Hva USAs nye bistandsvilkår betyr for Norsk Folkehjelp

Hvorfor sentralt: Dette er formuleringen i ingressen som forklarer hva konflikten handler om.

NRK skriver i ingressen at de nye amerikanske kravene innebærer at samarbeidspartnere «ikkje kan jobbe for likestilling og mangfald». Senere beskrives vilkårene som store begrensninger i arbeid med mangfold, likestilling og inkludering.

De endelige amerikanske reglene er mer spesifikke. De består av tre sett vilkår som samlet omtales som Promoting Human Flourishing in Foreign Assistance (PHFFA): Combating Discriminatory Equity Ideology in Foreign Assistance, Combating Gender Ideology in Foreign Assistance og Protecting Life in Foreign Assistance. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Den første regelen definerer en bestemt «discriminatory equity ideology» og forbyr i tillegg det den omtaler som ulovlig DEI-relatert diskriminering. Den andre retter seg mot aktiviteter knyttet til den amerikanske regelens definisjon av «gender ideology». Den tredje gjelder å utføre eller fremme det USA definerer som abort som familieplanleggingsmetode. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Det betyr ikke at begrensningene er smale. De omfatter blant annet undervisning, politisk påvirkning, offentlig informasjonsarbeid og økonomisk støtte til andre organisasjoner på de definerte områdene. Men et tiltak omfattes ikke av regelen bare fordi det kan beskrives med de brede ordene likestilling, mangfold eller inkludering. Det avgjørende er om aktiviteten faller inn under definisjonene i vilkårene.

Norsk Folkehjelp opplyser selv at organisasjonen samarbeider med aktører som arbeider for kvinners rettigheter og seksuelle minoriteter, markerer Pride og driver likestillings- og antirasistisk arbeid. Organisasjonen knytter disse aktivitetene til konflikten med de amerikanske vilkårene. Disse samlebetegnelsene er imidlertid bredere enn de konkrete aktivitetene de amerikanske reglene definerer som forbudte. kilde 4

Dermed er det godt dokumentert at USA begrenser bestemte deler av arbeid som Norsk Folkehjelp regner som likestillings- og mangfoldsarbeid. Det er derimot misvisende å beskrive regelverket som om organisasjoner som mottar støtte generelt ikke kan arbeide for likestilling og mangfold.

Hvorfor sentralt: Denne rekkevidden er Norsk Folkehjelps hovedbegrunnelse for å avvise finansieringen.

Her treffer NRKs fremstilling godt. Raymond Johansen sier at vilkårene gjelder «alle prosjekt – ikkje berre dei USA finansierer sjølv».

For utenlandske NGO-er sier regelen om discriminatory equity ideology at mottakeren i hele tilskuddsperioden ikke skal fremme den definerte ideologien eller drive ulovlig DEI-relatert diskriminering utenfor USA. Den skal heller ikke gi økonomisk støtte til andre utenlandske organisasjoner som driver den aktuelle virksomheten. «Financial support» er definert som midler fra enhver kilde og til ethvert formål. kilde 1

Regelen om gender ideology bruker samme hovedmodell: En utenlandsk NGO som mottar amerikansk bistand skal i tilskuddsperioden ikke fremme den definerte ideologien utenfor USA eller finansiere andre utenlandske organisasjoner som gjør det. kilde 2

Også abortregelen er organisasjonsomfattende for utenlandske NGO-er. En slik mottaker skal mens tilskuddet løper ikke utføre eller fremme abort som familieplanleggingsmetode utenfor USA eller finansiere andre utenlandske organisasjoner som gjør det. kilde 3

Dette er mer vidtrekkende enn bare å bestemme hva amerikanske bistandspenger kan brukes til.

