Oljeavtalen gir USA stor kontroll – men virkningen på Venezuelas demokrati er uavklart

Hvorfor sentralt: Dette er grunnlaget for resten av artikkelens diskusjon om amerikanske interesser og hva en senere venezuelansk regjering kan komme til å gjøre med avtalen.

NRK skriver at avtalen «skal sikre USA kontroll på over 65 milliarder fat olje fra 17 oljefelt». Det hvite hus bruker selv enda sterkere språk og beskriver «U.S. majority control» over mer enn 65 milliarder fat. Den konkrete avtalebeskrivelsen viser at North American Blue Energy Partners (NABEP) skal ha 100-årige rettigheter til 17 felt, mens det amerikanske forsvarsdepartementets Office of Strategic Capital skal eie 35 prosent av NABEP-konsernets morselskap. USA skal dessuten ha vetorett over alle styreutnevnelser, flertall av amerikanske statsborgere i styret, rett til å kjøpe 20 prosent av produksjonen til produksjonskostnad og forkjøpsrett til resten. kilde 1

Det gir USA stor reell innflytelse over selskapet og tilgang til produksjonen. Det er likevel noe annet enn direkte amerikansk eierskap til oljereservene under bakken. Delcy Rodríguez' offisielle presentasjon sier uttrykkelig at Venezuela beholder statlig suverenitet over reservene. Hun beskriver dessuten et «binasjonalt prosjekt» på 25 år, ikke 100 år. kilde 2

Det offentlige materialet gjør det derfor vanskelig å behandle 25 og 100 år som to alternative tall for nøyaktig samme juridiske instrument. Det hvite hus omtaler 100-årige rettigheter til NABEP, samtidig som Venezuela omtaler det overordnede prosjektet som 25-årig. Det hvite hus oppgir også forventede venezuelanske skatte- og royaltyinntekter for «de første 25 årene». Bastant har ikke funnet de underliggende kontraktene som kan vise hvordan disse lagene faktisk henger sammen. NRKs bruk av ordet «kontroll» er derfor rimelig, men «eierskap til 65 milliarder fat» bør forstås som Trump-administrasjonens egen politiske og økonomiske beskrivelse, ikke som dokumentert overføring av Venezuelas eiendomsrett til ressursene.

Hvorfor sentralt: Hvis avtalen er ugyldig etter venezuelansk rett, styrker det artikkelens premiss om at en senere demokratisk regjering kan ha grunn til å oppheve eller reforhandle den.

NRK gjengir Venezuela-analytiker Phil Gunson på at det er «bred enighet» om at avtalen er grunnlovsstridig. Dokumentasjonen viser at det finnes reelle juridiske problemer, men også at spørsmålet er mer sammensatt enn formuleringen gir inntrykk av.

Den reformerte hydrokarbonloven fra januar 2026 åpner uttrykkelig for større privat deltakelse. For blandede selskaper sier artikkel 34 at opprettelsen og vilkårene for primær oljevirksomhet skal godkjennes av presidenten og meldes til nasjonalforsamlingen for parlamentarisk kontroll. Artikkel 35 setter en maksimal varighet på 25 år for slike blandede selskaper, med mulighet for forlengelse på inntil 15 år. Loven anerkjenner samtidig eksisterende «Contratos de Participación Productiva» og andre kontraktsmodeller fra den tidligere antiblokadeloven. kilde 3

Grunnloven kompliserer bildet ytterligere. Artikkel 150 krever godkjenning fra nasjonalforsamlingen for offentlige kontrakter med fremmede stater, utenlandske offentlige organer eller selskaper som ikke er hjemmehørende i Venezuela. Artikkel 303 krever at staten beholder alle aksjene i PDVSA eller et eventuelt selskap som forvalter oljeindustrien, men åpner samtidig uttrykkelig for datterselskaper, strategiske samarbeid og andre selskaper som oppstår gjennom PDVSAs virksomhet. kilde 4

Den venezuelanske juristen José Ignacio Hernández skriver i en analyse for CSIS at en 100-årig «konsesjon» slik Det hvite hus beskriver den, ikke passer inn i den nye hydrokarbonloven. Han mener også at NABEPs rolle kan komme i konflikt med grunnlovens artikkel 303. Samtidig understreker han at den juridiske tittelen NABEP faktisk opererer under er uklar. kilde 5

Det er nettopp denne uklarheten som begrenser en sikker konklusjon. Bastant har ikke funnet de fullstendige venezuelanske kontraktene, opplysninger som sikkert fastslår hvilken juridisk enhet som er avtalepart på hvert nivå, eller en rettsavgjørelse som prøver avtalen. Den nye loven regulerer dessuten flere forskjellige selskaps- og kontraktsmodeller, slik at 25-årsgrensen for blandede selskaper ikke uten videre kan brukes som bevis for at enhver annen 100-årig rettighet automatisk er ugyldig.

