NRK beskriver en kriminalomsorg med presset økonomi, lav bemanning og ansatte som frykter alvorlige hendelser. Ringerike fengsel brukes som hovedeksempel, med opplysninger om et stort gap mellom ønsket og finansiert bemanning og omfattende innlåsing av innsatte.
Bastant har undersøkt bemanningstallene, økonomien, innlåsingen, sikkerhetssituasjonen og regjeringens opplysninger om økte bevilgninger og bedre bemanningsutvikling.
Dette fant vi
Dokumentasjonen støtter at Ringerike over tid har hatt alvorlige bemanningsproblemer, og at lav bemanning har ført til mer innlåsing. I juni 2025 stanset vernetjenesten arbeidet midlertidig fordi kritisk lav bemanning ble vurdert å innebære umiddelbar fare for de ansattes liv og helse. Kilde 2
Sivilombudet hadde før NRKs publisering også slått fast at en konkret praksis ved Ringerike var ulovlig: Generelle og påregnelige bemanningsproblemer ga ikke fengselet hjemmel til å utelukke innsatte fra fellesskapet. Kilde 1
Det økonomiske presset er dokumentert, samtidig som regjeringen kan vise til økte bevilgninger og enkelte positive rekrutteringsindikatorer. Bildet er derfor ikke at alle utviklingstrekk går i samme retning: KDI rapporterte bedre rekruttering og stabilisert turnover i 2025, men beskrev fortsatt turnoveren som høy og bemanningen som en utfordring. Kilde 4
Kontekstvurdering
Sivilombudets konklusjon om ulovlig bemanningsdrevet utelukkelse ved Ringerike
Manglende vesentlig kontekstSentralt for hovedbudskapet
Betydning for forståelsen: NRK omtaler kritikken av lav bemanning og isolasjon, men ikke at Sivilombudet før publisering hadde slått fast at Ringerikes praksis med utelukkelse på grunn av generelle bemanningsproblemer var ulovlig.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Bemanningsmangel og innlåsing er blant artikkelens hovedpremisser, og den rettslige vurderingen endrer vesentlig hvordan konsekvensene kan forstås.
Forankring i originalartikkelen: NRK skriver at Sivilombudet hadde kommet med «sterk kritikk» av Ringerike og mente det var svært bekymringsverdig at fengselet opererte med lav bemanning og isolasjon.
Hva mangler: I oppfølgingen av Ringerike-saken konkluderte Sivilombudet med at fengselets praksis åpnet for å utelukke innsatte fra fellesskapet på grunn av generelle bemanningsutfordringer. Slike generelle problemer ga ikke hjemmel for utelukkelse etter straffegjennomføringsloven, og ombudet betegnet derfor praksisen som ulovlig. Kilde 1
Det betyr ikke at enhver innlåsing som skyldes bemanning er ulovlig. Sivilombudets innvending gjaldt bruk av generelle og påregnelige bemanningsproblemer som rettslig grunnlag for utelukkelse. Akutte situasjoner må vurderes etter andre regler og konkrete omstendigheter.
Hvorfor det er vesentlig: NRK gjør bemanningsbetinget innlåsing til en sentral konsekvens av penge- og bemanningsproblemene. At Sivilombudet ikke bare hadde uttrykt bekymring, men fastslått at en konkret praksis var ulovlig, gir en vesentlig mer presis forståelse av hvor langt problemene ved Ringerike hadde gått. Konklusjonen var offentlig tilgjengelig flere måneder før NRKs publisering.
Turnusen ved Ringerike krever 113 stillinger, mens fengselet bare har råd til 73 faste
UavklartSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Den alvorlige bemanningsmangelen ved Ringerike er godt dokumentert, men Bastant har ikke funnet offentlig dokumentasjon som gjør akkurat tallene 113 og 73 uavhengig etterprøvbare.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Tallforskjellen er artikkelens mest konkrete mål på hvor stor bemanningsmangelen ved Ringerike skal være.
Tallene 113 og 73 oppgis av fengselsleder Eirik Bergstedt. Bastant har ikke funnet en offentlig turnusplan, bemanningsplan eller annen dokumentasjon som viser hvordan behovet på 113 stillinger og rammen på 73 faste stillinger er beregnet.
Det finnes samtidig omfattende uavhengig dokumentasjon på selve bemanningsproblemet. Sivilombudet opplyste i desember 2025 at Ringerike hadde måttet begrense bemanningen ytterligere av økonomiske grunner, og at dette hadde ført til økt innlåsing. Kilde 1
I juni samme år stanset vernetjenesten arbeidet med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Justisministeren opplyste til Stortinget at begrunnelsen var «umiddelbar fare for arbeidstakernes liv og helse grunnet kritisk lav bemanning». Fengselet ble satt i nattstilling, slik at de innsatte også var innelåst på dagtid. Ordinær drift ble gjenopptatt dagen etter etter at tiltak, blant annet økt bemanning, var satt inn. Kilde 2
Det er derfor de eksakte tallene 113 og 73 som ikke kan kontrolleres uavhengig med den offentlige dokumentasjonen Bastant har funnet, ikke beskrivelsen av et alvorlig bemanningsproblem.