Forskjellen blir særlig tydelig når reglene sammenlignes med amerikanske NGO-er. Disse kan på flere av områdene drive aktivitet utenfor det USA-finansierte prosjektet med andre penger, så lenge blant annet krav til fysisk og økonomisk adskillelse overholdes. For utenlandske NGO-er som Norsk Folkehjelp gjelder de aktuelle begrensningene derimot organisasjonen som mottaker. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Reglene åpner for to typer unntak. Utenriksministeren eller en angitt underordnet embetsmann kan fravike hele eller deler av reglene av hensyn til nasjonal sikkerhet eller utenrikspolitikk. Dersom et konkret vilkår kolliderer med lokal lov, kan mottakeren også søke om unntak fra det aktuelle vilkåret. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Norsk Folkehjelp opplyser at organisasjonen søkte om et fritak, omtalt som en waiver, og fikk avslag. Bastant har funnet hjemlene for unntak i regelverket, men ikke selve søknaden eller den amerikanske avgjørelsen. Opplysningen om avslaget bygger derfor på Norsk Folkehjelps egen redegjørelse. kilde 4

Hvorfor sentralt: NRKs sak legger stor vekt på konsekvensene for mineryddingen og sivile i berørte områder.

NRK skriver at bruddet gir et årlig inntektskutt på rundt 400 millioner kroner og «får konsekvensar for bistandsarbeidet». Generalsekretæren uttrykker bekymring for ansatte og for sivile som lever med miner og eksplosiver.

Det er godt dokumentert at Norsk Folkehjelps egen virksomhet blir redusert. Organisasjonen opplyser at omtrent 60 prosent av mine- og eksplosivryddingsarbeidet skal fortsette, mens aktivitet i Palau og potensielt Vietnam fases ut og virksomheten i Laos, Irak og Kambodsja reduseres. Rundt 1700 ansatte globalt blir berørt. kilde 4

Men inntektsbortfall hos Norsk Folkehjelp og bortfall av minerydding er ikke samme størrelse.

Allerede i pressemeldingen NRK bygget saken på skrev Norsk Folkehjelp at organisasjonen hadde grunn til å tro at andre mineryddingsorganisasjoner ville akseptere de amerikanske vilkårene og stod klare til å overta deler av arbeidet. Organisasjonen fremhevet samtidig egne programmer for blant annet kapasitetsbygging og alternative tilnærminger som ikke nødvendigvis er like lette å erstatte. kilde 5

Det finnes derfor tre virkninger som må holdes atskilt: Norsk Folkehjelp mister inntekter, Norsk Folkehjelps egen operative kapasitet reduseres, og den samlede mineryddingen i de berørte landene kan bli redusert dersom andre aktører eller ny finansiering ikke erstatter arbeidet.

De to første er dokumentert. For den tredje har Bastant ikke funnet tilstrekkelig dokumentasjon til å tallfeste nettoeffekten. Norsk Folkehjelps egen forventning om at andre aktører overtar deler av arbeidet taler mot å behandle hele inntektsbortfallet på 400 millioner kroner som et tilsvarende bortfall i samlet minerydding. kilde 4 kilde 5

NRK opplyser riktignok at 60 prosent av Norsk Folkehjelps arbeid fortsetter. Den vesentlige tilleggskonteksten er at organisasjonen selv samtidig forventer at deler av arbeidet den gir fra seg kan bli overtatt av andre.

NRK skriver: «Heile 40 prosent av Norsk Folkehjelp sine inntekter kjem frå USA.»

Norsk Folkehjelps pressemelding fra samme dag sier noe annet: 40 prosent gjelder organisasjonens inntekter til mineryddingsarbeidet. Den senere redegjørelsen presiserer tilsvarende at USA har stått for om lag 40 prosent av finansieringen «på dette området». kilde 4 kilde 5

Regnskapet for 2025 gir et kontrollpunkt. Norsk Folkehjelp hadde da 1,664 milliarder kroner totalt disponibelt for formålet. Inntektsførte tilskudd fra amerikansk utenriks- og forsvarsdepartement var 395,6 millioner kroner. Det tilsvarer om lag 23,8 prosent av totalen etter Bastants beregning. kilde 6

Dette er 2025-tall og fastslår ikke den nøyaktige amerikanske andelen av hele organisasjonens inntekter i 2026. Men det er heller ikke nødvendig for å avgjøre NRKs formulering: Norsk Folkehjelps eget 40-prosenttall fra september 2026 er uttrykkelig avgrenset til mine- og eksplosivryddingsarbeidet.