Sammenligning med Norge

Den norske petroleumsloven illustrerer hvorfor statlig eierskap til ressursene og omfattende private utvinningsrettigheter ikke er motsetninger i seg selv. Den norske stat eier de undersjøiske petroleumsforekomstene, mens private selskaper kan få utvinningstillatelser og blir eiere av petroleum som faktisk produseres. kilde 6

Den norske modellen avgjør ikke om Venezuela-avtalen er lovlig. Regelverkene er forskjellige. Sammenligningen viser bare at spørsmålet ikke kan avgjøres ut fra om Venezuela formelt beholder eierskapet til reservene; det avgjørende er hvilke rettigheter som er gitt, til hvem, gjennom hvilken kontraktstype og med hvilke godkjenninger.

Hvorfor sentralt: Dette er NRK-artikkelens hovedpremiss og formuleringen som knytter selve oljeavtalen til frykten for en forsinket demokratisk overgang.

Argumentet til Gunson har en forståelig økonomisk logikk: Hvis USA får store langsiktige fordeler gjennom en ordning inngått under dagens interimstyre, kan en fremtidig regjering som vil revurdere avtalen skape en interessekonflikt. Hernández peker også på risiko for at en fremtidig valgt regjering vil måtte ta vanskelige beslutninger om en avtale med svak institusjonell og juridisk forankring. kilde 5

Men dette viser en mulig konflikt mellom interesser, ikke hva Trump-administrasjonen faktisk vil gjøre. Det hvite hus sier uttrykkelig at oljeinvesteringene er et ledd i en tredelt plan med stabilisering, økonomisk gjenoppbygging og til slutt demokratisk overgang. Administrasjonen hevder at en mer stabil økonomi er en forutsetning for valg, og avviser at den private oljeavtalen binder USA til dagens interimstyre. kilde 7

Det finnes samtidig grunn til å beskrive overgangsprosessen som usikker. Congressional Research Service skrev i august at USA støtter en dialog mellom interimmyndighetene og representanter for nasjonalforsamlingen fra 2015, men at det fortsatt gjenstår å se om prosessen faktisk fører til en demokratisk overgang. kilde 8

Etter at oljeavtalen ble kjent, rapporterte The Washington Sun at både republikanske og demokratiske medlemmer av Representantenes hus ba om en orientering om avtalen og en tidsplan for frie valg. Trump-administrasjonen støtter ifølge samme rapportering valg, men hadde ikke oppgitt en konkret dato. kilde 9

Bastants vurdering er derfor at NRKs hovedproblemstilling er legitim, men ikke mulig å konstatere som et faktum nå. Avtalen skaper nye økonomiske bindinger og en reell risiko for konflikt med en senere regjering, samtidig som den uttalte amerikanske politikken fortsatt er demokratisk overgang. Hvilken effekt avtalen faktisk får på amerikansk press for valg, kan først vurderes sikrere når overgangsprosessen utvikler seg videre.

NRK skriver at María Corina Machado er «utestengt» fra de USA-støttede samtalene om politisk overgang.

CRS beskriver en mer presis situasjon. Machado og Edmundo González hadde tatt til orde for forhandlinger under Machados ledelse, men Trump-administrasjonen valgte å støtte en annen dialog ledet av nasjonalforsamlingens president Jorge Rodríguez og Dinorah Figuera, som leder den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen fra 2015. CRS skriver at Machado og González «ikke deltar». kilde 8

Det dokumenterer at Machado holdes utenfor den prosessen USA faktisk støtter. Det dokumenterer ikke i seg selv at hun er formelt nektet adgang eller «utestengt» gjennom et vedtak. NRKs formulering er derfor forståelig som en kort beskrivelse av hennes praktiske posisjon, men den er sterkere enn den offentlige dokumentasjonen Bastant har funnet.

NRK gjengir aktivisten Maxroberth Graterol på at representanter fra både republikanerne og demokratene «har sendt en uttalelse til Trump-administrasjonen» der de ber om en forklaring på om oljeavtalen kan forsinke den demokratiske prosessen.

The Washington Sun rapporterte 2. september at republikanere i utenrikskomiteen sammen med demokrater krevde en orientering fra administrasjonen om både oljeavtalen og tidsplanen for frie valg. Avisen skrev også at Joaquin Castro, den ledende demokraten i underkomiteen for den vestlige halvkule, hadde gjort egne henvendelser til utenriksdepartementet. Flere navngitte medlemmer fra begge partier uttrykte bekymring for forholdet mellom avtalen og valgene. kilde 9

Bastant fant derimot ikke en offentlig felles erklæring eller et brev som tilsvarer Graterols konkrete beskrivelse. Det betyr ikke at et slikt dokument ikke finnes eller at NRK ikke kan ha fått det forelagt. Den dokumenterte hovedsubstansen er likevel riktig: bekymringen for at oljeinteressene kan påvirke overgangen finnes på begge sider av amerikansk partipolitikk.

