Aftenposten publiserte 17. september en NTB-artikkel om Kripos' ferske narkotikastatistikk. Overskriften sier at cannabisbeslagene har doblet seg på ett år, og i brødteksten står det at mengden cannabis som beslaglegges, er doblet.
Kripos' egne tall viser noe annet. Det er beslaglagt betydelig mer hasj, men mindre marihuana. Samlet økte cannabismengden med rundt 29 prosent, mens antallet beslag var omtrent uendret.
Dette fant vi
Artikkelens hovedpåstand om en dobling av cannabisbeslagene stemmer ikke med Kripos' statistikk. Det er hasjmengden alene som mer enn doblet seg. Kokain viser et annet skille: antallet beslag økte, mens beslaglagt mengde falt. Flere av artikkelens øvrige tall er godt dokumentert, men formuleringene om cannabisstyrke og styrken til syntetiske og semisyntetiske cannabinoider trenger nyansering.

«Cannabisbeslagene har doblet seg på ett år»
FaktafeilSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Verken antall cannabisbeslag eller samlet beslaglagt cannabismengde er doblet. Hasjmengden økte med rundt 125 prosent, mens samlet mengde økte rundt 29 prosent.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Påstanden står i overskriften og bærer artikkelens hovedvinkel.
Aftenposten oppgir 3329 kilo hasj, marihuana og cannabisplanter fordelt på 4638 beslag, og skriver at antallet beslag er omtrent det samme som året før. Like etter heter det at «mengden som beslaglegges, har derimot doblet seg».
Kripos skriver mer presist at mengden hasj er over dobbelt så stor som i 2025, mens mengden marihuana og cannabisplanter er halvert. Rapportens figur viser 1164 kilo hasj og 1412 kilo marihuana i 2025, mot henholdsvis 2614 og 715 kilo i 2026. Kilde 1
Bastants beregning fra disse tallene gir 2576 kilo cannabis i 2025 og 3329 kilo i 2026. Det tilsvarer en økning på 29 prosent. Hasjmengden økte med 125 prosent, mens marihuanamengden falt med 49 prosent.
Kripos oppgir samtidig at antallet cannabisbeslag er på samme nivå som året før. Overskriftens «cannabisbeslagene har doblet seg» beskriver dermed verken antallet beslag eller den samlede beslaglagte cannabismengden.
Et lengre perspektiv gjør også ettårsøkningen mindre entydig. Kripos oppgir at rapportens trenddata gjelder 1. og 2. tertial samlet med mindre annet er angitt. I figuren for beslaglagt cannabismengde summerer hasj og marihuana seg til 3705 kilo i 2022, mot 3329 kilo i 2026. Årets mengde er derfor ikke den høyeste i serien tilbake til 2019. Kilde 1
«Beslagstallene på kokain … fortsetter å øke»
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Antallet kokainbeslag øker, men beslaglagt mengde falt rundt 22 prosent fra samme periode i 2025. Uavhengige brukerundersøkelser støtter samtidig at kokainbruk har økt over tid.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos registrerte 1542 kokainbeslag i årets to første tertialer, 11 prosent flere enn i samme periode i 2025. Kokain utgjorde 12 prosent av alle narkotikabeslag, mot 5 prosent i 2019. Kilde 1
Beslaglagt mengde beveget seg motsatt vei. Kripos' figur viser 320 kilo i 2025 og 249 kilo i 2026. Bastants beregning gir en nedgang på rundt 22 prosent. Mengdetallene kan dessuten variere kraftig med store enkeltsaker: I 2023 ble det beslaglagt 2272 kilo i den sammenlignbare figuren. Kilde 1
Det finnes samtidig andre data som støtter en langsiktig økning i kokainbruk. FHI oppgir at 4,5 prosent av 16–30-åringene rapporterte bruk siste år i 2025, mot 2,2 prosent i 2013. Kilde 3
Antall beslag og beslaglagt mengde må derfor holdes fra hverandre. Ingen av målene alene kan brukes som et direkte mål på hvor mye kokain som faktisk brukes i Norge.