Norsk Folkehjelp hadde også en konflikt med amerikanske vilkår i 2025. Organisasjonen skrev da at nye kontraktsvilkår fra april innebar enkelte begrensninger på mangfolds-, likestillings- og inkluderingsarbeid under amerikansk finansiering. Vilkårene ble senere opphevet og kom ifølge Norsk Folkehjelp ikke til anvendelse. kilde 7

De tre nye, endelige reglene ble publisert 27. januar 2026 og trådte i kraft 26. februar. For utenlandske NGO-er er vilkårene denne gangen uttrykkelig skrevet slik at de relevante aktivitetene er forbudt utenfor USA gjennom hele tilskuddsperioden, også når aktiviteten ikke finansieres av det amerikanske tilskuddet. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Det gir dokumentert støtte til Norsk Folkehjelps forklaring om at 2026-vilkårene har en annen rekkevidde enn vilkårene organisasjonen omtalte i 2025.

Norsk Folkehjelp opplyser at organisasjonen deretter hadde flere måneders dialog med amerikanske myndigheter og søkte om en waiver, men fikk avslag. Amerikansk regelverk dokumenterer at det finnes adgang til unntak. Selve søknaden og avslaget har Bastant ikke funnet offentlig tilgjengelig, og utfallet kan derfor bare gjengis som Norsk Folkehjelps opplysning. kilde 1 kilde 4

Raymond Johansen sier til NRK at Norsk Folkehjelp «forheld oss til norsk lov og norsk politikk». Organisasjonen gikk senere lenger og skrev at vilkårene etter deres vurdering «i praksis» er uforenlige med norsk likestillingslovgivning. kilde 4

Det finnes en reell juridisk berøringsflate. Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger alle arbeidsgivere å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Plikten omfatter blant annet kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Arbeidslivets organisasjoner har også en egen aktivitetsplikt innenfor sine virkefelt. kilde 8

Men den norske plikten er ikke det samme som alle aktivitetene Norsk Folkehjelp trekker frem i konflikten. Loven pålegger for eksempel ikke en arbeidsgiver generelt å drive politisk påvirkning for abortrettigheter eller å drive alle former for internasjonalt likestillingsarbeid som organisasjonen selv velger å engasjere seg i.

På den andre siden berører den amerikanske regelen om gender ideology kjønnsidentitet, mens kjønnsidentitet uttrykkelig er et diskrimineringsgrunnlag norske arbeidsgivere skal inkludere i sitt aktive likestillingsarbeid. Om et konkret norsk tiltak både er nødvendig etter norsk lov og rammes av de amerikanske definisjonene, må derfor vurderes ut fra tiltakets innhold.

De amerikanske reglene har dessuten en uttrykkelig mekanisme for mulig konflikt med lokal lov: Dersom et vilkår kolliderer med lokal lovgivning, kan mottakeren søke det amerikanske utenriksdepartementet om unntak fra det aktuelle vilkåret. kilde 1 kilde 2 kilde 3

Bastant har ikke funnet en offentlig norsk myndighetsvurdering eller annen konkret juridisk analyse som fastslår at Norsk Folkehjelp ikke kunne oppfylle både norsk lov og de amerikanske vilkårene, eventuelt med et slikt unntak. Det er derfor bedre dokumentert å si at vilkårene kommer i konflikt med deler av Norsk Folkehjelps verdigrunnlag og virksomhet enn å fastslå en generell og uunngåelig konflikt med norsk lov.