NRKs setning om fredsprisen er en konkret unøyaktighet i redaksjonens egen faktatekst.

Den Norske Nobelkomité begrunnet prisen med Machados «utrettelige arbeid» for demokratiske rettigheter og hennes kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati. Komiteen omtaler arbeidet med å dokumentere valget i 2024 som en viktig del av dette, men ikke som selve prisbegrunnelsen. kilde 10

NRKs formulering er også upresis når den sier at «hennes parti» ble bevist som den faktiske vinneren. Nobelkomiteen skriver at Machado selv ble hindret fra å stille som presidentkandidat og deretter støttet Edmundo González Urrutia, «representanten for et annet parti». Dokumentasjonen av stemmetallene beskrives som en kollektiv innsats fra opposisjonen. Komiteen skriver at de offentliggjorte stemmeprotokollene viste at opposisjonen hadde vunnet med klar margin. kilde 10

Det underliggende poenget om at opposisjonen dokumenterte et valgresultat som avvek fra regimets offisielle resultat er altså en del av Nobelkomiteens fremstilling. Feilen ligger i å gjøre dette til selve årsaken til fredsprisen og å tilskrive valgseieren «hennes parti».

Gunsons formulering er absolutt: ingen demokratisk regjering ville ha undertegnet eller støttet en slik avtale. Det finnes ingen måte å kontrollere sikkert hva alle mulige fremtidige demokratisk valgte regjeringer ville ha gjort.

Machado har sagt at bare en seriøs demokratisk regjering kan gi oljeinvestorer den stabiliteten de trenger, og hun har stilt spørsmål ved avtalens omfang, signatarer, garantier og fordeler. Det støtter at dagens avtale møter betydelig motstand i den sentrale opposisjonen, men det er ikke det samme som et løfte om å oppheve enhver avtale med denne økonomiske strukturen. kilde 11

Tidligere medlem av nasjonalforsamlingen og energiekspert Elías Matta beskrev på sin side avtalen som positiv i utgangspunktet, fordi Venezuela trenger kapital, teknologi og markeder, samtidig som han etterlyste full åpenhet om kontraktsvilkårene og at ordningen må følge hydrokarbonloven. kilde 12

Det er derfor rimelig å si at en fremtidig valgt regjering kan ønske å reforhandle eller prøve avtalens gyldighet. Det går lenger enn dokumentasjonen å si at ingen demokratisk regjering ville støtte en avtale av denne typen.

NRK gjengir Gunsons vurdering om at Trump er ute etter å sanke stemmer i mellomvalget ved å hevde at oljeavtalen vil senke bensinprisene.

Den første delen er dokumentert: Det hvite hus markedsfører uttrykkelig avtalen som noe som skal bidra til lavere bensinpriser, og sier at olje til produksjonskost skal nå markedet innen utgangen av året. kilde 7

Hvor raskt Venezuela-avtalen i seg selv kan få stor prisvirkning er mer usikkert. Energiminister Chris Wright sa at nye investeringer kan mer enn doble venezuelansk produksjon «i løpet av de neste årene», og at økt oljeproduksjon vil gi press nedover på oljeprisene. Samtidig sa han at den viktigste flaskehalsen for amerikanske bensin- og dieselpriser på kort sikt er raffineringskapasitet, og knyttet forventet prisfall de nærmeste ukene til endringer i reguleringen av raffinerier. kilde 13

Det er naturlig at bensinpriser er politisk relevante før et mellomvalg, men Gunsons utsagn om Trumps motiv er analyse, ikke en opplysning Bastant kan fastslå som sann eller usann.

NRK skriver at Venezuela har verdens største oljereserver, at produksjonen har falt kraftig fra mer enn tre millioner fat daglig på slutten av 1990-tallet, og at korrupsjon, manglende investeringer og amerikanske sanksjoner har bidratt.

EIA oppga for 2023 rundt 303 milliarder fat påviste reserver, størst i verden på det tidspunktet. EIA beskriver myndighetsstyring og svak reinvestering, mangel på kvalifisert personell, økonomisk krise og internasjonale sanksjoner som viktige forhold bak sektorens problemer. Produksjonen i 2023 var 742.000 fat daglig, 70 prosent lavere enn i 2013. De omfattende amerikanske sanksjonene mot PDVSA kom i januar 2019, altså etter at produksjonsfallet hadde pågått i flere år. kilde 14

Reuters oppga i september 2026 at produksjonen hadde ligget rundt 1,1–1,2 millioner fat daglig de siste månedene, fortsatt langt under toppen på over tre millioner fat daglig på slutten av 1990-tallet. kilde 13

Tallene støtter også NRKs omtale av 65 milliarder fat som «om lag en femtedel» av landets reserver: sammenholdt med EIAs 303 milliarder fat tilsvarer det omtrent 21 prosent. Dette er en Bastant-beregning basert på de to kildetallene. kilde 1 kilde 14