Nettavisen setter et foreslått utbytte fra Bane NOR opp mot jernbanens forfall. Les gjerne originalartikkelen først. Her undersøker vi pengestrømmene, fornyelsesbehovet og sammenligningene med tidligere år.
Dette fant vi
De 150 millionene er et betinget utbytteforslag basert på eiendomsvirksomheten, mens de 132,6 milliardene gjelder beregnet fornyelse over tolv år. kilde 1 kilde 2 Det er likevel relevant å undersøke om eiendomsverdiene kommer jernbanen til gode: Dette var også tema for Riksrevisjonens kritikk. kilde 4 Nettavisens sammenligningstall for utbytte i 2023 er feil: Regnskapet viser 50 millioner, mens 53 millioner var budsjettert for 2024. kilde 6
Nettavisen setter utbyttet opp mot forfallet på jernbanen
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Utbyttet bygger på eiendomsvirksomheten. Det dokumenterer ikke et tilsvarende kutt i vedlikeholdet, men eiendomsvirksomhetens bidrag til jernbanen er et relevant spørsmål.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Forholdet mellom utbytte og forfall bærer overskriften og ingressen.
Nettavisen opplyser selv at overskuddet kommer fra Bane NOR Eiendom, og at utbyttet går til generelle statsutgifter. Dette er altså ikke opplysninger avisen har utelatt.
Riksrevisjonen beskriver ordningen slik: Overskudd fra eiendom kan gå via morselskapet til staten; Bane NOR skal ikke betale utbytte av sin egen statsfinansierte virksomhet. Utbytte er derfor ikke i seg selv dokumentasjon på at et tilsvarende beløp trekkes fra et vedlikeholdsbudsjett. kilde 3
Skillet gjør likevel ikke sammenstillingen irrelevant. Riksrevisjonen konkluderte i juni med at eiendomsvirksomheten i liten grad hadde gitt overskudd og utbytte til nytte for jernbanen. Bane NORs motargument er at verdier er bygget opp i eiendommene og kan realiseres senere. kilde 4 kilde 3
Bastants vurdering er at et uteblitt utbytte alene ikke dokumenterer hvor pengene ville blitt brukt. Det kreves også en beslutning om anvendelsen før beløpet kan regnes som mer vedlikehold.
Nettavisen omtaler økende forfall og et fornyelsesbehov på nær 133 milliarder kroner
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Beløpet stemmer som et tolvårig fornyelsesbehov, men må ikke leses som bare allerede opparbeidet etterslep; den prisjusterte økningen fra 2024 er liten.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Tolvårsbehovet er det store beløpet utbyttet sammenstilles med.
Nettavisen oppgir tolvårsperioden i brødteksten. InfraStatus 2025 anslår behovet til 132,6 milliarder kroner. Beregningen omfatter anlegg som bør fornyes innen tolv år, også anlegg som ennå ikke har nådd slutten av levetiden. Hele beløpet er dermed ikke en regning for vedlikehold som allerede skulle vært utført. kilde 2
Rapportens sammenligning er 131,8 milliarder for 2024, omregnet til samme prisnivå, mot 132,6 milliarder for 2025. Differansen er 0,8 milliarder, eller om lag 0,6 prosent, beregnet av Bastant som (132,6 − 131,8) / 131,8 × 100. Sammenligningen gjelder rullerende tolvårsbehov, ikke identiske kalenderperioder. kilde 2
Dette støtter en moderat økning, samtidig som behovet er stort. Bane NOR beskriver samlet tilstand som nokså stabil de siste tre årene og sier at finansieringen ikke er tilstrekkelig til å redusere fornyelsesbehovet. kilde 5
Nettavisen skriver at staten tar rekordutbytte på 150 millioner kroner
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Forslaget er høyere enn tidligere utbytte til staten, men endelig beløp skal først vurderes i 2027 på grunnlag av regnskapene.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Brødteksten presiserer at det er et budsjettforslag. Proposisjonen krever at vilkårene også er oppfylt i regnskapene for 2026. Endelig utbytte behandles på foretaksmøtet i 2027. kilde 1
Riksrevisjonens historikk viser ett utbytte til staten på 50 millioner kroner i perioden 2018–2025. Et uttak på 150 millioner vil overstige dette. Historikken inneholder også et større, internt utbytte til morselskapet; det er en annen pengestrøm enn statens uttak. kilde 3
Den langsiktige utbytteforventningen er 30 prosent av eiendomsselskapets årsresultat etter skatt. Departementet skriver uttrykkelig at forslaget overstiger denne forventningen. Det viser til tidligere overskudd og prognoser, men tar forbehold om endelig vurdering. kilde 1
Nettavisen oppgir at staten tok ut 53 millioner kroner i 2023
Faktafeil
Bastants vurdering: Regnskapet viser 50 millioner i 2023; 53 millioner var et budsjettbeløp for 2024 som senere ble foreslått fjernet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
I budsjettproposisjonen for 2025 står beløpene ved siden av hverandre: Kapittel 5672 viser 50 millioner kroner under «Regnskap 2023» og 53 millioner under «Saldert budsjett 2024». De beskriver ulike størrelser og år. kilde 6
I revidert budsjettforslag for 2024 ble de 53 millionene foreslått fjernet fordi eiendomsselskapets resultat for 2023 var negativt. Beløpet dokumenterer derfor ikke et faktisk uttak i 2023. Rettelsen endrer sammenligningstallet, men rokker ikke ved at 150 millioner ville vært høyere. kilde 7
Nettavisen gjengir at innsatsen til drift, vedlikehold og fornying fortsatt er på et høyt nivå
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Budsjettbeløpet på 13,6 milliarder stemmer, men omfatter også drift; anslaget til selve fornyingen går ned fra 2026 til 2027.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Departementets pressemelding bekrefter både 32,4 milliarder kroner til jernbanen samlet og 13,6 milliarder til drift, vedlikehold og fornying. Den sammenligner satsingen med 2024, ikke bare året før. kilde 8
Proposisjonen anslår 4,9 milliarder til drift, 3,0 til vedlikehold og 5,7 til fornying i 2027. Fornyingen omtales med 6 milliarder i 2026. Dette er oppgitte budsjettbeløp, ikke en prisjustert sammenligning. Departementet forventer fortsatt økende etterslep i første seksårsperiode av transportplanen. kilde 1
Et høyt samlet bevilgningsnivå betyr dermed ikke at hele beløpet brukes til utskifting, eller at etterslepet reduseres.
Nettavisen skriver at forsinkelsene øker
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Persontogenes punktlighet ble dårligere gjennom august 2026 sammenlignet med samme periode i 2025, men utviklingen varierer mellom perioder og togtyper.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Bane NORs augustrapporter viser 86,9 prosent punktlighet for persontog i januar–august 2026, mot 88,0 prosent i samme periode året før. Regulariteten, andelen tog som gjennomføres uten hel eller delvis innstilling, falt fra 94,7 til 92,8 prosent. Dette støtter en forverring for persontogene i denne perioden. kilde 9 kilde 10 kilde 12
Septembermeldingen, publisert før Nettavisens sak, viser bedring fra august. Bane NOR forklarer at både bedre fungerende infrastruktur og færre tog under lokførerstreiken bidro. Godstogenes punktlighet i januar–september økte fra 74,1 til 76,9 prosent. kilde 11
Også over lengre tid varierer bildet: Persontogenes punktlighet steg fra 86,1 prosent i 2024 til 87,6 prosent i 2025. En generell påstand om økende forsinkelser trenger derfor en periode og en togtype. Punktlighetstallene dokumenterer heller ikke alene at endringen skyldes forfall. kilde 12