Klimaendringer, skogbranner og «eksistensiell trussel»

Hvorfor sentralt: Karakteristikken «klimafornektelse» er kronikkens hovedramme og står også i ingressen.

Kronikken viser blant annet til at Tor Mikkel Wara mener «klimakrisen ikke er en eksistensiell trussel», og skriver at dette «ligner jo klimafornektelse».

Wara utdypet standpunktet i et debattinnlegg tidligere samme måned. Der bestrider han ikke at klimaendringer har konsekvenser. Han omtaler blant annet virkninger for natur og helse som relevante, men mener konsekvensene ofte overdrives og konkluderer med at klimaendringer ikke er en eksistensiell trussel kilde 1.

Forskningen bruker samtidig bredere kategorier enn bare benektelse av at oppvarming skjer. En fagfellevurdert studie av klimakontrære påstander deler dem blant annet inn i at klimaendringene ikke skjer, at mennesker ikke forårsaker dem, at konsekvensene ikke er alvorlige, at løsningene ikke virker og at klimaforskningen ikke er pålitelig kilde 2.

Studien klassifiserer ikke Wara, og forfatterne understreker at ikke alle påstander som inngår i taksonomien nødvendigvis er i strid med den faglige hovedstrømmen. Kronikkens bruk av «klimafornektelse» er derfor en karakteristikk av Waras standpunkt, ikke noe som følger entydig av det siterte utsagnet.

Hvorfor sentralt: Koblingen mellom klimaendringer og sommerens konkrete branner er et hovedpremiss for kronikkens argumentasjon.

Kronikken skriver etter omtalen av brannen ved Drammen at «forskningen er helt tydelig» og at mer global oppvarming fører til «flere storbranner som denne».

IPCC konkluderer med høy sikkerhet med at forholdene som fremmer brann har økt i Europa, særlig i Sør-Europa og Vest- og Sentral-Europa. Risikoen ventes også å øke videre med oppvarmingen kilde 3.

Men IPCC skiller mellom brannfare og hvor mange branner som faktisk oppstår eller hvor stort areal som brenner. I Sør-Europa har brent areal, med unntak av Portugal, hatt en svakt fallende trend siden 1980 til tross for økende brannrisiko. IPCC peker blant annet på økt brannhåndtering, og beskriver fremskrivninger av antall og størrelse på faktiske skogbranner som mer usikre kilde 3.

De fleste branner i store deler av Europa antennes dessuten av mennesker. Klima og vær påvirker i stor grad hvor lett en brann sprer og intensiveres, men er ikke alene avgjørende for om en brann oppstår kilde 3.

For brannen ved Drammen var mer enn 100 boliger ødelagt, og sterke vinder bidro til spredningen. Reuters opplyste samtidig at brannårsaken fortsatt var ukjent kilde 4. Bastant har ikke funnet en attribusjonsanalyse som fastslår hvilken rolle menneskeskapte klimaendringer hadde i akkurat denne brannen.

Det generelle premisset om at oppvarming øker brannrisikoen er dermed godt dokumentert. Formuleringen om at mer oppvarming direkte fører til «flere storbranner som denne» går lenger enn dette grunnlaget alene viser.

Hvorfor sentralt: Påstanden brukes direkte som motargument mot Waras avvisning av betegnelsen «eksistensiell trussel».

WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus sa i en tale i 2025 at han ville gjøre tre poenger om «the existential threat of climate change» kilde 5.

FNs generalsekretær António Guterres uttalte i 2018 om klimaendringer at verden står overfor en «direct existential threat» kilde 6.

I en felles uttalelse fra Verdensbankens president og IMFs administrerende direktør i 2023 omtales «the existential threat of climate change» kilde 7.

EUs klimalov bruker også uttrykket direkte: Fortalen omtaler «the existential threat posed by climate change» kilde 8.

ICJ formulerte seg litt annerledes. I den rådgivende uttalelsen om staters klimaforpliktelser skrev domstolen at saken gjelder «an existential problem of planetary proportions» som truer alle livsformer og planetens helse kilde 9.

Kronikken komprimerer dermed litt forskjellig språkbruk til «eksistensiell trussel», men det sentrale poenget om at alle fem har brukt eksistensielt språk om klimaendringene er dokumentert.

Hvorfor sentralt: Kronikken går her fra dokumentert språkbruk hos institusjoner til å tilskrive det samme standpunktet til forskningsmiljøet samlet.

Setningen står umiddelbart etter opplistingen av WHO, FN, ICJ, Verdensbanken og EU. En nærliggende lesning er derfor at «et samlet forskningsmiljø» også er enig i at klimakrisen er en eksistensiell trussel.

IPCC er tydelig på det underliggende klimafaglige bildet. Menneskelig aktivitet har utvetydig forårsaket global oppvarming, og menneskeskapte klimaendringer har allerede ført til omfattende skadevirkninger og økende risiko kilde 19.

Det er likevel ikke det samme som en etablert konsensus om uttrykket «eksistensiell trussel». En fagartikkel i Climatic Change som særskilt undersøker eksistensiell klimarisiko, beskriver denne ytterste delen av risikospekteret som dårlig definert og analysert. Forfatterne skriver uttrykkelig at «existential risk» ikke er et begrep eller en fortelling som er bredt tatt i bruk eller videreutviklet av klimaforskningsmiljøet kilde 10.