Kriminalomsorgen ligger an til et underskudd på over 100 millioner kroner i år
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: KDI bekrefter størrelsesordenen, men den eksternt tilgjengelige formuleringen er en prognose på rundt 100 millioner kroner i merforbruk, ikke et dokumentert sluttresultat over 100 millioner.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Det økonomiske avviket er et hovedpremiss for artikkelens beskrivelse av en pengekrise.
To dager før NRKs artikkel opplyste KDI at den siste prognosen var et merforbruk på rundt 100 millioner kroner i 2026. Fengslene var samtidig bedt om å spare inn 83 millioner kroner for å arbeide mot budsjettbalanse. Kilde 3
En prognose for merforbruk er ikke det samme som et ferdig årsregnskap. Hvor stort det endelige avviket blir, avhenger blant annet av innsparinger og utviklingen resten av året.
NRKs beskrivelse av et økonomisk problem i størrelsesorden 100 millioner kroner har dermed støtte. Bastant har derimot ikke funnet ekstern dokumentasjon som gjør det mulig å kontrollere den mer presise formuleringen «over 100 millioner».
Regjeringen har styrket kriminalomsorgen med rundt 900 millioner kroner siden 2022, og sier bemanningen går i riktig retning
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Betydelige budsjettøkninger og bedre rekrutteringsindikatorer er dokumentert, men offentlige kilder viser samtidig fortsatt høy turnover og gir foreløpig ikke en samlet vurdering av bemanningssituasjonen i fengslene i 2026.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Dette er regjeringens viktigste motsvar til artikkelens beskrivelse av en økonomi- og bemanningskrise.
Regjeringen oppga i oktober 2025 at kriminalomsorgen var styrket med om lag 650 millioner kroner fra 2022 til og med 2025, og at ytterligere 179 millioner kroner skulle komme i 2026. Det gir 829 millioner kroner etter denne oppstillingen. Kilde 5
Senere budsjettendringer kan påvirke hva som inngår i en samlet beregning, og «rundt 900 millioner» er et avrundet tall. Bastant har likevel ikke funnet en offentlig oppstilling fra departementet som viser nøyaktig hvordan summen på rundt 900 millioner i NRKs svar er beregnet.
Påstanden om en positiv utvikling i bemanningen har støtte i KDIs årsrapport for 2025. Søkertallene til mange stillingskategorier økte, antall ansettelser var omtrent dobbelt så høyt som i 2024, og turnover i fengslene stabiliserte seg. KDI understreket samtidig at turnoveren fortsatt var høy og at avgangen var særlig stor blant yngre fengselsbetjenter. Kilde 4
KDI vurderte at tiltakene hadde bidratt til bedre rekruttering og stabilisering, men forventet større effekt først i 2026 og senere. Økt ordinært utdanningsopptak ville ifølge direktoratet først få full effekt fra høsten 2027. Kilde 4
En samlet offentlig vurdering av bemanningssituasjonen i fengslene for 2026 forelå ikke da NRK publiserte artikkelen. I tildelingsbrevet har KDI fått frist til 16. oktober 2026 med å levere en slik vurdering til departementet. Kilde 6
Andre indikatorer viser samtidig fortsatt kapasitetsproblemer. Soningskøen økte fra 379 personer i august 2025 til 640 i august 2026. KDI forklarte denne økningen med redusert kapasitet, særlig at Oslo fengsel ble stengt i juni 2026. Kilde 7
Regjeringens formulering om at bemanningen går i riktig retning har dermed et dokumentert grunnlag i enkelte utviklingstrekk, men betyr ikke at den samlede bemannings- eller kapasitetssituasjonen er løst.
Situasjonen er kritisk for sikkerheten, og ansatte frykter at noe alvorlig skal skje
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Lav bemanning er dokumentert som en sikkerhetsrisiko, men nasjonale tall for 2025 viser samtidig færre registrerte hendelser med vold og trusler samlet sett.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Sikkerhetsfrykten er sentral i overskrift og ingress, og det er viktig å skille dokumenterte risikofaktorer fra en prognose om framtidige hendelser.
NRK attribuerer vurderingene om en «kritisk» sikkerhetssituasjon og frykten for en alvorlig hendelse til fagforeningsrepresentanter. Det er deres risikovurdering, ikke en konstatering fra NRK om at en alvorlig hendelse vil inntreffe.
