Anders Bjartnes svarer på Ola Borten Moes kritikk av EUs energipolitikk med et argument om kostnadene ved fossilavhengighet. Les gjerne innlegget i Dagens Næringsliv først. Her undersøker vi prisforklaringen, besparelsene og hva de forteller om valgene EU står overfor. De politiske karakteristikkene av USA og europeiske partier inngår ikke i gjennomgangen.
Dette fant vi
Fossilpriser er en viktig forklaring på Europas dyre energi, men også utslippskvoter bidrar til kraftprisen, så motsetningen mellom fossilpriser og klimapolitikk blir for kategorisk (kilde 1). Bjartnes har dekning for at fornybar kraft demper kostnader, og gjengir Kommisjonens mulighetsanslag om lavere fossilimport; beløpene må likevel skilles fra samlet netto gevinst og kundenes endelige regninger (kilde 3, kilde 5). Hormuz-beløpet på 90 milliarder euro kan spores til Kommisjonens president, men Bastant har ikke kunnet gjenskape beregningen bak akkurat dette beløpet (kilde 6).
Bjartnes: Høye olje- og gasspriser, ikke klimapolitikken, fører til høye energipriser
MisvisendeSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Fossilprisene er sentrale, men skillet er for kategorisk: utslippskvoter påvirker også kraftprisen, mens energiomstillingen kan trekke kostnadene ned.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Årsaksforklaringen bærer argumentet om hvilken energipolitikk som kan gjøre Europa mer konkurransedyktig.
Bjartnes peker på en viktig prisdriver. IEA knytter økningen i EUs engrospris på strøm i 2025 til høyere gasspriser, men oppgir også at dyrere utslippskvoter bidro. Kvoteprisen er kostnaden ved å slippe ut CO₂ innenfor EUs kvotesystem. Den inngår dermed i kostnadene ved fossil kraftproduksjon (kilde 1).
Den europeiske sentralbankens analyse av 2021–2022 fant også bidrag fra begge prisene, med klart størst bidrag fra gass i den mest akutte oppgangen. Dette er historisk dokumentasjon av mekanismen, ikke en beregning av dagens fordeling (kilde 2).
At klimatiltak kan øke enkelte kostnader, betyr ikke at klimapolitikken samlet gjør energien dyrere. Utbygging av fornybar kraft kan redusere fossilbruk og priser, slik neste vurdering viser. Poenget er at begge virkninger må med. Kundenes regninger påvirkes dessuten av nett, skatter og andre avgifter; disse er ikke alle klimatiltak (kilde 1).
Bjartnes: EU-landene og europeiske forbrukere sparer store penger på fornybar energi
Trenger kontekstSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Den lenkede analysen støtter lavere engroskostnader, men beregner et alternativt forløp og dokumenterer ikke samme besparelse på kundenes samlede regninger.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Besparelsene er et hovedbelegg for at energiomstillingen er økonomisk rasjonell.
EEA beregner omtrent 29 milliarder euro lavere engroskostnader for strøm i de første 16 ukene av 2026 enn med kraftmiksen fra 2010. Etterspørselen holdes lik mellom scenarioene, konkurransen forutsettes perfekt, og Irland utelates på grunn av datamangel (kilde 3).
Nettkostnader, skatter og andre avgifter gjør at resultatet ikke fullt ut gjenspeiler sluttbrukerprisene. Analysen støtter Bjartnes' argument om beskyttelse mot prissjokk, men er ikke et fullstendig regnskap over omstillingens kostnader og gevinster.
Også for Storbritannia finnes støtte for den dempende virkningen. Regulatoren Ofgem opplyser at økt fornybarproduksjon bidro til at strømprisene steg mindre enn gassprisene ved prisjusteringen sommeren 2026. Det støtter mekanismen, men gir ikke grunnlag for å overføre EEAs beløp eller beregne en samlet britisk nettobesparelse (kilde 4).
Bjartnes: Lykkes elektrifiseringen, kan EU redusere årlig fossilimport med 260 milliarder euro i 2040, ifølge Kommisjonen
Godt dokumentertSentralt for hovedbudskapet
Bastants vurdering: Kommisjonen oppgir opptil 260 milliarder euro i mulig årlig importbesparelse; dette er et betinget anslag, ikke en garantert eller samlet netto gevinst.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Hvorfor sentralt: Beløpet viser størrelsesordenen i argumentet, men må forstås som et anslag for importutgifter.
