Hvor godt dokumenterer Nettavisen kritikken av Trumps «skryteliste»?

Nettavisen går konkret inn i bare noen av punktene før artikkelen bruker vurderingen som beskrivelse av hele listen.

Bastant har derfor gjort en bred kontroll av resten av listen for å se om generaliseringen står seg. Mønsteret er blandet. Flere tall- og effektpåstander har åpenbare problemer eller trenger viktige avgrensninger. Samtidig finnes det også punkter som i hovedsak beskriver reelle handlinger eller observerbare forhold. Men hvor mange som skal regnes som «overdrivelser», avhenger av hvordan begrepet defineres. Nettavisen viser verken en gjennomgang av alle 25 eller kriteriene bak formuleringen «de aller fleste».

Det tydeligste eksemplet er punkt 25:

«Made English the Official Language of the United States.»

Trump undertegnet 1. mars 2025 presidentordren Designating English as the Official Language of The United States. Den operative bestemmelsen sier direkte: «English is the official language of the United States.» Kilde 11

Ordren pålegger ikke føderale etater å slutte med dokumenter eller tjenester på andre språk. Men Trumps punkt sier heller ikke det. Som beskrivelse av handlingen han gjennomførte, ligger punktet svært nær ordlyden i selve presidentordren.

Andre deler av listen har også en dokumenterbar kjerne. Laken Riley Act ble lov 29. januar 2025. Kilde 12

Det betyr ikke at listen som helhet er presis. Men ordet «ingen» gjør Nettavisens formulering absolutt, og da er ett klart moteksempel tilstrekkelig til at den ikke kan opprettholdes.

Trump oppgir på listen at han har «secured commitments for $19.2 trillion dollars of new investment in the United States».

Bare ti dager før Nettavisens artikkel publiserte Det hvite hus en egen oversikt over administrasjonens resultater. Der var tallet mer enn 11 billioner dollar i nye amerikanske investeringer. Kilde 5

Også dette lavere tallet må leses med forsiktighet. Oversikten blander selskapers flerårige investeringsplaner med utenlandske løfter, og enkelte beløp omfatter bredere økonomisk samarbeid fremfor penger som allerede er investert i USA.

FactCheck.org gjennomgikk 20-billionerspåstanden etter republikanernes landsmøte i september og fant at Det hvite hus ikke hadde dokumentert spranget fra sin egen lavere oversikt. Kilde 6

Nettavisen har derfor godt grunnlag for å skrive at 19,2-billionerstallet ikke går opp. Løkkes videre formulering om at Trump «bare slenger ut» tallet er en tolkning av hvordan presidenten kom frem til tallet, ikke noe tallgrunnlaget i seg selv kan dokumentere.

Nettavisen gjengir først punktet som «prisforskjeller på 300, 400, 500 og 600 prosent». Deretter sier Løkke:

«300 til 600 prosent lavere legemiddelpriser. Det er vanskelig å få mer enn 100 prosent nedgang.»

Matematikken i den siste setningen er riktig. En pris kan ikke reduseres med mer enn 100 prosent uten å bli negativ.

Men på Trumps 25-punktsliste står det «price differences», ikke at prisene skal ha falt med 300–600 prosent.

Forskjellen er reell. Hvis et legemiddel koster 700 dollar i USA og 100 dollar i et annet land, er den amerikanske prisen 600 prosent høyere. En reduksjon fra 700 til 100 dollar er derimot omtrent 86 prosent.

Trump-administrasjonen har faktisk inngått Most Favored Nation-avtaler med 26 legemiddelprodusenter. Kilde 7

Det betyr ikke at størrelsesordenen på Trumps liste gir et godt bilde av hva amerikanere generelt betaler. FactCheck.org fant at «300–600 prosent» ser ut til å være sammenligninger mellom enkelte amerikanske listepriser og lavere priser, ikke en tilsvarende reduksjon i de samlede legemiddelutgiftene. Prisindeksen for reseptbelagte legemidler falt 3,1 prosent fra juli 2025 til juli 2026, og flere forhold enn Trump-avtalene kan ha bidratt. Kilde 6

Nettavisen peker dermed på et reelt problem med størrelsesordenen og inntrykket Trump skaper, men den konkrete matematiske tilbakevisningen bygger på at «prisforskjell» først blir gjort om til «prisreduksjon».

Nettavisen skriver:

«Trump skriver også at han har utslettet Irans atomprogram.»