«Kripos rapporterer om 11 prosent flere beslag av rusmiddelet i andre kvartal»
Faktafeil
Bastants vurdering: Økningen på 11 prosent gjelder første og andre tertial samlet, fram til utgangen av august – ikke andre kvartal.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos' rapport heter «Narkotikastatistikk 1. og 2. tertial 2026». Rapporten oppgir at dataene er sammenstilt for årets to første tertialer, og kokainavsnittet sammenligner 1542 beslag med samme periode i 2025. Kilde 1
Aftenpostens formulering om «andre kvartal» angir dermed feil periode. Et tertial er fire måneder, mens et kvartal er tre.
«Styrkegraden i cannabis fortsetter å øke»
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Cannabisprodukter er betydelig sterkere enn for 10–20 år siden, men den siste økningen gjelder først og fremst hasj. Gjennomsnittlig THC-innhold i marihuana er uendret fra 2025.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos' analyser støtter hovedbildet av en langsiktig økning i styrke. Gjennomsnittlig THC-innhold i hasj lå på rundt 25–29 prosent fra 2019 til 2024, steg til 34 prosent i 2025 og til 38 prosent i 2026. Kilde 1
For marihuana er den siste utviklingen annerledes. Gjennomsnittet var 18 prosent THC både i 2025 og 2026. Formuleringen om at «styrkegraden i cannabis fortsetter å øke» skjuler dermed en relevant forskjell mellom cannabisproduktene.
«På landsbasis utgjør kokain 12 prosent av narkotikabeslagene, mens i Oslo er det rundt 19 prosent»
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Kripos' tall støtter dette. FHI finner også høyere rapportert kokainbruk i Oslo, men 19 prosent er andelen av narkotikabeslagene i Oslo som gjelder kokain – ikke andelen av befolkningen som bruker stoffet.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos oppgir at kokain står for 12 prosent av narkotikabeslagene nasjonalt og rundt 19 prosent i Oslo. Kilde 1
Andre undersøkelser peker også mot høyere kokainbruk i Oslo enn ellers i landet. I FHIs gjennomgang av undersøkelser blant videregåendeelever omtales blant annet en Oslo-undersøkelse der andelen som oppga kokainbruk steg fra 3 prosent i 2018 til 8 prosent i 2023. FHI understreker samtidig at studiene har ulike utvalg og ikke uten videre kan brukes som mål på hele befolkningen. Kilde 4
Aftenpostens mellomtittel «Kokainhovedstaden Oslo» bygger dermed på et reelt utslag i beslagstallene, men hvilket mål man bruker har betydning. Kripos' distriktsoversikt viser for eksempel 37 kilo beslaglagt kokain i Oslo, mot 61,4 kilo i Øst politidistrikt og 48,4 kilo i Innlandet. Kripos presiserer at beslagene registreres i distriktet der saken etterforskes. Kilde 1
«Mengdene er rekordhøye» for benzodiazepiner
Godt dokumentert
Bastants vurdering: Kripos dokumenterer rekordhøy beslaglagt tablettmengde. Rekorden gjelder antall tabletter, ikke antallet beslagssaker.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Ved utgangen av august var rundt 2,1 millioner benzodiazepintabletter beslaglagt, fordelt på 1689 beslag. Kripos oppgir at tablettmengden er rekordhøy og 75 prosent høyere enn det som har vært vanlig på samme tidspunkt de tre foregående årene. Kilde 1
Antallet beslagssaker er ikke rekordhøyt. Det er 20 prosent høyere enn i 2025, men lavere enn i både 2023 og 2024. Aftenpostens mellomtittel «Rekordhøye mengder piller» beskriver derfor statistikken presist.
«Syntetiske eller semisyntetiske cannabinoider … er mer potente enn THC»
Misvisende
Bastants vurdering: Formuleringen generaliserer på tvers av svært forskjellige stoffer. Enkelte syntetiske cannabinoider er svært potente, men det er ikke dokumentert at syntetiske og semisyntetiske cannabinoider som gruppe er mer potente enn delta-9-THC.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos undersøkte e-sigarettbeslag fra januar 2024 til august 2026 og fant syntetiske eller semisyntetiske cannabinoider i 35 prosent av de analyserte beslagene. Det vanligste semisyntetiske stoffet var delta-8-THC, registrert i 19 prosent av beslagene, etterfulgt av HHC i 6 prosent. Kilde 1
EUDA beskriver syntetiske cannabinoider som en gruppe der enkelte stoffer kan være svært potente. For semisyntetiske cannabinoider er kunnskapen om virkninger på mennesker fortsatt begrenset, og innhold og konsentrasjon kan variere betydelig mellom produkter og partier. Kilde 6
Delta-8-THC illustrerer hvorfor gruppene ikke bør omtales samlet som «mer potente enn THC». I en kontrollert studie der voksne fikk fordampet delta-8-THC og delta-9-THC, ga stoffene i hovedsak lignende akutte effekter ved de undersøkte dosene. Studien gir ikke grunnlag for å beskrive delta-8-THC som generelt mer potent enn delta-9-THC. Kilde 7
Risikoen Aftenposten beskriver er likevel reell: Innholdet kan avvike fra merkingen, og brukeren kan få et annet stoff eller en annen konsentrasjon enn forventet. Det er den uforutsigbarheten – og den høye potensen til enkelte forbindelser – dokumentasjonen støtter.
