Pisa-fallet: Flere mulige forklaringer enn digitalisering

NRK skriver at norske elever har gått tilbake siden 2022 i lesing og matematikk, og over tid i alle tre fagområdene. Det støttes av Utdanningsdirektoratets hovedrapport for Pisa 2025. kilde 1

I 2025 fikk Norge 453 poeng i lesing, 452 i matematikk og 470 i naturfag. Fra 2015 til 2025 falt de norske resultatene med 60 poeng i lesing, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. I lesing og matematikk har nedgangen fortsatt også etter 2022. kilde 1

Det betyr også at pandemien ikke kan forklare hele tiårsutviklingen alene. I lesing og naturfag var noe av tilbakegangen synlig allerede før 2020, mens matematikkfallet særlig skjøt fart etter 2018. kilde 2

Figur 1. Norske Pisa-resultater 2015–2025

Kilde: kilde 1. Hvert punkt viser et nytt elevkull, ikke de samme elevene over tid.

Nordtun sier i NRK at forskerne peker på digitalisering som en årsak til den negative utviklingen. Det er en forenkling av det forskerne selv sier. De norske Pisa-forskerne omtaler digitalisering som én av flere større endringer som kan ha betydning, men understreker at Pisa ikke kan fastslå årsakene til resultatfallet. kilde 3

OECD trekker også frem digitalisering, endrede lesevaner og mindre lystlesing som relevante spor. Samtidig understreker OECD at slike sammenhenger ikke i seg selv viser årsak og virkning. Pisa kan fange mønstre, men ikke isolere effekten av én bestemt skoleendring. kilde 2

Det betyr ikke at digitalisering er et dårlig spor. Det betyr at leseren bør forstå det som en plausibel hypotese, ikke som en dokumentert hovedforklaring.

NRK skriver at utviklingen ikke er unik for Norge. Det støttes av OECD. Leseresultatene falt i et stort flertall av land og økonomier med sammenlignbare data mellom 2018 og 2025. OECD-gjennomsnittet falt også tydelig. kilde 2

Utdanningsdirektoratet beskriver samtidig Norge som ett av landene med størst tilbakegang siden 2015, sammen med blant annet Island, Finland og Danmark. kilde 1

Det betyr ikke at særnorske forhold er irrelevante. Men det betyr at en forklaring som skal bære mye av årsaken, også bør kunne passe inn i et bredere nordisk og internasjonalt mønster.

Figur 2. Lesing: Norge, Norden og OECD

Kilder: kilde 1 og kilde 2.

Ifølge regjeringens omtale av Pisa 2025 er 41 prosent av norske gutter under nivå 2 i lesing. kilde 8

Nivå 2 er OECDs nedre grense for ferdigheter som regnes som et minimum for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det er derfor rimelig å beskrive elever under denne grensen som en risikogruppe. kilde 2

Men terskelen er ikke en individuell prognose. Formuleringen om at disse elevene «vil ha problemer» i utdanning er sterkere enn det selve nivågrensen dokumenterer. En mer presis formulering ville vært at de har svakere ferdigheter enn OECD mener er ønskelig for videre skolegang, og derfor større risiko for å møte slike problemer.

NRK omtaler ikke et særskilt metodeforbehold ved de norske resultatene.

OECD markerer Norge med stjerne i Pisa 2025 fordi den samlede eksklusjonsandelen var 10,4 prosent, opp fra 7,3 prosent i 2022. OECD skriver at dette høye nivået av ekskludering kan gi en oppadgående skjevhet i resultatene, altså at de målte norske resultatene kan være noe bedre enn de ellers ville vært. kilde 9

Dette endrer ikke hovedbildet av at norske elever gjør det svakt. Men det er relevant kontekst når resultatene sammenlignes tett over tid eller mellom land.

NRK skriver at andelen elever under nivå 2 i matematikk økte fra 14 til 38 prosent.

Utdanningsdirektoratets Pisa 2025-rapport oppgir 17 prosent i 2015 og 38 prosent i 2025. kilde 1

Feilen endrer ikke hovedpoenget om en kraftig økning i andelen lavtpresterende elever, men 14-prosenttallet støttes ikke av de offisielle resultatene.