke et entydig målekriterium som kan kontrolleres på samme måte.

Bane NORs årsrapport for 2025 viser flere konserndirektører med lønn på godt over to millioner kroner. Kilde 17

Samtidig var 87,6 prosent av persontogene i rute i 2025, under det nasjonale målet på 90 prosent. Hittil i første halvår 2026 var punktligheten 88,1 prosent. Kilde 18

Formuleringen «klarer ikke å få togene i rute» er ikke bokstavelig – de fleste togene er punktlige – men den underliggende kontrasten holder: Lederne kan ha høye lønninger samtidig som jernbanen ikke når et sentralt mål for tilbudet til passasjerene. Tallene dokumenterer denne kontrasten, men avgjør ikke den normative vurderingen av hva lederne bør tjene.

NIFUs sluttevaluering av fagfornyelsen i yrkesfag finner at læreplanene oppleves som mer omfattende, abstrakte og «skolske», og at de etter lærernes vurdering passer best for elever med gode faglige forutsetninger. Kilde 19

Det gir støtte til en avgrenset versjon av kritikken, men dokumenterer ikke at hele skolen er «tilpasset den øvre middelklassens akademikerbarn».

For 2019-kullet startet 65.293 elever i videregående. 81,8 prosent hadde fullført med studie- eller yrkeskompetanse innen fem eller seks år. Resten omfatter flere grupper enn elever som har sluttet underveis. Kilde 20 «Titusener» kan bli riktig når flere årskull legges sammen, men er ikke et presist mål på frafallet i ett årskull.

Pew fant i en undersøkelse fra 2024 at store flertall i blant annet Frankrike, Storbritannia, Tyskland og Sverige trodde barn i landet ville få det økonomisk dårligere enn foreldrene. Norge var ikke med i denne undersøkelsen. Kilde 21

En studie av åtte vesteuropeiske land finner at positive vurderinger av egne og barnas langsiktige økonomiske muligheter henger sammen med lavere støtte til radikale partier, særlig på høyresiden. Forskerne understreker samtidig at observasjonsdataene ikke kan avgjøre om pessimismen driver partistøtten eller om partiene bidrar til pessimismen. Kilde 22

Fremtidspessimisme er dermed en relevant del av bildet. Det sterkere resonnementet i kronikken – at folkepartienes fall varer fordi store deler av befolkningen er skjøvet bort fra politisk innflytelse – går lenger enn det parallelle utviklingstrekk alene kan dokumentere.