Bekymringen har et dokumentert faktisk grunnlag. Arbeidsstansen ved Ringerike i juni 2025 ble begrunnet med umiddelbar fare for de ansattes liv og helse på grunn av kritisk lav bemanning. Kilde 2
KDI beskriver også redusert bemanning som en risikofaktor fordi den begrenser ansattes mulighet til å være kontinuerlig til stede i fellesskapet. Direktoratet understreker at kameraer kan være et støttetiltak, men ikke erstatte ansattes fysiske tilstedeværelse i det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Kilde 4
Samtidig gikk det samlede antallet registrerte hendelser med vold og trusler ned fra 2024 til 2025. KDI registrerte om lag 80 færre hendelser mellom innsatte og også en nedgang i vold og trusler mot ansatte. Nedgangen var i stor grad knyttet til region sør, mens andre regioner rapporterte økning mot ansatte. Kilde 4
Dokumentasjonen støtter derfor at lav bemanning kan svekke sikkerheten, men gir ikke grunnlag for å slå fast at vold og trusler generelt øker eller at en bestemt alvorlig hendelse er nært forestående.
Over 600 fengselsbetjenter har sagt opp og funnet seg andre jobber de siste tre årene
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Tall fra fengselsbetjentenes fagforbund støtter en avgang på over 600 betjenter på tre år
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Samme dag som NRKs artikkel ble publisert, meldte NTB at over 200 fengselsbetjenter hadde sluttet hvert av de siste tre årene. Tallene kom fra Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Det støtter en samlet avgang på over 600. Kilde 8
KDIs egne data peker i samme retning når det gjelder bemanningsutfordringen, men årsrapporten oppgir ikke en direkte sammenlignbar treårssum bare for fengselsbetjenter. Direktoratet beskriver fortsatt høy turnover og særlig høy avgang blant yngre betjenter. Kilde 4
Presset henger også sammen med gamle fengselsbygg og at politiet lykkes bedre mot kriminelle nettverk
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Gamle bygg, redusert kapasitet, lengre soningstid og flere nettverkstilknyttede innsatte er dokumentert. Det er svakere dokumentasjon for den mer spesifikke årsakskjeden om at bedre politiinnsats mot nettverk forklarer dagens kapasitetsproblem.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
KDI beskriver et betydelig vedlikeholds- og funksjonsetterslep i fengslene. Direktoratet har anslått vedlikeholdsetterslepet til mellom seks og ni milliarder kroner. Kilde 4
Samtidig har antallet innsettelser over tid gått ned, mens antallet innsatte har vært relativt stabilt siden 2022. KDI forklarer dette med at fengselsdommene er blitt lengre og at soningstiden i fengsel har økt. Direktoratet beskriver også en økning i innsatte og domfelte med tilknytning til organiserte kriminelle nettverk. Kilde 4
Det dokumenterer flere av faktorene departementet viser til. KDI etablerer imidlertid ikke i årsrapporten en direkte årsakskjede der politiets større suksess mot kriminelle nettverk forklarer den økonomiske eller kapasitetsmessige situasjonen i fengslene.
Da KDI i september 2026 forklarte hvorfor soningskøen hadde økt hver måned gjennom året, pekte direktoratet konkret på redusert fengselskapasitet, og særlig stengingen av Oslo fengsel. Kilde 7
Departementets forklaring inneholder dermed dokumenterte utviklingstrekk, men den spesifikke betydningen av bedre politiinnsats mot nettverk lar seg ikke tallfeste ut fra den offentlige dokumentasjonen Bastant har funnet.
Den desentraliserte fengselsbetjentutdanningen vil først hjelpe om noen år
Misvisende
Bastants vurdering: Det tar tre år før studentene har fullført utdanningen, men tiltaket kan bidra til bemanningen allerede under studiet fordi studentene arbeider i lokale fengsler mens de utdanner seg.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
NRK skriver om den nye desentraliserte deltidsutdanningen og konkluderer med at tiltaket «vil først hjelpe om noen år».
Utdanningen varer riktignok i tre år, men modellen er laget slik at studentene jobber i et lokalt fengsel samtidig som de studerer. KDI registrerte 502 individuelle søkere til de 50 opprinnelig annonserte studieplassene. Ringerike hadde 69 søkere. Kilde 9
KDIs årsrapport oppgir at det var lagt til rette for 55 plasser i den desentraliserte deltidsutdanningen med oppstart i januar 2026. Direktoratet understreker samtidig at økt ordinært opptak ved fengselsbetjentutdanningen først vil gi full effekt fra høsten 2027. Kilde 4
Det er derfor riktig at tiltaket først etter noen år gir ferdig utdannede fengselsbetjenter. Formuleringen gir likevel et misvisende inntrykk dersom den forstås som at utdanningen ikke kan bidra til bemanningen før studentene er ferdige.
