Unge menn og likestilling: hva rapporten viser om økonomisk utrygghet

Hvorfor sentralt: Artikkelen bruker dette spørsmålet som mål på skepsis til likestilling, men lik behandling kan forstås på flere måter.

Under «Konservative ideer» skriver Aftenposten at én av tre stiller spørsmål ved om menn og kvinner bør behandles likestilt. Rapportens brødtekst på side 45 sier uttrykkelig at én av tre menn på 18–24 år er uenig i likebehandling. Avisen har dermed dekning for at dette er forskernes oppsummering. kilde 1

Tabell 7 på side 47 viser svar på utsagnet «Women and men should be treated equally», her oversatt av Bastant til «Kvinner og menn bør behandles likt». Andelen som er enig eller helt enig, er 68 prosent blant menn på 18–24 år, 73 prosent blant menn på 25–34 år og 81 prosent blant menn på 35–45 år. Tabellen viser altså både lavere støtte blant de yngste og et tydelig flertall for utsagnet i alle tre gruppene. Den viser ikke hele svarfordelingen. Uten denne kan Bastant ikke kontrollere om alle utenfor enig-gruppen faktisk svarte uenig, eller om andre svaralternativer inngår. kilde 1

Rapporten gir ingen nærmere definisjon av «treated equally» og gjengir ikke spørsmålsordlyden på norsk eller de andre deltakernes språk. Metodekapitlet opplyser at oversettelsene ble gjennomgått av fagpersoner, men dokumenterer ikke om deltakerne fikk en forklaring av uttrykket. Bastants oversettelse er derfor ikke en kontrollert gjengivelse av spørsmålet norske deltakere så. kilde 1

Bastants vurdering: En respondent kan støtte like rettigheter og muligheter, men avvise identisk behandling når behovene er forskjellige. Samtidig kan «treated equally» forstås som likeverdig behandling uten diskriminering, ikke nødvendigvis som identisk behandling i enhver situasjon. Uenighet med utsagnet kan derfor ikke uten videre tolkes som motstand mot likestilling. Dette er en mulig tolkningsusikkerhet, ikke en dokumentert forklaring på svarene: Rapporten viser ikke hvor mange som eventuelt har forstått spørsmålet på den ene eller den andre måten. kilde 1

Dette er samlede resultater fra fem land, ikke et eget tall for unge norske menn. Undersøkelsen omfatter 4547 personer på 18–45 år, hvorav 3319 menn, rekruttert fra nettpaneler med kvoter. Forskerne advarer selv om at paneldeltakerne kan skille seg fra befolkningen. Målingen ble gjort fra februar til april 2026: Forskjellen mellom aldersgruppene viser ikke i seg selv at unge menn har endret mening over tid. kilde 1

Hvorfor sentralt: Skillet mellom sammenheng og årsak er avgjørende for artikkelens forklaring og for hva undersøkelsen kan si om tiltak.

Aftenposten skriver både at økonomisk utrygge menn har større tendens til å støtte konservative ideer, og at frykten for utrygghet «påvirker synet på likestilling». Den første formuleringen har støtte i rapportens analyse. Forskerne finner en sammenheng mellom opplevd økonomisk utrygghet og støtte til det de kaller «Man Box»: restriktive forestillinger om blant annet forsørgerrollen, mannlig lederskap og seksualitet. kilde 1

Men dette er en tverrsnittsundersøkelse, der deltakerne svarer om økonomi og holdninger i samme datainnsamling. Metodekapitlet på side 8 understreker begrensningen for å trekke slutninger om årsak. Rapporten underbygger derfor at forholdene henger sammen, men avgjør ikke hva som kommer først eller hvilke andre forhold som kan forklare sammenhengen. Den publiserte rapporten gir heller ikke tilstrekkelige opplysninger om modellene og kontrollvariablene til at Bastant kan etterprøve dette nærmere. kilde 1

Opplevd utrygghet må heller ikke forveksles med lav inntekt. På side 15 oppgir forskerne at også høy inntekt er forbundet med større støtte til de restriktive mannsidealene, sammenlignet med den laveste inntektsgruppen. Rapportens egen forklaring er altså mer sammensatt enn at dårlig råd alene forklarer holdningene. kilde 1

Dette avviser ikke forskernes forslag om å styrke økonomisk trygghet. Aftenposten gjengir også Gary Barkers forsiktige formulering om at dette «kan være» viktig. Forslaget er likevel en anbefaling på bakgrunn av funnene; undersøkelsen tester ikke om et økonomisk tiltak faktisk endrer likestillingssynet. kilde 1

Etter omtalen av konservative ideer skriver Aftenposten at menn som føler seg økonomisk trygge, i mindre grad støtter slike ideer, og fortsetter: «De protesterer også mot krenkelser knyttet til kjønn.»

Rapportens analyse av det å si fra mot trakassering på side 30–31 er knyttet til et annet mål: hvor trygge deltakerne føler seg hjemme, i offentlige rom og på nett. Høyere opplevd trygghet på dette målet henger sammen med større tilbøyelighet til å si fra ved krenkelser eller trakassering av en kvinne. kilde 1

Rapporten finner også en sammenheng mellom inntekt og denne trygghetsfølelsen. Det gjør likevel ikke trygghetsmålet til et mål på økonomisk trygghet. Bastant finner ikke en særskilt analyse i rapporten som underbygger artikkelens kobling mellom økonomisk trygghet og det å protestere mot krenkelser. kilde 1

Under «Livet uten bolig» knytter Aftenposten én av tre direkte til å kunne spare til en egen bolig i fremtiden. Rapportens tekst på side 24 omtaler at de yngste mennene i størst grad opplever boligeierskap som utenfor rekkevidde, og i minst grad opplever å kunne spare til fremtiden. Det er til den siste opplysningen teksten knytter én av tre. kilde 1

Figur 4 skiller mellom et utsagn om at inntekten dekker daglige behov og sparing, og et utsagn om at boligeierskap er utenfor rekkevidde. For det siste viser figuren 53 prosent blant menn samlet. Dette tallet gjelder alle aldersgruppene i undersøkelsen og kan ikke brukes som boligtall for menn på 18–24 år. kilde 1

Rapporten støtter at mange opplever bolig og sparing som vanskelig, men det er ikke dekning her for å gjøre én av tre til et presist mål på de yngste mennenes utsikter til boligsparing. Svarene beskriver dessuten deltakernes egen vurdering, ikke en beregning av deres faktiske kjøpekraft. kilde 1

Aftenposten plasserer influensertallet rett etter en setning om økonomisk utrygge unge menns lave tillit til politikerne. Det kan leses som om én av fem gjelder den samme gruppen. Rapportens omtale på side 45 gjelder menn på 18–24 år på tvers av de fem landene, uten en slik økonomisk avgrensning. kilde 1

Deltakerne ble spurt om hvem de kjente til, fulgte og stolte på. Rapporten presiserer selv at hvem noen følger, ikke gir et fullstendig bilde av hvilket innhold de ser eller støtter. Tallet kan derfor ikke alene brukes som mål på støtte til profilenes holdninger. Rapportteksten spesifiserer heller ikke tilstrekkelig hvordan følgerandelene for de tre personene overlapper; den bør ikke leses som dokumentasjon på at én av fem følger alle tre. kilde 1