400 millioner til E-tjenesten: budsjettet og trusselbildet bak satsingen

Hvorfor sentralt: Sammenligningsgrunnlaget avgjør hvordan størrelsen på satsingen skal forstås.

Aftenposten omtaler et varslet forslag for neste år, altså 2027. Stortingets salderte budsjett – budsjettet slik det opprinnelig ble vedtatt – gir Etterretningstjenesten 4 838 629 000 kroner for 2026. kilde 1 Saldert budsjett for 2025 var 4 299 296 000 kroner. «Fjorårsbudsjettet» kan vise til budsjettet som ble lagt frem året før, men bør ikke leses som budsjettåret 2025. kilde 2

Som en størrelsessammenligning tilsvarer 400 millioner omtrent 8,3 prosent av saldert 2026-budsjett: 400 millioner delt på 4 838,629 millioner, multiplisert med 100. Dette er Bastants beregning, ikke en bekreftet prosentvis økning i tjenestens kjøpekraft. Revidert-budsjettforslaget inneholder dessuten en teknisk reduksjon på 1,776 millioner, til 4 836,853 millioner kroner; det er ikke samme budsjettversjon som saldert budsjett. kilde 3

I budsjettforslaget for 2026 var samlet økning 539,3 millioner, mens selve styrkingen var 438,2 millioner og resten tekniske endringer. kilde 2 Tilsvarende spesifikasjon av de varslede 400 millionene for 2027 er ikke dokumentert i materialet Bastant har funnet. Vi fastslår derfor verken endelig budsjettramme eller prisjustert vekst. Originalen er allerede tydelig på at dette er regjeringens budsjettlekkasje.

Hvorfor sentralt: Russlands økonomiske utholdenhet er et viktig premiss for artikkelens trusselbilde.

I Fokus 2026 vurderer Etterretningstjenesten at militær produksjon og rekruttering trekker ressurser fra andre sektorer. Rapporten beskriver økonomien som svært sårbar og advarer om manipulerte økonomiske data. Det støtter alvoret i Sandviks beskrivelse, men er en etterretningsvurdering med begrenset innsyn i datagrunnlaget. kilde 4

Finlands Banks forskningsinstitutt BOFIT beskriver 24. september en svak, men sammensatt utvikling: Investeringene falt 10 prosent i første halvår mot samme periode året før. Samtidig vokste detaljhandelen rundt 5 prosent og forbrukertjenestene rundt 2 prosent i juli mot juli året før. BOFIT peker også på at ferdigstilling av store prosjekter etter flere år med høy investeringsvekst bidrar til investeringsfallet. kilde 5

Tallene gir ikke et fullstendig, uavhengig mål på siviløkonomien og opphever ikke bekymringen for russisk statistikk. De viser likevel hvorfor det er mer presist å beskrive hvilke sektorer som svekkes enn å behandle siviløkonomien som én sammenbrutt størrelse. Krigsøkonomi betyr her at krigen prioriteres i ressursbruken, ikke at all sivil produksjon har opphørt.

Påstanden om situasjonen etter en fredsavtale er en prognose. Finsk militær etterretning forventer at forsvarsutgiftene fortsatt vil dominere statens utgifter etter krigen, men vurderer også at Russland kan finansiere krigen i overskuelig fremtid. Økonomiske problemer er derfor ikke det samme som bortfall av militær evne. kilde 6

SVT publiserte 10. juni 2026 en undersøkelse med NRK, DR og Delfi, basert på satellittbilder fra Planet Labs og intervjuer. Den beskriver blant annet nye militærboliger ved Petsamo nær Norge, en ny militærby ved Petrozavodsk og nye bygninger ved Kandalaksja nær Finland. Dette gir konkret støtte til påstanden om infrastruktur. Bastant har kontrollert den publiserte undersøkelsen, ikke selv analysert råbildene. kilde 7

Fokus 2026 beskriver utvidede avdelinger på Kola og et nytt armékorps for Karelia. Ved rapportens utgivelse hadde økningen ennå ikke materialisert seg i norske nærområder; avdelinger deltok i Ukraina og kunne senere overføres. Rapporten presiserer at hele strukturen ikke nødvendigvis blir fullt oppsatt. kilde 4

Bygging og bemanning må dermed holdes fra hverandre. Dette er også forenlig med Sandviks formulering om å ta imot soldater senere. Artikkelen sier ikke at utbyggingen allerede er en ferdig bemannet angrepsstyrke.

Statsminister Støre beskrev i januar 2026 samarbeid med USA om etterretning på russisk militær aktivitet i nord. Det dokumenterer regjeringens beskrivelse av samarbeidet, men er ikke en uavhengig vurdering av verdien. kilde 8

Natos generalsekretær Mark Rutte fremhevet under besøket i Norge i mai 2025 den langvarige norske kunnskapen om Russland og betydningen av denne for alliansens arbeid i nord. Det støtter at bidraget verdsettes også på alliert side. kilde 9

Ingen av disse kildene rangerer etterretning mot alle andre norske bidrag. Bastant har derfor grunnlag for å omtale rollen som viktig, men ikke for å fastslå superlativet som et målt forhold eller verdsette det graderte informasjonsbyttet.