Les gjerne Nettavisens artikkel først. Bastant undersøker tallene bak de to grafene, hvordan landene behandler ukrainere i modellene, og hva sammenligningen kan fortelle om politikk. Gjennomgangen gjelder Norge og Danmark, ikke den innledende henvisningen til Sverige.
Dette fant vi
Tallene i begge grafene stemmer med statistikkbyråenes tabeller: Fram til 2040 er veksten i antall bosatte innvandrere i de valgte gruppene 5,29 ganger så stor i Norge som i Danmark, men dette er ikke et mål på antall innvandringer. kilde 1 kilde 2 kilde 3
Danmarks forutsetning om at 50 900 ukrainere reiser ut i 2027 er vesentlig for sammenligningen; SSB bruker historiske utvandringssannsynligheter uten en tilsvarende samlet utreise. kilde 4 kilde 5 Den danske gruppen flater ut mot slutten, men vokser med 15,1 prosent fra 2026 til 2070; framskrivningene isolerer heller ikke virkningen av regjeringenes politikk. kilde 2 kilde 5 kilde 6
.jpg){kind=link}
Nettavisen: Ikke-vestlig innvandring skal øke over fem ganger mer enn i Danmark
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Forholdstallet stemmer for veksten i antall bosatte i de valgte gruppene, men måler verken antall innvandringer eller forholdet mellom landenes prosentvise vekst.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Dette er sammenligningen i overskriften; hva som telles er avgjørende for hva den dokumenterer.
Nettavisen presiserer i brødteksten at det er gruppen av førstegenerasjons innvandrere som vokser. Bastant gjenskaper økningen fra 585 464 til 796 249 i Norge og fra 466 809 til 506 690 i Danmark mellom 1. januar 2026 og 1. januar 2040. Det gir henholdsvis 210 785 og 39 881 flere bosatte, i tråd med avisens avrundede tall. Alle de 24 tallverdiene i avisens to grafer samsvarer også med tabelluttrekkene. Norge-tallene er fra hovedalternativet MMM. kilde 1 kilde 2
Bastants beregning er 210 785 / 39 881 = 5,29. Målt fra hver gruppes startnivå er veksten derimot 36,0 prosent i Norge og 8,5 prosent i Danmark. Dette er prosentvis vekst innen gruppene, ikke gruppenes andel av landenes samlede befolkning. kilde 1 kilde 2
Antall bosatte er et resultat av flere bevegelser. For innvandrergruppen reduserer blant annet utvandring og dødsfall virkningen av ny innvandring. Når barn født i landet tas med, bidrar også fødsler til utviklingen. Dermed kan tallene ikke leses som hvor mange nye innvandrere landene vil ta imot. kilde 3
Kontekstvurdering
Ulike forutsetninger om ukrainernes utreise
Manglende vesentlig kontekstSentralt for hovedbudskapet
Betydning for forståelsen: Danmark legger inn samlet utreise for ukrainere under særloven i 2027, mens Norge bruker historiske utvandringssannsynligheter; dette svekker sammenligningen som mål på forskjeller i politikk.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Forutsetningen påvirker den danske veksten som brukes som nevner i overskriftens forholdstall.
Forankring i originalartikkelen: Nettavisen opplyser at ukrainere er inkludert i begge land, og knytter framskrivningene til forskjeller i innvandringspolitikk. Artikkelen forklarer ikke at modellene behandler framtidig utreise forskjellig.
Hva mangler: DREAM opplyste 15. juni 2026 at 50 900 ukrainere med opphold etter den danske særloven forutsettes å utvandre i 2027, ved lovens daværende utløp. Dette er en modellforutsetning, ikke registrerte utreiser. kilde 4 SSBs rapport fra 12. juni beskriver utvandringssannsynligheter etter blant annet alder, landgruppe og botid, basert på 2015–2025 uten pandemiårene 2020 og 2021. Rapporten legger ikke inn en tilsvarende samlet Ukraina-utreise. kilde 5
Hvorfor det er vesentlig: Den forutsatte danske utreisen på 50 900 er større enn gruppens samlede vekst på 39 881 fram til 2040. I tabellen faller antall ikke-vestlige innvandrere fra 486 944 i 2027 til 444 116 i 2028. Avisens graf viser bare utvalgte år og dermed ikke hele dette fallet. kilde 2
Forskjellen kan derfor ikke uten videre tolkes som effekten av strengere dansk politikk. Det betyr ikke at politikk er uten betydning, eller at Norge og Danmark ville fått lik vekst med like forutsetninger. Bastant har ikke beregnet et alternativ med felles forutsetninger; å legge 50 900 direkte til Danmark-tallet i 2040 ville ikke tatt hensyn til senere dødsfall og utvandring.