Handlingsplanen fra 17. juli 2026 oppgir opptil 260 milliarder euro lavere årlig regning for fossilimport i 2040 ved en raskere energiomstilling med elektrifisering i sentrum. Den foreslår et indikativt mål om at strøm skal dekke 46 prosent av sluttforbruket i 2040, som skal konsekvensutredes. Bjartnes tar selv forbehold om at strategien må lykkes (kilde 5).
Et lavere importbeløp er ikke det samme som en like stor netto gevinst for økonomien. Planen beskriver blant annet høye investeringsterskler og begrensninger i strømnettet. Bastant har kontrollert at beløpet står i planen, men ikke gjenskapt beregningen med fullstendige pris- og volumbaner. Vi kan derfor bekrefte kildegjengivelsen, ikke garantere utfallet.
IEAs separate analyse viser hvorfor skillet betyr noe: Lønnsomheten ved elektrifisering varierer med bruksområde, prisforhold og finansiering. Høyere energieffektivitet kan gi lavere driftskostnader, samtidig som investeringen gjør at totaløkonomien varierer. Det er heller ikke like enkelt å erstatte gass i alle industrielle prosesser (kilde 8).
Bjartnes: Hormuz-krisen har kostet EU-landene 90 milliarder euro ekstra
Trenger kontekst
Bastants vurdering: Beløpet finnes i Kommisjonspresidentens tale og gjelder økte utgifter til fossilimport siden konfliktens start; hele beregningen er ikke selvstendig verifisert her.
Se dokumentasjon og vurderingSkjul utdyping
Ursula von der Leyen oppga 90 milliarder euro i talen om unionens tilstand 16. september 2026. Hun omtalte dyrere fossilimport siden konfliktens start, ikke alle økonomiske tap ved krisen. Talen dokumenterer opphavet til tallet, men gir ikke et komplett regnegrunnlag (kilde 6).
Kommisjonen forklarte et tidligere anslag i april: Utgiftene ble sammenlignet med priser før krisen, under forutsetning om uendret importvolum. Datagrunnlaget var Bloomberg, Kpler og LSEG/Refinitiv. Dette belyser beregningsmåten for det tidligere anslaget, men bekrefter ikke i seg selv septemberbeløpet. Bastant har ikke funnet tilstrekkelig underlag til å gjenskape akkurat de 90 milliardene (kilde 7).
Hva følger av dette for Arktis og konkurransekraft?
Bjartnes argumenterer mot mer kostbar fossilimport som grunnlag for europeisk konkurransekraft. Dokumentasjonen gir støtte til at elektrifisering kan redusere fossilavhengigheten, men viser også at økonomien varierer mellom bruksområder (kilde 8). Bastants vurdering er at dette styrker argumentet for lønnsom omstilling, uten alene å avgjøre hvordan gjenværende fossilbehov bør dekkes. En vurdering av akkurat ny arktisk utvinning må også undersøke alternativer, leveringstid, kostnader og utslipp.
Arktis-politikken må dessuten omtales presist. Bildeteksten hos DN bruker ordet «forbud», mens Bjartnes viser til et moratorium. EU-strategien fra 2021 uttrykker et mål om å oppnå en multilateral rettslig forpliktelse mot videre petroleumsutbygging og kjøp fra slike utbygginger. Strategien er ikke i seg selv et norsk leteforbud (kilde 9). I Norge ligger områdeåpning, tildeling av tillatelser og utbyggingsgodkjenning hos norske myndigheter (kilde 10).
Bakgrunn
Når gevinsten ved å bytte teknologi vurderes, må også investering, finansiering og drift med. Derfor kan lavere energiforbruk og lavere løpende utgifter gå sammen med en mer usikker samlet lønnsomhet (kilde 8).
Bakgrunn
Tre forskjellige energiregninger
Resultatet kan belyse virkninger som ikke kan observeres direkte. Det må likevel leses sammen med forutsetningene, ikke som to målte historiske forløp. Et framtidig mål, en beregnet besparelse og en allerede registrert betaling er forskjellige typer opplysninger.
Bakgrunn
Hva er en kontrafaktisk beregning?