Jordan-sakene: statsborgerskap, beskyttelse og usikre omfangstall

I «Fakta om Jordan» skriver NRK at palestinske arabere kan flytte til landet og få statsborgerskap og alle rettigheter. Boksen beskriver også de palestinske flyktningene som en gruppe som har fått de samme rettighetene som andre jordanere.

Landinfos oversikt fra 2024 skiller mellom flere grupper. Mange palestinske flyktninger og deres etterkommere har jordansk statsborgerskap. Palestinere som kom fra Gaza etter krigen i 1967, og deres etterkommere, er derimot omtalt som en gruppe uten slikt statsborgerskap. Noen palestinere har jordanske pass som fungerer som reisedokumenter uten å dokumentere jordansk statsborgerskap. kilde 2

Den jordanske statsborgerloven knytter den historiske tildelingen til bestemte bostedsperioder og har egne bestemmelser om avstamning og erverv etter søknad. Det finnes altså veier til statsborgerskap, men det er misvisende å fremstille flytting til Jordan som en generell løsning. Palestinsk bakgrunn og jordansk statsborgerskap kan samtidig være fullt forenlige. Det avgjørende i sakene NRK omtaler, er opplysningene om faktisk statsborgerskap. kilde 4

Sammenlignet med Norge

Også i Norge må opphold og statsborgerskap skilles. Erverv etter søknad krever at lovens vilkår er oppfylt; flytting alene gir ikke statsborgerskap. Norge har særregler for statsløse, blant annet om botid. Dette er en sammenligning av vilkår for erverv, ikke en direkte parallell til Jordans historiske tildeling til palestinske befolkningsgrupper. kilde 5

Under «Palestinere fikk lettere opphold» skriver NRK at statsløse palestinere fra Vestbredden og Gaza stort sett fikk beskyttelse, og knytter denne hovedregelen til tiden før Norges anerkjennelse av Palestina i 2024.

I et svar til Stortinget 2. mai 2011 forklarte justisminister Knut Storberget at praksisen var strammet inn i 2009. Søkere fra Gaza og Vestbredden ble ikke lenger ansett vernet mot utsendelse på generelt grunnlag. Beskyttelse og eventuelt opphold på humanitært grunnlag skulle vurderes individuelt. Det utelukker ikke at mange fortsatt fikk opphold, men 2024 er ikke riktig tidspunkt for avviklingen av det tidligere generelle vernet. kilde 3

Instruksen etter anerkjennelsen i 2024 gjelder behandling av søknader om norsk statsborgerskap. Personer registrert i sivilregisteret på Vestbredden, i Gaza eller Øst-Jerusalem med angitt dokumentasjon skulle regnes som palestinske borgere. De falt dermed utenfor særreglene for statsløse, med en overgangsregel for dem som hadde søkt før 28. mai 2024. Dette var ikke en generell beslutning om at palestinere ikke lenger trengte beskyttelse. kilde 6

Som et konkret eksempel fra tiden etter anerkjennelsen opplyste UNE i september 2025 at situasjonen i Gaza fortsatt hindret retur, og at asylsakene nemnda hadde behandlet siden krigsutbruddet, hadde gitt opphold. Dette gjelder Gaza og UNEs behandlede saker, ikke alle palestinere eller en samlet innvilgelsesandel. kilde 7

UDIs og Oslo-politiets erfaringsrapport beskriver at de fleste i den omtalte Jordan-porteføljen hadde hatt fordel av særregler som krevde kortere oppholdstid før søknad om norsk statsborgerskap. Rapporten støtter dermed forskjellen NRK omtaler. kilde 1

Departementets instruks fra 2024 bekrefter også at statsløse hadde gunstigere botidsvilkår, og at enkelte søkere ikke ville oppfylle botidskravet dersom de i stedet ble regnet som palestinske borgere. «Raskere» bør her forstås som kortere nødvendig botid, ikke som en dokumentert forskjell i tiden UDI brukte på selve søknadene. kilde 6

Hvorfor sentralt: Anslagene har betydning for hvor omfattende leseren oppfatter Jordan-sakene som; dokumenterte enkeltsaker fastslår ikke totalomfanget.

NRK tilskriver anslaget på 1000–1500 personer utlendingspolitiet i Oslo og opplyser at det også er brukt i rettssaker. Artikkelen presiserer at dette er et anslag, ikke ferdig etterforskede saker. Rundt 200 personer med tilbakekalt oppholdstillatelse eller statsborgerskap siden 2010 er et eget anslag fra UDI.

En erfaringsrapport fra UDI og Oslo politidistrikt omtaler et større antall saker der personer oppga å være statsløse, men senere viste seg å ha jordansk statsborgerskap. Rapporten bekrefter at dette er et kjent saksmønster, men tallfester ikke Jordan-porteføljen slik at NRKs to anslag kan kontrolleres. Rapportens samlede tall for tilbakekall av norsk statsborgerskap gjelder flere grupper og er ikke en erstatning. kilde 1

Bastant har ikke funnet det underliggende beregningsgrunnlaget for politiets anslag eller et sammenlignbart uttrekk for UDIs anslag. Det betyr ikke at tallene er feil. Det betyr at vi ikke kan bekrefte dem uavhengig av NRKs kildegjengivelse. Tallene gir heller ikke grunnlag for å regne ut hvor stor andel som ble avslørt, fikk bli eller faktisk forlot Norge.

UDI viser til bevissituasjonen som en forklaring på at uriktige opplysninger kan være vanskelige å oppdage. Det er riktig at faktiske opplysninger om beskyttelsesbehov normalt kan legges til grunn når de er noenlunde sannsynlige. Søkerens forklaring må likevel vurderes opp mot øvrige bevis. kilde 8

Dette kan ikke uten videre overføres til alle opplysninger i en asylsak. UNEs praksisbeskrivelse fra april 2025 angir sannsynlighetsovervekt som beviskrav for identitet, også i asylsaker. Det betyr at det må være mer enn 50 prosent sannsynlig at personen er den vedkommende oppgir å være. Samtidig kan identitet sannsynliggjøres gjennom en helhetsvurdering selv om pass mangler. kilde 9

UDI-utsagnet er dermed en relevant forklaring på vurderingen av beskyttelsesbehov, men en for grov beskrivelse av identitetskontrollen alene. Dette er en avklaring av reglene, ikke en vurdering av hvordan en bestemt historisk enkeltsak ble behandlet.

UDIs retningslinje angir tre vilkår: uriktige eller fortiede opplysninger, at personen handlet mot bedre vitende, og at opplysningene hadde vesentlig betydning for vedtaket. UDI har bevisbyrden, og beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette støtter beskrivelsen i intervjuet. kilde 10

Statsborgerloven § 26 krever også at tilbakekall ikke er uforholdsmessig overfor personen eller nærmeste familie. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Departementets instruks fra januar 2026 presiserer at vurderingen må være individuell, og at lang botid alene ikke er tilstrekkelig til å hindre tilbakekall. kilde 5, kilde 11

Reglene åpner for at personen kan få en ny oppholdstillatelse etter tilbakekall. NRK opplyser allerede om denne muligheten. At noen får bli, innebærer derfor ikke i seg selv at myndighetene har godtatt de uriktige opplysningene. Opphold må ha et rettslig grunnlag, og hensynet til barn er del av vurderingen, ikke en ubetinget rett for foreldrene til å bli. kilde 10, kilde 11