Mye innlåsing og manglende aktivitet øker risikoen for nye straffbare handlinger etter endt soning
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Forskningen finner en sammenheng mellom isolasjon og høyere tilbakefall, men dokumenterer ikke at enhver økning i innlåsing eller redusert aktivitet i norske fengsler i seg selv forårsaker mer kriminalitet etter løslatelse.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
NRK gjengir påstanden fra Johan Lothe i WayBack.
En systematisk oversikt og metaanalyse av 12 studier med til sammen 194.078 innsatte fant en moderat statistisk sammenheng mellom isolasjon og senere tilbakefall til kriminalitet. Sammenhengen var også til stede når analysen ble begrenset til studier som kontrollerte for andre forskjeller mellom gruppene. Kilde 10
Studiene hadde samtidig høy heterogenitet og undersøkte hovedsakelig former for solitary confinement. Det kan ikke uten videre likestilles med enhver situasjon der innsatte i norske fengsler får færre timer utenfor cellen eller mindre aktivitet.
Forskningen støtter derfor formuleringen dersom den forstås som at omfattende isolasjon er forbundet med økt tilbakefallsrisiko. En generell årsakspåstand om all bemanningsbetinget innlåsing og redusert aktivitet går lenger enn denne forskningen dokumenterer.
Bakgrunn
Innlåsing beskriver at en innsatt er låst inne på cellen. Hvor omfattende innlåsingen er, og hvor mye meningsfull kontakt den innsatte har med andre, er avgjørende for om situasjonen også innebærer faktisk isolasjon. Justis- og beredskapsdepartementet bruker i tildelingsbrevet for 2026 «isolasjon» om situasjoner der innsatte er innelåst alene på celle store deler av døgnet. Dette kan blant annet skyldes et formelt vedtak om utelukkelse, en domstolsbeslutning, bruk av sikkerhetscelle eller omfattende innlåsing uten et formelt vedtak. Kilde 6 Utelukkelse fra fellesskapet er derimot et rettslig tiltak. Fengselet må ha et lovlig grunnlag for å fatte et slikt vedtak. Det var på dette punktet Sivilombudet kritiserte Ringerike: Generelle bemanningsutfordringer kunne ikke brukes som grunnlag for utelukkelse slik fengselets praksis la opp til. Kilde 1 Sivilombudets særskilte melding fra 2025 viste samtidig at faktisk isolasjon kan oppstå uten at noen har fattet et formelt isolasjonsvedtak. Undersøkelsene av ti høysikkerhetsfengsler fant innsatte som var alene på cellen 19–22 timer i døgnet som følge av den ordinære driften. Kilde 11
Bakgrunn
Hva er forskjellen på innlåsing, faktisk isolasjon og utelukkelse?
At staten øker bevilgningen til kriminalomsorgen betyr ikke nødvendigvis at alle fengsler får større økonomisk handlingsrom. Regjeringen har dokumentert særskilte budsjettøkninger, blant annet 179 millioner kroner i 2026 til økt bemanning og kompetanse. Kilde 5 Samtidig beskriver KDI et budsjett der en stor del er bundet til lønn, husleie, strøm, mat og andre kostnader som i liten grad kan velges bort. Direktoratet skriver at misforholdet mellom endrede oppgaver og slike faste kostnader begrenser handlingsrommet. Etaten har også et vedlikeholdsetterslep på fengselsbyggene anslått til mellom seks og ni milliarder kroner. Kilde 4 I september 2026 oppga KDI en prognose på rundt 100 millioner kroner i merforbruk, samtidig som fengslene var bedt om å spare 83 millioner kroner. Kilde 3 Økte bevilgninger og innsparingsbehov er derfor ikke gjensidig utelukkende. Det avgjørende er både hvor mye rammen øker, hvilke nye eller økte utgifter som følger med, og hvor stor del av budsjettet som allerede er bundet.
Bakgrunn
Hvordan kan bevilgningene øke samtidig som fengslene må spare?
Den desentraliserte utdanningen ble opprettet for å gjøre det mulig å utdanne fengselsbetjenter flere steder i landet uten at studentene må følge den ordinære heltidsmodellen ved KRUS. Utdanningen går over tre år. Studentene følger nettundervisning og fysiske samlinger samtidig som de arbeider ved et lokalt opplæringsfengsel. Ordningen hadde 502 individuelle søkere til de opprinnelig 50 annonserte plassene, og KDI oppga senere at det var lagt til rette for 55 plasser med oppstart i januar 2026. Kilde 9 Kilde 4 Modellen innebærer dermed at studentene kan bidra med arbeidskraft mens utdanningen pågår. De er samtidig ikke ferdig utdannede fengselsbetjenter før studiet er fullført, så ordningen gir ikke den samme bemanningseffekten umiddelbart som ansettelse av allerede kvalifiserte betjenter.
Bakgrunn
Slik fungerer den desentraliserte fengselsbetjentutdanningen