«De … henvender seg til en yngre aldersgruppe»
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Farger, smaker og produkttype gir grunnlag for bekymring for appell til yngre brukere, men kildene dokumenterer ikke hvor utbredt bruken av disse narkotikaholdige e-sigarettene er blant norske unge.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Kripos beskriver e-sigarettene som fargerike produkter med blant annet frukt- og bærsmaker. EUDA peker tilsvarende på at smaksatte vapeprodukter og spiselige produkter med nye cannabinoider kan appellere til nye og potensielt yngre brukere. Kilde 1 Kilde 6
Det dokumenterer en begrunnet bekymring knyttet til produktutformingen. Kildene Bastant har gjennomgått gir derimot ikke et representativt norsk mål på hvor mange barn eller unge som faktisk bruker akkurat disse e-sigarettene.
Bakgrunn
I statistikken regnes flere pakker av samme stoff i én og samme analyseanmodning som ett beslag. Inneholder anmodningen flere ulike narkotikatyper, telles de som separate beslag. Kilde 1 Beslagstallene påvirkes også av politi- og tollmyndighetenes prioriteringer, ressurser og arbeidsmetoder. Store beslag kan være resultatet av lengre etterforskning, mens økt kontroll i brukermiljøer kan gi mange små beslag. Kripos mener samtidig at store endringer over tid for bestemte stoffer kan gi informasjon om tilgjengelighet og bruk. Kilde 2 Dette er også grunnen til at beslagstall med fordel sammenholdes med andre mål. FHI måler blant annet selvrapportert bruk i befolkningsundersøkelser. For kokain peker både slike undersøkelser og antallet beslag mot en langsiktig økning, selv om ett års beslagstall alene ikke kan vise hvor mye som faktisk brukes. Kilde 3 Aftenposten tar selv et tilsvarende forbehold og skriver at flere eller større beslag ikke nødvendigvis betyr at mer narkotika bringes inn i landet.
Bakgrunn
Hva forteller et narkotikabeslag?
Planten inneholder en rekke cannabinoider. Når «THC» brukes uten nærmere spesifikasjon, siktes det vanligvis til delta-9-THC, stoffet som bidrar mest til den rusgivende effekten. Kilde 5 Kripos måler styrkegraden i hasj og marihuana separat. Det er viktig i denne saken: I 2026 var gjennomsnittlig THC-innhold i analysert hasj 38 prosent, mens marihuana lå på 18 prosent. Hasj økte fra 34 prosent året før, mens marihuana var uendret. Kilde 1 Derfor kan både beslaglagt mengde og styrke utvikle seg forskjellig innenfor det som samlet omtales som «cannabis».
Bakgrunn
Hasj, marihuana og THC
Kripos har blant annet funnet semisyntetiske delta-8-THC og HHC og helsyntetiske cannabinoider som ADB-BUTINACA og MDMB-4en-PINACA i analyserte e-sigaretter. Produktene kan være merket med ett stoff og inneholde et annet. Kilde 1 Det er stor forskjell på stoffene. EUDA beskriver enkelte syntetiske cannabinoider som svært potente, samtidig som kunnskapen om mange semisyntetiske cannabinoider er begrenset. Innhold og konsentrasjon kan variere betydelig mellom produkter. Kilde 6 «Syntetisk» eller «semisyntetisk» betyr derfor ikke i seg selv «sterkere enn THC». Risikoen avhenger blant annet av hvilket stoff produktet inneholder, konsentrasjonen og hvor godt innholdet samsvarer med merkingen.
Bakgrunn
Syntetiske og semisyntetiske cannabinoider