Det er ikke helt formuleringen på listen. Der står det at USA har «obliterated Iran’s nuclear enrichment capacity» – altså atomprogrammets anrikningskapasitet – gjennom Operation Midnight Hammer og Operation Epic Fury.

Forskjellen betyr noe. Et atomprogram omfatter mer enn operative anrikningsanlegg: blant annet lagret anriket uran, teknisk kunnskap, forskning og annen infrastruktur.

Den snevrere påstanden er heller ikke uten dokumentasjon. Da USAs etterretningssjef Tulsi Gabbard la frem etterretningsfellesskapets årlige trusselvurdering i mars 2026, sa hun at Operation Midnight Hammer hadde «obliterated» Irans anrikningsprogram, at de underjordiske anleggene var stengt, og at amerikansk etterretning på det tidspunktet ikke hadde sett gjenoppbygging av anrikningskapasiteten. Kilde 8

Det er en offisiell amerikansk etterretningsvurdering, ikke uavhengig verifikasjon. Innen september var usikkerheten fortsatt betydelig. Reuters rapporterte dagen før Nettavisens artikkel at eksperter vurderte anrikningskapasiteten som kraftig redusert, men ikke dokumentert permanent eliminert, og at Iran fortsatt hadde en beholdning av høyanriket uran som internasjonale inspektører ikke kunne gjøre fullstendig rede for. Kilde 9

Den siste delen av Trump-punktet – at operasjonene dermed skal sikre at Iran aldri får et atomvåpen – kan uansett ikke dokumenteres som et faktum om fremtiden.

Løkke viser til at USA fortsatt er i krig med Iran som grunn til å betvile atom-påstanden. Den pågående krigen er relevant bakgrunn, men den viser ikke i seg selv hvor mye av anrikningskapasiteten som er ødelagt.

Nettavisens skepsis har derfor et reelt grunnlag. Men artikkelen gjør først påstanden bredere enn originalen og utelater at den snevrere formuleringen faktisk hadde eksplisitt støtte fra USAs etterretningsfellesskap.

Tre dager før Nettavisen publiserte artikkelen kunngjorde Department of Homeland Security og Customs and Border Protection 16 måneder på rad med «zero releases at the border». Kilde 4

Den samme meldingen viser hvorfor dette ikke betyr null ulovlige grensepasseringer.

Border Patrol pågrep 8.870 personer ved sørvestgrensen i august og 10.939 personer nasjonalt. Tallene var svært lave historisk, men ikke null.

«Zero releases» viser til at Border Patrol ikke løslot personer inn i USA etter at de var pågrepet. Trump formulerer dette på listen som «ZERO illegal aliens admitted to the United States».

Nettavisen har dermed godt grunnlag for å avvise en naturlig lesning der utsagnet betyr at ingen har krysset grensen ulovlig.

Den andre delen – «the most secure border in history» – er vanskeligere å kontrollere bokstavelig fordi «sikrest» ikke har én standardisert statistisk definisjon. Men dersom grensepågripelser brukes som mål, er dagens nivå historisk lavt.

Trump har gjennom 2025 og 2026 regnet blant annet India–Pakistan, Kambodsja–Thailand, Armenia–Aserbajdsjan, Rwanda–DR Kongo, Israel–Iran, Gaza, Serbia–Kosovo og Egypt–Etiopia blant konfliktene han hevder å ha avsluttet.

Det finnes reelle resultater her. Uavhengige gjennomganger har kreditert Trump-administrasjonen med en betydelig rolle i flere våpenhviler og diplomatiske avtaler. Men de åtte eksemplene er ikke åtte likeartede «raging wars». Kilde 10

Egypt og Etiopia hadde en alvorlig konflikt om Nil-dammen, men ikke en pågående krig som Trump avsluttet. Det samme gjelder i stor grad Serbia og Kosovo i perioden administrasjonen viser til. I andre tilfeller har avtalene ikke ført til en varig avslutning av kamphandlingene.

FactCheck.org fant at Trump hadde en vesentlig rolle i å stanse kampene i flere av konfliktene, men også at listen inkluderer internasjonale uenigheter som ikke var kriger og kamper som senere fortsatte. Kilde 10

Det siste er særlig tydelig for Iran. Krigen mellom USA og Iran pågikk fortsatt da Nettavisen publiserte saken 19. september. Kilde 9

Løkkes formulering om en «sannhet med store modifikasjoner» har derfor godt faktisk grunnlag.