Begrepet kan dessuten beskrive risiko på svært forskjellige nivåer. Artikkelen skiller mellom eksistensiell risiko for enkeltpersoner, lokalsamfunn, stater og menneskeheten som helhet. Den viser også til at IPCC bruker eksistensielt språk blant annet om havnivåstigning for små øystater og lavtliggende kystområder. En risiko kan dermed være eksistensiell for et samfunn uten å være en trussel mot menneskehetens fortsatte eksistens kilde 10.

Bastant finner derfor sterk dokumentasjon for alvorlig og økende klimarisiko, men ikke for den mer spesifikke påstanden om at et samlet forskningsmiljø deler én generell vurdering av klimaendringer som en eksistensiell trussel.

Reuters' opptak fra 27. juli viser Macron beskrive skogbrannsituasjonen som «the most severe we have ever recorded» og «the toughest since the Second World War» kilde 17.

Han snakket konkret om den ekstraordinære skogbrannsituasjonen, ikke om at Frankrike generelt sto i sin verste samfunnskrise siden krigen. Kronikkens formulering står imidlertid i et avsnitt om skogbrannene, slik at hovedinnholdet i gjengivelsen er dekkende.

Kronikken skriver at godt over 1000 kvadratkilometer hadde brent i Frankrike. Den franske regjeringen oppga 27. juli nær 116 000 hektar, tilsvarende rundt 1160 kvadratkilometer kilde 11.

Den samme kilden oppga 42 000 hektar berørt i storbrannen ved Saumos og Cap-Ferret utenfor Bordeaux og 220 000 evakuerte. Associated Press beskrev det brente området som omtrent fire ganger Paris og anslo at rundt 330 000 mennesker samlet var drevet på flukt i Frankrike og Spania kilde 15.

Den spanske regjeringen oppga 26. juli at 32 store skogbranner var registrert så langt i året og at mer enn 150 000 hektar var berørt kilde 13. Regjeringen hadde tidligere bekreftet at 13 mennesker døde i brannen ved Los Gallardos kilde 14.

På Kreta oppga regionale myndigheter et anslag på rundt 8 000 evakuerte. Euronews presiserte at dette var et foreløpig estimat og ikke et endelig antall kilde 16. Kronikkens «over 8000» er derfor mer presist enn dokumentasjonen som var tilgjengelig ga grunnlag for, men avviket endrer ikke hovedbildet.

Kronikken omtaler først storbrannen utenfor Bordeaux og fortsetter: «Brannvesenet har fremdeles ikke slukket hele brannen, og to brannmenn har mistet livet.»

Den store brannen ved Saumos og Cap-Ferret som omtales i avsnittet startet 22. juli, ifølge den franske regjeringen kilde 11.

De to brannfolkene døde derimot 21. juli i en separat skogbrann ved Bordeaux-Mérignac lufthavn. Prefekturet i Gironde opplyste at de mistet livet under innsats mot denne brannen kilde 12.

Dødsfallene er altså reelle og skjedde i samme region under den alvorlige brannperioden, men de skjedde ikke i storbrannen som setningen naturlig kan leses som en fortsettelse av.

Kronikken skriver først at Spania så langt i 2026 hadde vært rammet av 32 store skogbranner, nevner deretter at én av dem krevde 13 menneskeliv og fortsetter med «Det er mer enn det som noen gang er målt».

Bastant tolker «det» som en henvisning til antallet store skogbranner. Dersom forfatteren sikter til noe annet, fremgår det ikke tydelig av formuleringen.

Tallet 32 for 2026 er dokumentert av den spanske regjeringen kilde 13.

Men en offisiell oversikt fra det spanske miljødepartementet, publisert året før kronikken, sammenligner brannsesongene på samme tidspunkt. Den viser at Spania allerede innen 20. juli 2022 hadde registrert 32 store skogbranner, definert som branner over 500 hektar kilde 18.

2026-tallet på 32 per 26. juli var dermed ikke høyere enn alt som tidligere var registrert på dette tidspunktet i brannsesongen. Under denne naturlige tolkningen er rekordpåstanden feil.

Kronikken skriver at sommeren viser behovet for å kutte utslipp og viser til fortsatt forbrenning av kull, olje og gass.

IPCC konkluderer med at menneskelig aktivitet, hovedsakelig gjennom utslipp av klimagasser, utvetydig har forårsaket global oppvarming kilde 19.

IPCC konkluderer også med at alle modellerte forløp som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader med ingen eller begrenset overskridelse, og forløp som begrenser den til 2 grader, innebærer raske og dype reduksjoner i klimagassutslipp i alle sektorer dette tiåret. Å begrense menneskeskapt oppvarming krever netto null CO₂-utslipp kilde 19.

Dette dokumenterer det generelle premisset om behovet for utslippskutt. Formuleringen «vi vet hva som må gjøres» bør likevel ikke forstås som at klimaforskningen bestemmer én bestemt norsk skatte-, energi-, transport- eller petroleumspolitikk. Valg og fordeling av konkrete virkemidler innebærer også økonomiske og politiske avveininger.