Befolkning 1. januar
personer- Norge
- Danmark
Nettavisen: Danmark forventer nullvekst i førstegenerasjons ikke-vestlig innvandring fram mot 2070
Misvisende
Bastants vurdering: Antall bosatte i gruppen øker med 70 472, eller 15,1 prosent, fra 2026 til 2070; tilnærmet nullvekst beskriver slutten av perioden, ikke perioden samlet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Den danske tabellen viser 466 809 personer i 2026 og 537 281 i 2070. Bastants beregning gir dermed en økning på 70 472 personer, tilsvarende 15,1 prosent. Tallene samsvarer med avisens egen graf. kilde 2
En rimelig, snevrere lesning er at Nettavisen sikter til utflatingen på lang sikt: Gruppen er på 531 476 i 2050 og 540 121 i 2060, før en liten nedgang fram til 2070. Det støtter en omtale av et stabilt nivå mot slutten, men ikke nullvekst fra dagens nivå. Et stabilt antall bosatte betyr heller ikke at innvandringen opphører. kilde 2 kilde 3
Nettavisens andre graf sammenligner første og andre generasjon samlet
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Landgruppene har stor geografisk overlapp, men norske innvandrerkategorier og danske herkomstkategorier avgrenser ikke personer og generasjoner helt likt.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Avisen gjør selv oppmerksom på at SSB bruker landgruppe 3. Både denne og den danske ikke-vestlige gruppen omfatter blant annet Ukraina, Asia og Afrika, mens østeuropeiske EU-land holdes utenfor. Det er dermed ikke to helt forskjellige geografiske utvalg. kilde 5 kilde 7
Persondefinisjonene er likevel forskjellige. SSB krever to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre for både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Fødestedet avgjør hvilken av de to kategoriene personen tilhører. kilde 8
I Danmark er spørsmålet om minst én forelder både er født i Danmark og er dansk statsborger. Et barn født i Danmark kan derfor regnes som etterkommer selv med danskfødte foreldre, dersom ingen av foreldrene har dansk statsborgerskap. Den danske kategorien er ikke avgrenset til andre generasjon på samme måte som den norske. kilde 9
Grafen gjengir altså de publiserte kategoriene korrekt, men betegnelsen «1. og 2. generasjon» skjuler en definisjonsforskjell. Bastant har ikke tallfestet virkningen av å bruke identiske persondefinisjoner i begge land.
Befolkning 1. januar
personer- Norge
- Danmark
Nettavisen: Framskrivningene forteller hvor ulik politikk som føres i Norge og Danmark
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Framskrivningene viser ulike befolkningsbaner, men isolerer ikke hvor mye av forskjellen som skyldes regjeringenes politikk.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Artikkelen bruker tallforskjellen som premiss for en politisk forklaring.
Nettavisen knytter forskjellen til politikk allerede i innledningen. Wiborg går videre og omtaler prognosene som støtte for Frps linje. Men modellene sammenligner ikke alternative politiske tiltak under ellers like forhold.
SSBs innvandringsmodell bygger blant annet på økonomi, aldersstruktur og nettverk av allerede bosatte innvandrere. De ekstraordinære Ukraina-årene er særskilt håndtert slik at de ikke skal bestemme den langsiktige innvandringsbanen. kilde 5 Den danske modellen bruker blant annet oppholdsgrunnlag og historiske flyttemønstre. I 2026 ble nettoinnvandringen oppjustert, særlig som følge av arbeid og utdanning og lavere forventet utvandring. Politikk kan påvirke både historikken og enkelte forutsetninger, men dette er ikke en isolert effektmåling. kilde 6
Regjeringens svar må også deles i gjennomførte tiltak og forventede virkninger. Aas-Hansens opplysning om hevet underholdskrav i 2025 kan bekreftes: Kravet til framtidig inntekt ved familieinnvandring ble hevet fra 2,7 til 3,2 ganger folketrygdens grunnbeløp fra 1. februar 2025, med overgangsregler. Det dokumenterer innstrammingen, men ikke hvor stor framtidig nedgang den vil gi. kilde 10
Wiborgs varsler om velferd, skatt og kriminalitet krever andre analyser enn disse befolkningsframskrivningene. Gjennomgangen fastslår derfor ikke om varslede konsekvenser vil inntreffe; den avgrenser hva de framlagte tallene dokumenterer. kilde 3
Bakgrunn
Bakgrunn
En framskrivning er en betinget beregning